Surrogati – forbudt i Norge, men ikke andre steder
Surrogati er forbudt i Norge. Men ikke andre steder. Statsråd Lysbakken vil ha slutt på at nordmenn gjør noe i utlandet som er forbudt i Norge. I vanlig norsk stil.
Nordmenn skal ikke være horekunder i utlandet. Man skal helst ikke spille poker, eller foreta seg andre ting som er forbudt her i Norge. Selv om det er tillatt i andre land. Slik tenker formynderne og byråkratene.
Flere ganger i det siste har media fortalt om nordmenn som har benyttet seg av såkalt surrogati, for eksempel i Inda. Og så har de strandet der, fordi deres barn ikke får norske identitetspapirer.
Nå vil barneminister Audun Lysbakken ifølge VG ha slutt på at indiske fertilitetsklinikker behandler nordmenn, selv om behandlingen er fullt ut lovlig i India. For norske byråkrater sliter med å finne lovhjemmel for at foreldrene kan ta med seg sine barn hjem til Norge når de er unnfanget utenlands på måter som er ulovlig i Norge. Da er det jo innlysende at istedenfor å skjære gjennom den gordiske byråkrat- og lovknuten i Norge så ber man andre land endre eget lovverk – eller slutte med å gjøre ting som er fullt ut lovlig.
Men hva er egentlig problemet med surrogati? Ifølge Surrogatiforeningen er lovverket utformet slik at det er den fødende kvinnen som kan defineres som mor. Så hvis en norsk kvinne får sitt egg befruktet utenfor livmoren og båret frem av en annen kvinne, er det ikke hennes barn. I Norge er det ikke tillatt hverken med eggdonasjon – eller å bære frem noen andres barn i egen livmor. Derimot inneholder ikke lovverket noe forbud mot å være foreldre via eggdonor eller surogati. Og derfor reiser norske statsborgere utenlands for å få hjelp til selve metoden. Problemet oppstår fordi en kvinne føder en annen kvinnes barn.
Så hva kan statsråden gjøre? Han kan fremme et lovforslag om at det er forbudt å bli for nordmenn å bli foreldre ved surrogatmetoden, og barn født via surrogati i utlandet vil ikke få innreisetilladelse til Norge, og heller ikke få norske identitetspapirer.
Eller han kan fortsette praksisen norske myndigheter har lagt seg på allerede; trenere sakene og ikke gi barn født ved surrogati norske ID-papirer. Dermed vil disse barnene strande permanent i utlandet, og det vil kanskje ha en preventiv effekt overfor andre nordmenn, par og enslige, som vurderer å bruke surrogati. Uten at han direkte forbyr noen å være foreldre. Han gjør det bare så vanskelig at folk lar være.
Oppførselen til norske myndigheter overfor de aktuelle familiene er uverdig. Å ikke klare å ordne opp i en byråkratisk og lovmessig floke skaper uholdbare situasjoner for de familiene det gjelder. Man bør ta inn over seg at det norske lovverket ikke holder følge med den teknologiske utviklingen eller selve virkeligheten.
Vil norske myndigheter legge ned forbud mot å være foreldre ved surrogati så får de være så ærlige at de fremmer selve lovforslaget. Slik at vi kan få en reell debatt om selve temaet – uten at saken havner på et byråkratisk sidespor der vi bare antydningsvis ser en flik av selve kjernen; hvordan skal man bli foreldre i et moderne, høyteknologisk samfunn?
Kommentarer
Skriv en kommentar
Støtt kampen mot DLD økonomisk!
Problemet i et litt større perspektiv er ikke at det fødes for få mennesker på kloden, men at det fødes for mange. Jeg synes blant annet derfor at det er greit at norske kvinner ikke skal kunne kjøpe seg surrogati, bare fordi de ikke kan (eller endog gidder) bli gravide.
Når noen fra naturens side ikke kan få egne barn, uansett grunn, så bør man la det være. Det er nok foreldreløse barn i verden, som tar til takke med norske foreldre.
Det er ikke en menneskerett å kunne få barn. Derimot bør det være en menneskerett for barn å kunne få en mor og en far. Intet lovverk bør innrettes slik at denne grunnleggende retten tapes for barnet.
Jeg applauderer hovedinnlegget. Bra skrevet.
Til Roger G.: Tror ikke det er mange nordmenn som “ikke gidder” lage barn, som benytter seg av suggogatmor. Jeg har ikke selv benyttet meg av dette, men kjenner noen som har det, og det ligger årevis med forsøk på å skaffe egne barn på lovlig måte, før man går til det skrittet at man drar utenlands for å benytte suffogat. Jeg er selv barnløs, og etter mange år med alle de komplikasjonene det har vært, så er det fristende å vurdere surrogat.
Jeg synes også det er en selvfølge at det er en menneskerett å skulle få egne barn. Dersom vi skal gjøre noe med overbefolkningen, så bør det heller legges restriksjoner på hvor mange barn hver familie skal kunne få. Men at en kvinne og en mann skulle ha rett til ett eget barn, bør være en selvfølge. Selv i overbefolkede kina ser de på det som en retthet. Hvorfor ikke i Norge også?
Roger G: Overbefolkning vil bli redusert som følge av økonomisk fremgang som gir folk råd til å sikre sin egen alderdom økonomisk fremfor ved å få mange barn (som skal forsørge en i alderdommen).
Og et rent prinsipielt spørsmål: Hvordan skal noen bestemme hvordan jeg skal få barn?
Til Linn: Takk for hyggelig tilbakemelding.
Til ditt prinsipielle spørsmål: Ingen skal bestemme hvordan du skal få barn, andre enn du selv. Jeg anbefaler deg å gjøre det sammen med en kjønnsmoden kvinne som gir sitt samtykke. Det finnes litteratur på fremgangsmåten. Husk imidlertid på at selv om forholdet til kvinnen ikke varer evig, så vil farskapet gjøre det.
Når det gjelder å få mange barn for å sikre egen alderdom økonomisk, så vil jeg tro dette ikke er av de mer fremtredende grunner blant de som bruker surrogatmor i India.
Nei, jeg tror heller ikke fattigdom driver folk fra Norge til bruk av surrogati. Men det var deg som nevnte overflod av barn. Overbefolkning er en utfordring, det er jeg helt enig i. Men man kan ikke tvinge folk til å adoptere andres barn fremfor å skaffe seg egne – enten på den ene eller andre måten.
Til hvem som skal bestemme hvordan du skal få barn: Det er jo nettopp hva Audun Lysbakken prøver på. Han prøver å forhindre at barnløse nordmenn skal kunne få barn ved hjelp av surrogati.
Linn skriver: “…ligger årevis med forsøk på å skaffe egne barn på lovlig måte…”
Barn er ikke noe man skaffer seg!!! Barn er noe man får om muligheten ligger til stede. Jeg er selv bestefar og kjenner gleden av å få barn og se de vokse opp, men samfunnet hat utviklet seg til at barn er blitt en del av en karriere, en tegn på vellykkethet. Dermed kan jeg forstå de presset som ligger på skuldrene hos de som av ulike årsaker ikke får barn.
Men å benytte seg av surrogati er en nesten pervertert vei til selvrealisering. Jeg er svært tilfreds med forbudet og støtter den europeiske forsøket på tilstramming. Jeg håper også norske myndigheter strammer kraftig til, gjerne så kraftig at de som allerede har benyttet seg av tilbudet i India også må oppfostre sine barn i det landet de har kjøpt barnet.
Har sjekket loven om statsborgerskap. Jeg har alltid trodd at du automatisk fikk norsk statsborger dersom du blir født av norsk mor. Men ihht § 4 i loven så gjelder det samme også om far er norsk. Det betyr at eventuelle problemer med å få norske identitetspapirer til barn av surrogatmor, skyldes at far ikke er norsk eller at han er ukjent (2 mødre ?). Det betyr igjen at det er fritt frem for deg, Pleym. Eggdonor vil imidlertid ikke ha rettigheter som mor etter norsk lov og må i så fall adoptere, men da snakker vi ikke om barnets rettigheter, vi snakker om eggdonorens.
Ellers vil jeg selvsagt ikke tvinge noen som helst til å adoptere andres barn. Skulle bare ønske det var like akseptabelt å IKKE få barn.
Det er ingen menneskerett å få barn…
Det å få barn er noe annet enn å få seg et hus, bil eller en hund. Det er noe som gjør at man tar ansvaret for et annet liv, elsker det betingelsesløst for resten av livet, påtar seg en oppgave med oppdragelse, kjærlighet og omsorg. Det er ikke noe man kjøper seg på samme måte som man handler andre ting. Til det er et barn for verdifullt.
Det finnes mange, mange barn jeg kunne gitt et bedre liv. Men disse barna er ikke for meg. Jeg får aldri ett eller flere av disse barna, uansett hvor mye jeg ønsker meg det. Uansett hvor gode intensjoner jeg har for dette barnet – så vil det aldri bli mitt. Det er ikke så mange barn til overs til utelnadsadopsjon, skjønner du. Og nei, fjernadopsjon blir ikke helt det samme – vi gjør nemlig det også.
I vårt tilfelle var surrogati den eneste måten vi kunne få barn på. Fra vi startet og til nå har det vært en lang vei – men en fin vei å gå. Aldri har det føltes feil eller vondt. Vi har levd med gode og flotte mennesker rundt oss, og vi har en vidunderlig kvinne som har vært “barnevakt” (hennes ord) for vårt barn. Hun bor riktignok i USA, så India blir fjernt for oss. Men uansett, diskuter surrogati som sak og sett det på en saklig dagsorden. Sånn som Lysbakken nå holder på, så er det ren brannslokning fra hans side.
Roger, til orientering: Jeg har to barn. Så det var ikke min syke mor jeg skrev om.
Jeg er helt enig i at det ikke er en menneskerett å få barn. Men jeg ser heller ikke hensikten i å forby folk å få barn når den teknologiske utviklingen gir mulighet til det. I mange tilfeller kan teknologien hjelpe biologien.
Jeg vil ikke begi meg ut på å spekulere i hvorfor folk vil ha barn. Jeg vil bare ønsket om å reprodusere seg ligger sterkt i mennesket.
Jeg skulle naturligvis gjerne se at det var like akseptert å ikke ha barn, som å ha barn. Jeg fordømmer hverken de som ikke vil ha barn, eller de som forsøker å få hjelp av teknologien til å få barn.
Roger G.
“Når noen fra naturens side ikke kan få egne barn, uansett grunn, så bør man la det være.”
Det er mange grunner til at noen ikke bør få barn. At man ikke “kan” av medisinske grunner bør ikke være det, når det er uproblematisk å unngå.
Dessuten må folk slutte å se på dette som utnytting av inderne, og at det er fattige som blir utnyttet av uetiske. Det er ikke slik at de henter jenter fra slummen, og lar dem være rugekasser. Dette er “rike” jenter, i middelklassen, som er friske og sunne, og uten økonomiske problem. De gjør det frivilig. Klart – de gjør det ikke av ren veldedighet, men det er ikke utnytting. Klinikkene er topp-notch, bedre utstyrt og mer kompetente enn en standard norsk fødestue, risikoen er forholdsvis lav og de får lønn.
Ser ikke at dette er et problem. Da er det verre at to som ikke klarer ta vare på seg selv får barn.
“…Uansett hvor gode intensjoner jeg har for dette barnet – så vil det aldri bli mitt….” skriver Mona Lisa.
Et barn blir aldri ditt! Min mor eier ikke meg og jeg eier ikke mine barn! Man har ikke rett på barn! Naturen kan være urettferdig å tildele oss roller i livet vi helst ville slippe, men slik er vi skapt eller blitt.
Prøverør eller annen hjelp til befruktning etter sykdom eller skade synes jeg er helt ok. Men bruk av surrugati er ute av alle proporsjoner. Forbudet mot slik handel skal være forbudt og bør strammes ende mere inn!
At noe er teknisk gjennomførbart betyr ikke at vi behøver å gjøre det. Det er helt sikkert mulig å klone seg selv, men vi bør ikke gjøre det.
Per Aage skrev “Jeg skulle naturligvis gjerne se at det var like akseptert å ikke ha barn, som å ha barn. Jeg fordømmer hverken de som ikke vil ha barn, eller de som forsøker å få hjelp av teknologien til å få barn.”
Takk. Alt for mange ser det ikke slik. De klarer i alle fall ikke å praktisere det.
Jeg er en av de som ikke kan få barn. Mine egg er ubrukelige. Jeg har mistet fem ganger. Mannen min nekter å adoptere. Han har to fra før og ser det hele på en annen måte. På fertilitetsklinikken ga de meg beskjed om å prøve surrogategg eller -mor. Det er slik at om man KAN bli gravid så får man ikke mer hjelp i Norge. Hva er vitsen med prøverør når utgangspunket er dårlige anlegg? Det sier seg selv.
Jeg kan bli gravid. Ja, jeg kommer til å miste igjen. Så jeg vil ikke blir gravid igjen.
Gode råd og tips er det mange av! Untatt fra småbarnsmødre. De ser på deg som om du er en spedalsk alien med demoniske trekk. Du blir kasteløs. Du blir umiddelbart fjernet fra lista over personer de ser i øynene. De ser over deg med avsky i munnvikene som om det smitter. De løfter nesa i været. Og snakker om f-ø-d-s-e-l-e-n. Helt til den dagen de blir alenemødre. Av en eller annen grunn jeg ennå ikke har skjønt blir jeg igjen godtatt. Blir spurt om å være barnevakt.
Selv venninner jeg har hatt i tjue år forandrer seg den dagen de bestemmer seg for å beholde barnet. Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg er genuint glad på deres vegne. Men blikkene deres møter ikke mine. Barnløse jeg kjenner sier akkurat det samme. Er det virkelig bare vi som er hypersensitive? Eller blir vi faktisk behandlet annerledes?
Det verste var da hun jeg trodde var en av mine beste venninner ikke ville la meg holde gutten hennes. “Du har jo ikke barn så dette kan du ikke” sa hun. Nei, jeg har ikke egne barn. Men 11 tantebarn, to gudbarn, to stebarn og seks års erfaring fra småbarnsavdeling i barnehage PLUSS SUNN FORNUFT FOR F**N! tilsier at jeg bør ha en viss idé.
Fram til surrogatbehandlingen er godkjent later jeg som om det er frivillig å ikke få barn. Prøver å ikke tenke tankene at jeg er ubrukelig. At jeg ikke virker. At jeg ikke er en del av evolusjonen. At jeg er dårligere enn andre. Når svaret kommer at man ikke kan, da kommer nemlig trangen mye sterkere.
Jeg er klar over at jeg virker deprimert og sint. Noen dager er det slik. Spesielt når menstruasjonen kommer og håner meg med sitt blotte nærvær. “Haha! Bare kødder! Blir ikke noen befruktning om to uker heller!”
Men de fleste dager er det ikke slik. Livet går videre også uten barn. Det vet jeg. Sol og regn kommer åkke som.
Men uansett hvor gammel man er så er det fortsatt vondt å være utenfor. Annerledes…
Og møter med småbarnsmødre (og min ene søster som er like ille forresten) gir meg slike dårlige dager. Uansett om jeg møter de på en god dag.
Jeg ser ikke noen grunn til at surrogategg er ulovlig i Norge. Å gi fra seg egg er etter mitt syn bare litt med omfattende enn sperm. Det er et frivillig og bevisst valg fra mange kvinner – de vil faktisk hjelpe oss som sitter her og savner.
Men det er et ømt tema. For noen har andre grunner.
Den teknologiske utviklingen har kommet så langt at mennesker som meg kan få hjelp. Skal jeg da følge trangen og ønsket i meg og få denne hjelpen? Eller skal jeg si nei fordi det ikke er en menneskerett å få barn?
Eller fordi Lysbakken mener det?
“Når noen fra naturens side ikke kan få egne barn, uansett grunn, så bør man la det være.”
Når man fra naturens side får kreft, så er det ikke meningen man skal leve… ??
Eller,
Når man fra naturens side blir født med en hjertefeil så skal man ikke forsøke å fikse det… ??
Vi lever tross alt i 2010, og da benytter vi oss av de fremskritt som menneskene har gjort gjennom hele vår eksistens. Hvorfor skal ikke jeg få mitt eget barn av mine gener? Det er ikke egoistiske tanker, karrierejag og status som ligger bak dette. Jeg vil bare ha det som tross alt er meningen med livet. Det er ingenting galt med å være barnløs dersom det er et valg man har tatt. Jeg har valgt å få barn, og venter fortsatt på muligheten til å gi det et liv fullt av kjærlighet og varme. Du aner ikke hvor utrolig etterlengtet et barn kan være.
Øystein skriver:
“Et barn blir aldri ditt! Min mor eier ikke meg og jeg eier ikke mine barn! Man har ikke rett på barn! Naturen kan være urettferdig å tildele oss roller i livet vi helst ville slippe, men slik er vi skapt eller blitt”.
Jeg vet ikke hva du kaller dine eventuelle barn – men de fleste jeg kjenner sier “mine barn”, mine foreldre sier “ungene våre” osv. Det er en TALEMÅTE!!
Selvfølgelig eier man ikke andre mennesker, selv ikke barna man føder selv. Det er da jammen ikke det dette handler om!
Linn skriver: “Når man fra naturens side får kreft, så er det ikke meningen man skal leve… ??”
Man dør ikke av å gå barnløs. Jeg nekter å se på det som en sykdom. Jeg misliker sterkt at folketrygden dekker kostnader forbundet med assistert befruktning. Jeg har ingen problemer med at dere allikevel prøver for egen regning. Jeg misliker prostitusjon, men vil ikke forby det.
Stella setter fingeren på det som er problemet med surrogati: Hvem er moren? Den som har båret frem barnet eller den som har gitt egget.
Roger: Visste du at WHO sier at barnløshet er en sykdom? Noen mennesker invalidiseres av det, og det er faktisk en større påkjenning en man skulle tro.
Svært mange blir født med manglende fysiske kapasiteter, men dette definerer vi ikke som sykdom. Vi forsøker å skape et samfunn hvor det er godt å leve uansett lyte. Noen kvinner blir født uten evne til å føde barn. De må både samfunnet og den enkelte kvinne akseptere.
Det er ikke morens ønske som er avgjørende, men barnets rettighet til å med verdighet kunne komme til verden og senere se tilbake på dette med stolthet. Et barn født av en ukjent surrogatmor kan komme til å få psykososiale problemer senere i livet. Denne risiko skal overstyre kvinners ønske om å bli mor slik at surrogati avvikles og aldri aksepteres.
Det er faktisk en menneskerett å få stifte familie:
http://www.snl.no/menneskerettigheter
- eller i hvert fall å prøve, med de midler og den teknologi som er tilgjengelig.
Det er uansett ganske ureflektert å argumentere mot surrogati eller annet ved å trekke inn at det ikke er en menneskerett – det er ikke en menneskerett å spise burger, men hvis noen forsøker å hindre deg i å spise burger med den begrunnelsen alene, ville du vel blitt litt gretten? Naturligvis, for det at noe ikke er en menneskerett er ingen grunn til å forby det!! Men så er det altså faktisk en menneskerett å få forsøke å stifte familie, da, så vi kan kanskje legge akkurat den delen av debatten på hylla.
De som argumenterer mot surrogati ved å trekke inn overbefolkning, har ikke sett nøye på befolkningsveksten i Norge. Det er ikke i Norge at verden løser sine befolkningsproblemer! Tvert i mot trengs det nye norske barn for å bremse eldrebølgen litt. Et nytt norskettet barn representerer dessuten en samfunnsøkonomisk verdi på flere titalls millioner.
Et annet tåpelig og irrelevant motargument jeg har sett er at dette er “kommersialisering” og å “kjøpe” et barn eller å “kjøpe” en livmor – for det første, det er ikke mer kommersialisering i dette enn i all annen medisinsk behandling og IVF-behandling. For det andre, dette er ikke å kjøpe et barn, det er å kjøpe en behandling – hvis man skal snakke om å “shoppe” barn får man snakke om adopsjon der man faktisk kan vurdere et levende barn før man betaler ca. 100.000.- for å få det (ikke det at jeg har noe i mot adopsjon, men jeg har noe i mot ureflekterte folk som bruker slike idiotiske uttrykk). Og for det tredje, man kjøper ikke en livmor – man kjøper en tjeneste. Man får ikke denne livmoren, man bestemmer ikke over den eller kan ta den med seg eller gjøre hva man vil med den, det er ikke som når Norge kjøper inn blod og organer fra østeuropa – _det_ er å kjøpe noe. Prøv å bruk uttrykkene korrekt, folkens. Å kjøpe er rett og slett ikke riktig uttrykk, samme hvor lite de konservative moralister forstår av dette og samme hvor mye de ønsker å bakvaske alt nytt. Bruk de korrekte betegnelsene og begrepene, så blir det enklere å diskutere saklig. Du har ikke kjøpt hendene til en frisør selv om du klipper deg, og du har ikke kjøpt en kvinne hvis du betaler henne for å være din sekretær. Du har heller ikke leid henne, eller hendene hendes. Du har kjøpt en tjenste. Det er en vesensforskjell. I noen større grad kan man kanskje si at det militære til en viss grad utnytter, kjøper, leier og gjør folk til slaver. Og man kan kanskje si det om realityshow på tv. Men man kan ikke si det om surrogati, blodgivere, organdonorer, frisører eller sekretærer.
Adopsjon er dessuten ikke noe alternativ for de aller fleste – ikke bare på grunn av ekstremt lang ventetid, byråkrati og absurde krav – men også fordi andre land med overskudd av barn til adopsjon i mindre og mindre grad ønsker å adoptere barna ut av landet. Dessuten er det jo naturlig å forsøke å få biologisk avkom først, dersom mulighetene er til stedet – og det er de jo ved bruk av surrogati og andre former for IVF-behandling.
Hvem som skal betale for slik behandling er en annen sak. Det viktigste er at folks personlige frihet og muligheter ikke innskrenkes. Hvem som tar regningen, eller hvor stor del av regningen, er en helt annen debatt, og ikke det som diskuteres her.
Men det dårligste argumentet er kanskje den misforståtte oppfattelsen om at de som ikke kan få barn “ikke skal få det”. Dette er for det første ikke engang et relevant argument i denne debatten fordi det ikke er et argument mot surrogati, men _alle_ former for IVF-behandling og -utredning. For det andre er det basert på en feilaktig forståelse av evolusjonsteorien og en misoppfatning av at barnløshet er genetisk betinget, for det tredje tar det ikke hensyn til at man er _to_ i et parforhold der man ønsker seg barn, og for det fjerde kan argumentet like gjerne benyttes til å stoppe all behandling av alle sykdommer og skader og la alle dø på gata. De som argumenterer på den måten har altså ikke noe i et sivilisert samfunn å gjøre, eller er bare svært ureflekterte og inkonsekvente. Hvis man først skal diskutere hvem som “skal/bør få barn” er det andre enn de som benytter seg av surrogati-muligheter som bør havne øverst på lista – det er nok av uønskede, tilfeldige og ufrivillige barn og graviditeter i dette landet – det er mer naturlig å begynne den diskusjonen der, enn hos de som benytter seg av surrogati – altså de som har bevist at de virkelig ønsker seg barn, at de har den biologiske og medisinske muligheten, og som har gode nok økonomiske ressurser til å kunne benytte seg av disse mulighetene.
Det er dessuten noe hårreisende ved at Audum Motbakken og Stalinistisk Venstreparti går så kategorisk ut i forhold til ikke-industrialiserte land som tilbyr slike tjenester. For det første er det naturligvis ikke slik at alle de som tilbyr slike tjenester i f.eks. India er lutfattige, og alle som gjør det i USA eller andre stedre i vesten er steinrike. Det er en blanding på begge sider. Og man utnytter ingen ved å gi dem et tilbud de ønsker! Et godt tilbud, som de har lett seg frem til og som de ønsker å benytte seg av! Men hvorfor er Audum Motbakken så i mot at de han tror er så fattige får lov å både gjøre en god gjerning og tjene penger på det? Hvorfor ønsker Lysbakken å ta fra de fattige muligher, holde dem nede, bestemme over kvinners rettigheter og hva de ønsker å gjøre med sitt liv, sin situasjon og sin kropp? Audun Lysbakken og SV har ikke rettigheter og eierskap til disse kvinnene, eller andre, og skal ikke bestemme over dem eller deres kropp.
Hvorfor vil SV ta fra folk muligheter til å gjøre en god gjerning samtidig som de tjener penger på det – det er jo en win/win-situasjon – en mulighet som de selv har oppsøkt og ønsker å benytte seg av? Skal bare de rikeste få lov å gjøre tjenester og tjene penger på det?? Dette utspillet fra Motbakken og SV er typisk feilslått og ureflektert SV-politikk, basert på SV-vrangforestillinger, mangel på kunnskap og respekt for andres liv og rettigheter, og enda et angrep på folks personlige frihet og muligheter.
Det at kvinnen som føder barnet er barnets mor er jo en eldgammel (gammeldags og utdatert) regel som stammer fra romertiden. Den gang hadde man ikke de muligheter man har i dag, og man ønsket sikkert bare å styrke den biologiske (genetiske!) morens rettigheter ved dette. Lite ante vel romerne at Stalinistisk Venstreparti et par tusen år senere ville bruke levningene av denne regelen til å argumentere _mot_ den genetiske morens rettigheter!
Hvem som føder barnet er nesten like irrelevant som hvem som tar i mot det når det blir født, eller om det ble unnfanget i et prøverør eller en livmor. Barnet påvirkes naturligvis _noe_ av å være inni en livmor, det er jo et kjemisk/hormonelt miljø, men å påstå at det kvalifiserer til morsrollen er som å påstå at reagensglasset gjør det – eller at en kuvøse er faren dersom barnet ligger i kuvøse en stund – eller som å påstå at jordmoren er den rette mor…eller noe annet fullstendig desperat og absurd.
De eneste naturlige, viktige og relevante faktorene er genetisk relasjon, samt hvem som ønsker og har initiert befruktningen – altså hvem som er de juridiske “intended parents”.
Og slutt med dette “psykososiale problemer”-sprøytet. Barnet er genetisk relatert til begge sine foreldre, er ønsket, og lever i en famlige med god økonomi. Det er dessuten lenge siden man aksepterte homofil adopsjon, og IVF-behandling av lesbiske er også tillatt. Slutt å leve i en forvirret utgave av middelalderen! Undersøkelser viser at barn av surrogati ikke har den effekten du innbiller deg at det kan ha: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16423152
Først vil jeg bare få sagt at denne figuren Audun Lysbakken er f… meg ikke vel bevart. Dette må da vel være enda en grunn til at man ikke skal stemme SV. Hvor stort er dette problemet i forhold til alle disse såkalte “våre nye landsmenn” sin fødselsstatistikk? Nei, var det noen som skulle være lovpålagt å ikke kunne få mere enn ett barn, så er det vel dem.
Mvh. Rockman
Dude: Takk!
“Det er ikke morens ønske som er avgjørende, men barnets rettighet til å med verdighet kunne komme til verden og senere se tilbake på dette med stolthet. Et barn født av en ukjent surrogatmor kan komme til å få psykososiale problemer senere i livet. Denne risiko skal overstyre kvinners ønske om å bli mor slik at surrogati avvikles og aldri aksepteres”. SIer Øystein
Har du belegg for dine påstander? Ingen forskning som er gjort viser nemlig at dette er noe problem… Så har du noen forskningsrapporter som sier det motsatte, så kom med dem!
Det er ikke morens ønske som er avgjørende, men barnets rettighet til å med verdighet kunne komme til verden og senere se tilbake på dette med stolthet. Et barn født av en ukjent surrogatmor kan komme til å få psykososiale problemer senere i livet. Denne risiko skal overstyre kvinners ønske om å bli mor slik at surrogati avvikles og aldri aksepteres”. SIer Øystein
Må vel være bedre for et barn å vite at foreldrene gjør alt for det, genene er jo de samme som foreldrene, bedre med surrogat enn adopsjon, må være en større psykisk påkjenning for barne når foreldrene sier: nei du er adoptert for vi ikke kunne få egne barn, men med surrogat mor kan man faktisk få egne barn med de samme genene som vi selv har.
Til jul får jeg barn nr 2, det er ingen problem for meg å bli gravid, men jeg ser ikke ned på barnløse for det, tvert imot ønsker jeg å gi andre den samme stor gleden i livet. hadde det vært mulig skulle jeg ha hjulpet med glede, vær dag sammen med min sønn er en gave. dessverre er det mange som får barn som ikke er ønsket, det fødes flere barn uten fedre, hvorfor er det så viktig å fø sitt eget barn? det er tiden etter fødselen som er viktig, å at supre potensielle foreldre ikke kan få det som er deres største drøm, å se et lite menneske vokse opp, gi det alt det trenger av kjærlighet og respekt, mens andre igjen ikke ønsker dem.
For å få slutt på “handelen” av barn i utlandet, gjør det lovlig i norge. Og jeg er den første som stiller frivilligt,
Den lille gutten som herjer rundt her er noe alle burde få oppleve…
India vender garantert øret vekk når tema
om surrogatmødre blir tatt opp.
JILL