Hyller Kong Sverre – men ikke bin Laden

av | 3. mai 2011 kl. 16.07 | 11 kommentarer

«Å tale Roma midt imot» er en strofe som kan gjenfinnes i selveste «Ja, vi elsker«. Men når forfatteren Elin Brodin på sin FB-profil skriver at Osama bin Laden var modig og – nettopp – talte Roma midt imot, vekker hun raseri.

Hun har utdypet sitt syn overfor Dagbladet:
«På en måte var han modig. Han var en form for idealist, og satte seg selv i livsfare for det han trodde på, selv om man kan si mye om hans oppfatninger av verden, sier Brodin til Dagbladet.

Hun sier at hun prøver å se ting fra al-Qaidas side, og kan forstå deres handlinger, selv om hun ikke bifaller det.»

I 2.vers av Ja, vi elsker
finner vi uttrykket Brodin bruker om Osama bin Laden:

«Dette landet Harald bjærged
med sin kæmperad,
dette landet Håkon værged,
medens Øjvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod.»

Sverres opphav er ukjent, men han hevdet å være kongssønn, og ble derfor leder for birkebeinerne. At han «talte Roma midt imot» betyr at han kjempet mot den katolske kirkens innflydelse i Norge. «Roma» var synonymt med pavens makt.

Sverres motstander var kong Magnus Erlingsson, barnebarn av Sigurd Jorsalfar, og – støttet av den katolske kirken. Sverres kamp om kongemakten ble dermed også en kamp mot den katolske kirken. Følgen av hans seier var at Norge ble lyst i bann av paven. Eller interdikt som det kalles. Ingen barnedåp, ingen bryllup, og ingen begravelser ble akseptert av Kirken.

Kong Sverre gjorde slutt på borgerkrigene i Norge, men var ingen reformator a la Luther – og hans sønn forsonet seg med Kirken. Han nedkjempet den norske adelen – og åpnet derfor Norge for dansk og svensk adel. Men de som er fornøyd med at Norge har en egalær kultur kan takke kong Sverre.

Hva så med Elin Brodins sammenligning mellom kong Sverres kamp mot pavemakten – og Osama bin Ladens kamp mot USAs «imperialisme»?

Kampen for Kalifatet
Osama bin Laden sloss mot Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan (1979 – 1989), men vendte våpnene han hadde fått av USA mot landet selv. bin Laden skal ha vært svært religiøs, og drev «hellig krig» mot såkalte «vantro» – ikke-muslimer.

Osama bin Laden ville gjenopprette kalifatet, altså en statsstruktur der politisk og religiøs makt går hånd i hånd.

Elin Brodin kaller altså Osama bin Laden for en «idealist» som stod opp mot USA; han «satte seg selv i livsfare for det han trodde på.» Ikke minst tok han andres liv. Angrepet på World Trade Center førte til invasjonen i Afghanistan i 2001, og til en jakt på masseødeleggelsesvåpen – og dermed til invasjonen av Irak i 2003. Pakistan er sterkt preget av kampen mot terror, og landet har ved flere anledninger blitt oppfattet å være på randen av oppløsning. At USA har hatt sin allierte Pakistans efterretningstjeneste ISI på listen over terrorganisasjoner, sier sitt.

Hvor mange menneskeliv, hvor store økonomiske og materielle ressurser som er gått med for å bekjempe terroren vet jeg ikke. Men at de er enorme er hevet over tvil. Når man vurderer resultatene må man også vurdere hvilke resultater en alternativ bruk – og alternativ politisk kurs – ville gitt.

Osama bin Laden og mange andre muslimer er blitt radikalisert ikke bare fordi de er eller var sterkt religiøse. Også maktstrukturene i land som Jemen, Saudi-Arabia, Bahrain, Egypt og tildels Syria etc har ført til opprørstrang. Hvorfor opprøret ikke i større grad har vendt seg mot disse landenes ledere, kan man lure på. Al Qaida og andre har imidlertid analysert situasjonen i landene og i den muslimske verden – og funnet at disse regimene holdes ved makten av amerikansk støtte – i form av våpen og militærbaser. USA representerte både makthavernes viktigste støtte – og de «vantro» – altså ikke-muslimene.

I forbindelse med den «demokratiske våren» som nå feier over Midt-Østen, og som kun har veltet regimene i Tunisia og Egypt, er det mange innbyggere arabiske land som ikke kan la være å tenke over hvordan situasjonen kunne vært om USA hadde latt være å støtte diktaturer – og istedet krevet en demokratisk utvikling for flere tiår siden.

Selv om terror ikke kan forsvares, kan man ikke la være å peke på at USAs kurs i Midt-Østen burde vært lagt om for flere tiår siden. Og man kan håpe at USA i forbindelse med den demokratiske vårløsningen i Midt-Østen ikke velger å begå fortidens tabber. De mest USA-hatende kan (med rette) hevde at USA har laget ris til egen bak gjennom en totalt feilslått politikk i Midt-Østen.

Å utbre sitt samfunnssyn og sin religion med vold er uakseptabelt. Punktum. Terrorisme rammer uskyldige og er uakseptabelt. Punktum. Å sloss for endring i sitt eget land er legitimt. Men for oss som liberalister er det ikke uvesentlig hvilken endring man ønsker. Osama bin Ladens, Al Qaidas, Talibans og Hamas’ løsninger kan aldri bifalles av Liberaleren. At de har en legitim rett til å kjempe for å utbre sitt syn, er derimot en helt annen sak.

For svak i sin avstandstagen
Elin Brodin kunne vært langt klarere i sin fordømmelse av terror – og i sin avstandstagen fra fundamentalistiske politiske og religiøse ideer.

«selv om man kan si mye om hans oppfatninger av verden,» og «at hun prøver å se ting fra al-Qaidas side, og kan forstå deres handlinger, selv om hun ikke bifaller det.» er en altfor utydelig tale fra en norsk forfatter som ønsker å la sin stemme bli hørt i samfunnsdebatten. For dét gjør Elin Brodin. Gang på gang.

Samtidig kan de som angriper Brodin med de sterkeste uttrykkene tenke over om de ønsker å hylle kong Sverre om ca 2 uker – eller om de bør la være å synge 2.vers av «Ja, vil elsker».

For dét å «tale Roma midt imot» er ikke nødvendigvis noe man skal bifalle. Det kommer helt an på hva man ønsker istedet.

Osama bin Laden ønsket totalitær islamsk fundamentalisme. Kong Sverre ønsket mer makt til kongen og mindre til den katolske kirken.

Liberaleren mener at statsmakten ikke skal blande seg inn i hva folk tror på – eller lar være å tro på.


Kommentarer

  1. Anonym | 3. mai 2011 kl 17.36

    Enig, det Osama gjorde var ikke å kjempe for frihet. Noen av tingene han var kritisk til, som enkelte av Israel sine handlinger, var nok tildels velbegrunnet, men alternativet han stilte seg bak var ikke noe å være stolt av. Ikke terror som aksjonsform heller, selv om jeg kan se at desperate mennesker tyr til det. Revolusjonene i Midtøsten er forhåpentligvis av en helt annen karakter. Men det har jo vært revolusjoner i Midtøsten før, og det er mange krefter som vil ta plassen som åpner seg. En av dem er islamisme. Moderate islamister bør inkluderes.

  2. kjell | 3. mai 2011 kl 19.10

    Så fikk siste anonyme litt jødehat inn hos Liberaleren også.

  3. Anonym | 3. mai 2011 kl 21.17

    Er det jødehat å kritisere Israel? Og må man nødvendigvis forsvare Israel på alle punkt om man er liberal?

    Forebeholder meg retten til å kritisere alle parter.

  4. Ole Hansen | 3. mai 2011 kl 23.50

    Selvsagt er det vigtigst for rettroende venstreekstremister å fokusere på Israel og de folkevalgte jødene som bor der . For rød-brune ekstremister er bin-laden en frihetskjemper av samme mytiske dimensjoner . Med moralske veileder som Jostein Gaarder og Sofie-prisvinner Jhon Pilger er det naturlig at Osama bin Ladens død skaper nervøse rykkninger som må ut i som anonymt nettsøppel .

  5. Per Aage Pleym Christensen | 4. mai 2011 kl 07.03

    Jødene i Israel er ikke «folkevalgte». De borgere av staten Israel som har stemmerett velger sine ledere – slik vi gjør det i Norge – men til stor forskjell fra hva som skjer i nabolandene.

    Mange som er kritiske til Israels politikk, meg inkludert, mener at landet bedriver en okkupasjon av Vsstbredden og Gaza. Denne må ta slutt – men uten innbyggerne i Israel må samtidig ha mulighet til å leve i fred og frihet.

  6. Eivind Knudsen | 4. mai 2011 kl 09.35

    I mai 1945 publiserte Hamsun sin nekrolog over Hitler. Dikteren fremstilte den tyske Reichsführer som en tapper idealist som kjempet for et høyere mål.
    Brodins «nekrolog» over bin Laden 66 år senere inneholder mange likhetstrekk.
    Det er imidlertid den eneste likhet jeg kan finne mellom Hamsun og Brodin. Det måtte da ellers være den strafferettslige tilregnelighet.

  7. Per Aage Pleym Christensen | 4. mai 2011 kl 11.02

    Forskjellen er virkelig klar: Brodin har «sitt å si» om bin Laden og Al Qaidas mål og virkemidler. Hamsun sluttet fullt opp om Hitlers.

  8. norskgoy | 4. mai 2011 kl 22.30

    Modig, tja. En trenger «baller» og/eller en total mangel på selvoppholdelsesdrift for å lange ut mot den eneste supermakten i verden, eller tilsvarende makter (Kina/Russland/etc). Så på den måten var han modig, og idealistisk.

  9. Hermann | 7. mai 2011 kl 12.42

    Elin Brodin er en bitter kjerring som aldri har fått noen oppmerksomhet fra norske menn. Derfor er hun blitt sånn som hun har blitt.

    Du derimot er bare en virkelighetsfjern idiot og landsforræder.

  10. Anonym | 7. mai 2011 kl 13.56

    Unnskyld meg, men hvem er landsforræder? Og hva slags simpel argumentasjon er det?

  11. Pleym | 7. mai 2011 kl 14.56

    Man bør ikke vurdere substansen i argumentasjon for et standpunkt ut fra hvor mye oppmerksomhet den som fremfører argumentene har fått fra det motsatte eller samme kjønn. Og hva skulle oppmerksomheten egentlig være for? Standpunkter? Argumentasjon? Utseende?

    Hermann – et meningsløst argument fra din side.

  • Dagens sitat

    Being in power is like being a lady. If you have to tell people you are, you aren’t.

    — Margaret Thatcher
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter