Sponheims garanti for uklar

av | 23. august 2009 kl. 04.53 | 11 kommentarer

Venstre og partileder Lars Sponheim har gjentatt og presisert garantien han kom med om ikke å delta i regjering med FrP, eller støtte en regjering der FrP er med. Men garantien er fortsatt for uklar.

Venstre og Lars Sponheim er opptatt av å vise ikke-sosialistiske velgere at det finnes et regjeringsalternativ til Jens Stoltenberg som ikke hviler på støtte fra FrP.

Når det såes tvil om hvor ekte denne garantien er, skal Venstre ha ros for å forsøke å gjøre garantien enda mer tydelig. Det er bare så synd at det ikke er tydelig nok.

La det først være klart hva Venstre garanterer:

1. Venstre vil ikke delta i en regjering der FrP er med.
2. Venstre vil ikke bidra til å få en slik regjering på benene.
3. Venstre er klare til å felle en slik regjering på politisk grunnlag.

Garantien er hentet fra partileder Sponheims blogg.

Grunnen til at dette kommer opp nå er en artikkel i Klassekampen, som er plukket opp av andre aviser. Derfor har Venstre sett seg nødt til å imøtegå påstandene i Klassekampen.

Garantien for uklar
Både på Oppviglerbloggen og her på Liberaleren har jeg tidligere skrevet at Venstre er for uklare i dette spørsmålet.

La meg kort repetere: Det blir ikke-sosialistisk flertall ved valget 14.september. FrP alene blir større enn Høyre/Venstre/KrF tilsammen. Siv Jensen erklærer at FrP komer til å danne mindretallsregjering (alene eller sammen med Høyre).

Så langt er alt normalt, og i tråd med norsk parlamentarisme. Normalen er regjeringer i mindretall, som må finne flertall i Stortinget fra sak til sak.

Men: Repetisjonen over er det som skjer før regjeringen er dannet. Siv Jensen har altså ikke presentert noen ministerliste for Kongen. La oss se hva som skjer efter at Siv Jensen har kommet me sin erklæring om å danne regjering.

Pkt. 1 over er grei: Venstre kommer ikke til å delta i en regjering med FrP. Men hva betyr det å «ikke bidra til dannelsen» av en slik regjering? Norske regjeringer trenger ikke støtte fra et flertall i Stortinget. Det holder altså at Jens taper valget, og at FrP blir større enn de tre andre ikke-sosialistiske regjeringspartiene. Det store spørsmålet er hvordan punkt 2 i garantien skal forstås. En sak er at Venstre ikke støtter en FrP-regjering. Det er helt vanlig, og heller ikke behov for. Noe helt annet er å hindre at en regjering blir til. Hvordan gjør man det? Ved å gi sin støtte til at et eller flere andre partier danner regjering.

Aktiv støtte til annen regjering
I dét øyeblikket Siv Jensen sier at hun vil danne regjering kan Lars Sponheim si at «Venstre vil heller at Jens Stoltenberg danner regjering.» Hvis AP, SP og SV sier det samme vil det høyst sannsynlig være flertall for en mindretallsregjering av Ap.

Sponheim har ikke sagt at det er dette som kommer til å skje. Han viser ikke alle kortene, selv om det ikke er langt unna. For i pkt. 3 sier han at Venstre vil felle en FrP-regjering «på politisk grunnlag». Det må bety det samme som at hvis det dannes en FrP-regjering efter valget vil Venstre fremme mistillitsforslag på denne regjeringens tiltredelseserklæring. Det samme skjedde med regjeringen Hornsrud i 1928 og regjeringen Lyng i 1963. Begge regjeringen ble felt og rakk bare å regjere i hhv. 2 og 4 uker.

Efter Venstres siste klargjøring vet vi at en regjeringen Jensen vil bli forsøkt felt når den møter Stortinget første gang. Det vi fortsatt ikke vet, er om en regjeringen Jensen i det hele tatt blir dannet.

Vil unngå å overflødiggjøre Venstre
Hvis Sponheim kommer med den erklæringen som Liberaleren flere ganger har efterlyst vil han samtidig gjøre Venstre overflødig. De som vil ha en ikke-sosialistisk regjering kan like gjerne stemme Høyre og FrP. De som vil ha en ren Ap-regjering kan like gjerne stemme direkte på Ap. Problemet er at disse velgerne ikke vet om de da bidrar til fortsatt rødgrønt flertall. For da får de SV og SP med på kjøpet.

Jeg tror at uansett hvor hardt Venstre og Sponheim blir kjørt på om de vil peke på en annen statsministerkandidat, så får vi ikke noe svar i valgkampen. En bekreftelse vil nemlig gjøre Venstre overflødig, og en gang for alle torpedere Venstres offisielle regjeringsalternativ; en regjering av Høyre, Venstre og KrF.

Vi velgere må derfor fortsatt leve i uvisse om en stemme til Venstre betyr en passiv aksept av en FrP-regjerings dannelse, eller om denne regjeringsdannelsen aktivt hindres ved at en ren Ap-regjering støttes isteden.

Venstre kan ikke samtidig sutre over at H åpner for å regjere med FrP når man ikke selv er villig til å fortelle om man vil la Jens Stoltenberg fortsette i regjeringskontorene efter valget.

Venstre og Lars Sponheim spiller høyt.


Kommentarer

  1. Eirik Romstad | 23. august 2009 kl 07.44

    Per Aage Pleym Christensen sin konklusjon om ikke å stemme Venstre blir fullstendig feil for velgere som tenker på følgende måte:

    (1) De ønsker ikke ei regjering med FrP av ulike grunner (f.eks. innvandring, uansvarlig økonomisk politikk eller lite gjennomtenkt miljøpolitikk). Dette er saker som får umiddelbar virkning på det norske samfunnet.

    (2) Ap ligger nært opp til den økonomiske politikken til H/KrF/V og dels Sp på mange vesentlige områder.

    (3) Man ønsker mindre statlig styring og enklere og meir tilpassa regelverk for næringslivet enn det Ap står for, spesielt viss de regjerer sammen med SV.

    (4) De er skeptiske til Ap bl.a. fordi Ap har lett for å akseptere overvåkning og inngrep i privatlivet, at Ap har lett for å ty til statlig eierskap og uthuling av private eiendomsretter, og at Ap ensretter skole- og kulturpolitikken. Dette er saker av meir prinsippiel og langsiktig natur.

    Ved å stemme Venstre unngår man FrP i regjering (med de negative umiddelbare virkningene det vil ha). Samtidig får man en økonomisk politikk der hovedlinjene blir støtta av alle parti bortsett fra FrP og SV/Rv. Venstre vil dessuten presse ei eventuell Ap-dominert regjering på næringsliv, private rettigheter, skole- og kulturpolitikken.

    Og får de fire partia H/KrF/V/Sp mange nok stemmer så kan man også legge grunnlaget for ei sentrum/høyre mindretallsregjering. Også her er Venstre å stole på fordi Venstre ikke vil bevege seg så langt mot FrP som Høyre vil.

  2. Rune | 23. august 2009 kl 08.10

    Venstre faller mellom to stoler. Jeg kan ikke velge Venstre denne gang, da jeg ikke kan være 100% sikker på at de vil bidra til et regjeringsskifte.

    Dermed er det to alternativer for undertegnede igjen, Høyre eller Fremskrittspartiet. De to partiene er i alle fall trygge garantister for en manøvrering bort fra rødgrønn.

  3. JILL WHITE FANEBUST | 23. august 2009 kl 08.20

    Lars Sponheim ville ikke takket nei
    til en ministerstilling.

    JILL

  4. Eirik Romstad | 23. august 2009 kl 10.00

    Problemstillinga til Rune blir spesielt relevant under følgende forutsetninger om valget:

    (a) Det blir borgerlig fleirtall på Stortinget når alle de borgerlige partia reknes med.

    (b) FrP gjør et bra valg, mens H/KrF/V får redusert antallet plasser de har i Stortinget.

    Under slike forhold vil ei eventuell borgerlig regjering bli dominert av FrP med det følgene det har. For mange av oss er det verre med ei slik regjering enn ei regjering der Ap dominerer. Og da er valget enkelt. Venstre på «vippen» er en garantist mot at FrP kommer i regjering og en pådriver for at Ap ikke kan legge like stor vekt på statlig styring og sentralisering som de gjør under dagens parlamentariske situasjon.

    Et sterkt valg for H/KrF/V setter imidlertid også FrP i en vanskelig situasjon: skal de støtte ei regjering med H/KrF/V som på noen områder vil føre en politikk som ligger nærmere opp mot det velgerne deres ønsker, eller skal de «furte» og sørge for at Ap fortsatt blir sittende i regjering?

    FrP har mao. også et ansvar for at det blir regjeringsskifte. Følger man logikken til Rune så er det minst like «farlig» å stemme FrP som Venstre.

  5. Bjørn Smestad | 23. august 2009 kl 10.46

    Sponheim har vært veldig tydelig i denne saken, men avkreves hele tiden stadig nye svar på hypotetiske spørsmål.

    Det blir håpløst å skulle gå gjennom alle mulige hypotetiske situasjoner på forhånd og si hva man vil stemme. Man vet ikke før valget er over hva mandatfordelingen blir, og ut fra den vil Venstre primært prøve å få til en ikke-sosialistisk regjering som ikke inkluderer Fremskrittspartiet.

    Legg merke til at heller ikke de andre partilederne svarer fullt ut på slike hypotetiske spørsmål. Stoltenberg har ikke bekreftet at han vil vurdere en ren Ap-regjering hvis Ap gjør det bra og SV+Sp gjør det så dårlig at de vil ut av regjeringen. Sp har ikke svart på hvor lav oppslutning de kan tåle å ha og fortsatt sitte i regjeringen med Jens. SV har ikke svart på om de vil sitte i regjering hvis Ap går inn for oljeutvinning i nord. FrP har ikke svart på om de vil prioritere å fjerne den felles ekteskapsloven hvis de skal i forhandlinger med Høyre om regjeringsplattform. Og så videre.

    Det er et virvar av ubesvarte spørsmål – mens Sponheim (og Venstre) sin holdning til regjeringsspørsmålet er av de best belyste.

  6. Arthur | 23. august 2009 kl 15.29

    «Hvis Sponheim kommer med den erklæringen som Liberaleren flere ganger har efterlyst vil han samtidig gjøre Venstre overflødig.»

    Er det ikke derfor det heter «den tredje vei» eller noe? (Å stemme V)

  7. Pleym | 23. august 2009 kl 18.30

    Det er åpenbart av leserkommentarene at man ikke har forstått hvor min analyse kommer inn.

    Det rødgrønne flertallet er borte, Jens har gått av/blitt kastet, og FrP er større enn de tre partiene fra Bondevik II. Siv vil danne regjering. Vil Venstre – og KrF – se på at det skjer, eller vil de peke på Jens isteden? Dette spørsmålet stiller ikke journalistene.

    Men, i rettferdighetens navn: Situasjonen kan like gjerne bli omvendt: H/V/KrF blir større enn FrP. Da er det Siv som må svare på samme spm: Vil hun peke på Jens?

    Eirik Romstad tar feil når han tror at jeg med denne artikkelen mener man ikke skal stemme på Venstre.

    Som Romstad skriver i sitt andre innlegg, er det en rekke gode grunner til å stemm Venstre. Spesielt hvis man vil dra H inn mot sentrum, og unngå FrP i regjering. Det er jo nettopp slike velgere Sponheim vil appellere til. Så for å unngå den situasjonen jeg har beskrevet, må H, V og KrF klare å bli større tilsammen enn FrP.

    Det er rett og slett ikke korrekt når det hevdes at Jensen ikke får samme utfordring. Liberalerens artikkel nylig navngir tre partiledere allerede i overskriften; Jensen, Sponheim og Høybråten.

    Så lenge de tre partilederne ikke svarer på spørsmålet Liberaleren – men ikke msm-media – stiller, vet vi ikke om en stemme til disse tre partiene i siste instans blir en stemme til en Ap-regjering.

  8. - O. | 23. august 2009 kl 20.54

    Vel, nå mener jeg ikke at V sutrer, men vil gjerne påpeke at det er naturlig at et parti sier hva som er deres førstevalg i regjering – og det har ikke H gjort. Det de kunne ha gjort var å gjøre som KrF og V gjorde i -01; erklære at deres førstevalg var den regjeringen de hadde sist, men at de forbeholdt seg retten til å gå til høyre for å danne regjering om førstevalget var uaktuelt. Men så lenge de ikke gjør det lekker de i BEGGE retninger – gjerne for meg.

  9. Pleym | 23. august 2009 kl 21.04

    Bare tull, O.

    H stenger ikke dørene for noen.

    Men jeg er enig i at Høyre nå lekker i begge retninger. Og jeg skrev på Oppviglerbloggen at de som vil at H skal samarbeide i sentrum bør stemme V eller KrF, mens de som vil ha samarbeid med FrP like gjerne kan stemme direkte på FrP. Høyre svekker seg selv, men også regjeringsalternativet som V og KrF foretrekker.

  10. Atle Hagtun | 24. august 2009 kl 13.28

    Hypotesene som både Pleym og Klassekampen dyrker, avhenger av to forutsetninger (etter at de rødgrønne har mistet flertallet og Frp blitt større enn H/V/KrF): 1. At Stolteberg kaster kortene og peker på Frp. 2. At Frp danner regjering men lar være å føre Frp-politikk. Begge disse premissene burde jo analyseres noe nøyere, før man lager problem av at Venstre ikke vil finne en sak å felle Frp på. I så fall er det vel andre enn V som får problemer med velgerne. Klassekampen driver valgpropaganda og lyver. Pleym spekulerer litt for mye. Venstres holdning er klinkende klar, og dette er en helt unødvendig øvelse.

  11. Slik inntrer situasjonen Venstres leder nekter for at vil skje | Liberaleren | 25. august 2009 kl 23.21

    […] Sponheims garanti for uklar Kategori(er): Rikspolitikk, Valg, Valgkamp  […]

  • Dagens sitat

    A liberal is someone too poor to be a capitalist, and too rich to be a communist

    — Unknown
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter