Hvorfor bør liberalister stemme DLF

av | 3. september 2013 kl. 08.58 | 14 kommentarer

Leder i Det Liberale Folkepartiet, Vegard Martinsen er dagens gjesteskribent. Han skriver om hvorfor du bør stemme DLF.

Alle er klar over problemene som finnes i Norge i dag (historisk og i forhold til tilstanden i de fleste andre land er de riktignok foreløpig relativt små), og det de store partiene snakker om er at dersom de får fortsette (de rødgrønne) eller overta (de borgerlige) vil det gå så meget bedre. Det alle disse partiene mener er at man må bare gjøre noen mindre grep – bruke mer offentlige penger, skifte ut noen personer, foreta noen mindre omorganiseringer/reformer, redusere forskjellene – så ordner det seg. De sier også dersom de andre får overta/fortsette så kan det gå virkelig ille («Tajik frykter avisdød», «Frykter blå studentpriser», «Frykter for sykelønnsordningen», etc.)

Av de problemene som finnes i dag kan vi kort nevne at det er ca 600 000 nordmenn i arbeidsfør alder som går på trygd, det er ca 240 000 mennesker som står i helsekø, soningskøen er på ca 1100 personer. Videre, omtrent 1/3 av elevene i videregående skole dropper ut før de har fullført; kriminaliteten vokser sterkt; skatte- og avgiftsnivået er høyt og økende; byråkratiet og skjemaveldet blir stadig mer tyngende; bilistene betaler over 40 mrd kr mer pr år i skatter og avgifter enn det som benyttes til vei- og trafikktiltak, osv.

Helsepersonell må bruke stadig mer av sin tid på møter og skjemautfylling heller enn å helbrede pasienter; antall ansatte i det offentlige har økt med 110 000 personer i de årene de rødgrønne har sittet med regjeringmakten — og dette kommer i tillegg til 730 000 som allerede var ansatt i det offentlige da de tok over. De nyansatte er ikke bare leger og sykepleiere og lærere og politifolk: «Antallet ansatte i departementene har økt med 15 prosent til 4300 fra 2005 til 2012. Antallet byråkrater har økt mer enn antallet fastleger. Veksten i regjeringsapparatet er dobbelt så stor som i politiet» (Aftenposten 25/10-12). Det er også andre problemer: stadig flere unge blir arbeidsuføre pga. psykiske lidelser, at mange unge tar seg en friperiode fra jobb og/eller skole mens de går på trygd er blitt så vanlig at fenomenet har fått et eget ord, å «nave», etc.

Liberalister vet at problemene ikke kan løses slik som de store partiene foreslår. Liberalister innser at problemet ikke er mangel på penger, eller at det er feil folk som styrer; liberalister vet at det er organiseringen i dag som er fundamentalt gal. Liberalister vet at problemene skyldes mangel på frihet, mangel på ansvar, mangel på valgmuligheter for den enkelte – liberalister vet at problemene skyldes fraværet av en enkel og effektiv styringsmekanisme.

Liberalister vet at det er samfunnsmodellen – velferdsstaten – som er problemet, og at kun et system med individuell frihet kan løse problemene, liberalister vet at det kun er et system med individuell frihet som kan gi en tilstand med økende velstand for alle.

Alle de andre partiene er tilhengere av velferdsstaten. Alle vil ha et høyt skattetrykk, alle vil at det offentlige skal drive de viktige områdene – skole, helsevesen, pensjoner, infrastruktur, osv.

Dette betyr at ingen av de andre partiene på noe vis vil støtte tiltak som kan løse problemene – tvert imot! Alle de andre partiene er tilhenger av velferdsstaten og vil ha mer styring og kontroll.

Noen eksemepler fra noen av partiene: Høyre støttet røykeloven; Høyre mente det var riktig å tvinge igjennom kvinnerepresentasjon i private aksjeselskapers styrer; Høyre støttet bioteknologiloven, som legger store begrensinger på viktig forskning; Høyre er imot at det skal være mulig å tjene penger på skoledrift; Høyre er tilhenger av barskogvern; Høyre støttet obligatoriske tjenestepensjoner; Høyre gikk inn for en økning av merverdiavgiften; Høyre støttet DLD; Høyre har vurdert å øke momsen på mat for å redde klimaet; og en fremtredende Høyrekandidat fra Oslo gikk inn for å doble bensinavgiften også for å redde klimaet.

Høyre er meget langt fra å støtte individuell frihet, tvert imot.

Hva med FrP? Er de bedre? Jeg tillater meg å sitere fra en artikkel av Jan Arild Snoen. «Siv Jensen høres ut som en sosialist. I mer enn 20 år har Fremskrittspartiet systematisk presentert to versjoner av sin velferdspolitikk. En
for sine venner på høyresiden i USA – om å begrense velferdsstaten, og den stikk motsatte for sine norske velgere.

Pensjonsutgifter
Før pensjonsreformen var økningen i pensjonsutgiftene helt uhåndterlig. Etter reformen er den bare voldsom. Frp var som eneste parti imot de beskjedne innstramningene, og har kritisert dem siden.

Frp garanterer videreføringen av verdens mest sjenerøse sykelønnsordning, og Høyre tør ikke røre den så lenge Frp ikke er med. Ingen andre høyrepartier i hele verden går inn for full sykelønn. Innenfor det offentlige helsevesenet står pengekranene i FrP-land helt åpne.

Sosialist-Siv
Når Høyre antyder økte egenandeler, forvandler liberalist-Siv seg til sosialist-Siv og klistrer merkelappen «usosial» på Høyre, til partiets store skrekk. Sosialist-Siv kaller egenandeler for «skatt på sykdom». Det neste blir vel at egenbetaling i
barnehager og skolefritidsordning blir til «skatt på barn». …

Frp er ikke en pådriver for en bærekraftig reform av den norske velferdsstaten, men spiller på motsatt lag.

Og problemet er at ingen yter særlig motstand. … Fremskrittspartiet kutter riktignok betydelig på noen områder, som bistand, jordbruk og innvandrere, men kompenserer altså ved å overby på velferdsområdet.» (Jeg vil anbefale hele artikkelen som er linket til ovenfor).

Noen ytterligere konkrete eksempler på at FrP ikke går inn for deregulering, nedskjæringer og øket individuell frihet: FrP ønsker et samfunn der alle yter etter evne og får hjelp [fra det offentlige] etter behov, FrP ønsker lovfestet minstelønn, FrP ønsker reduserte egenandeler tilknyttet tannhelse, FrP ønsker egne statlige infrastrukturselskaper, osv.

Og hva med Venstre? Er det bedre? Her er noen nokså ferske utspill:

Trine Skei Grande har foreslått at Norge skal bidra til å heve standarden på fengslene i feks. Romania og Russland ved å bruke norske skattebetaleres penger, Venstre vil oppheve tax-free-salget på flyplasser og ferge med klima som begrunnelse, Venstre vil gi minoritetslærere høyere lønn (enn den norske lærere med tilsvarende kvalifikasjoner får, noe som neppe vil skape misunnelse blant norske lærere – eller?).

En kommentator på document.no kom med følgende treffende observasjon: «Venstre er et parti for folk som egentlig ikke ønsker å drive med politikk, men likevel trenger et klubbmedlemsskap som demonstrerer hvor snille og tolerante de er.»

Og alle disse tre partiene gikk inn for å utvide verneplikten til også å omfatte kvinner – ikke fordi vi er utsatt for en militær trussel, men fordi det er et uttrykk for likestilling. Men dersom likestilling var hele begrunnelsen kunne man like gjerne opphevet verneplikten for menn. Dette ville ha øket friheten/redusert tvangen, men alle disse partiene foretrakk den varianten som medførte øket tvang.

Et noe vridd sitat fra Minerva: «Vi kan få den blåeste regjering vi har hatt, men borgerne vil ikke merke forskjell» Alle disse partiene støtter velferdsstaten. Ingen partier hevder at velferdsstaten er et system som ikke er bærekraftig. Det er heller ingen andre aktører som er imot velferdsstaten. Ingen aviser, ingen kommentatorer i MSM, ingen akademikere, ingen betydelige bloggere. Det er ingen aktører som hevder at velferdsstaten ikke er bærekraftig og må skiftes ut med et bærekraftig system. Ingen bortsett fra DLF.

DLF er den eneste stemmen som konsekvent hevder at velferdsstaten ikke fungerer, at den ikke er bærekraftig, at den er umoralsk, og at velferdsstaten må skiftes ut med et bærekraftig system.

DLF stiller nå til valg. DLF har ikke fått noen oppmerksomhet i pressen, dette fordi pressen helst ikke vil slippe til noen reell opposisjon, og bruker størrelse som et argument: «Vi dekker kun de partier som er på eller kan komme inn på Stortinget».

Men et voksende DLF vil føre til at pressen vil måtte revurdere dette standpunktet. Så dersom kritikken mot velferdsstaten (og da mener vi kritikk mot hele modellen og ikke mot isolerte enkeltsaker som viser at velferdsstaten ikke fungere) skal komme inn i MSM må DLF vokse.

DLF er i vekst. Vi har nå ca 2100 likes på facebook, men det som virkelig vil telle er antall stemmer ved valget.

Dersom DLF får en kraftig økning vil pressen måtte ta den liberalistiske kritikken av velferdsstaten på alvor.

Derfor bør alle som i stor (eller mindre) grad er enige i denne kritikken stemme DLF.

Men så kommer argumentet: vi må stemme på H eller FrP for å sikre en borgerlig valgseier. To ting til dette: et skifte av regjering vil praktisk talt ikke ha noen betydning. Som Minerva antydet på sin forside nylig: Vi kan få den blåeste regjering Norge har hatt, men borgerne vil ikke merke forskjell.

For det annet: slik meningsmålingene ser ut i dag vil Høyre få ca 30 %, FrP ca 15 %, og Venstre ca 5,4 %, I antall stemmer vil dette utgjøre (hvis vi regner med ca 2,8 mill avgitte stemmer) hhv 840 000, 420 000 og 150 000 stemmer.

Hvis noen liberalister som har vurdert å stemme på disse partiene i stedet stemmer på DLF vil disse partiene miste noen få hundre stemmer. Dette vil ikke monne for valgresultatet, men det vil ha en svært stor betydning for DLF.

Jeg forstår svært godt at noen foretrekker å jobbe i et stort parti. Det er viktig å spre frihetlige ideer, og det er fullstendig legitimt å gjøre dette innenfor et stort parti, det kan jo på sikt påvirke partiets politikk i frihetlig retning. Men dette handler om å stemme. Og man kan godt stemme på DLF selv om man jobber i Høyre eller FrP eller Venstre. Og man bør også huske på at en stemme til et parti ikke er en stemme på enkelte gode kandidater eller på enkelte gode standpunkter. Å gi en stemme til et parti er å stemme for hovedtrekkene i den politikken partiet står for. Og som alle vet: Høyre og FrP og Venstre støtter alle opp om velferdsstaten og vil gjøre den enda mer omfattende, noe vi tydelig ser både av eksemplene over og av alt annet disse partiene sier. Disse partiene er altså sterke motstandere av individuell frihet. Kun DLF er for full individuell frihet.

Bruk stemmeretten. Stem for frihet og mot tvang, stem for at kritikken av velferdsstaten skal slippe til i media: Stem DLF!


Kommentarer

  1. Gullstandard | 3. september 2013 kl 12.17

    Vel talt. Endring som monner, krever endring i retning.

  2. Konrad | 3. september 2013 kl 14.58

    Motinnlegg: Hvorfor liberale/liberalister ikke bør stemme DLF.

    Vegard Martinsen har selv gjentatte ganger frontet anti-liberale ideer, som han skrev på sin VG-blogg i 2008:

    «Vi er sterkt imot denne økende tilstedeværelse av islam i Europa. Islam er ikke forenlig med frihet, dvs. en kultur hvor islam står sterkt vil ha liten frihet.

    Men islam i seg selv er relativt lite farlig, det som er farligst er den ettergivenhet som Vesten viser. På punkt etter punkt gir Vestens ledere etter for press fra islam, og befolkningen er nesten like ettergivende som lederne. Hvis dette fortsetter vil vi om ikke lenge ha et Eurabia, et Europa preget av islam og da med stadig mindre frihet og stadig lavere velstand. I et slikt Eurabia vil ikke-muslimer har en mindreverdig status, en såkalt dhimmi-status.»

    De ideene Martinsen fronter her er lett gjenkjennelig konspiranoia. I samme innlegg beklaget han at hijab-forbudet på tyrkiske universitet kan bli opphevet. Er forbud mot bestemte hodeplagg et liberalistisk prinsipp?

    Et lite søk i mediearkivet gir innblikk i flere av Martinsens underlige ideer (Anders Giæver, VG, 22.11.2008):

    «Obama er nemlig en demagog og en sjarlatan, ifølge Det Liberale Folkepartiet. (Som ikke må forveksles med det originale DLF som brøt ut av Venstre på 70-tallet og kom hjem igjen på slutten av 80-tallet. «Nye» DLF består av «konsekvente liberalister»). I en merkelig artikkel på partiets hjemmeside, postet to dager etter valget, gjentar partileder Vegard Martinsen alle anklagene mot Obama som John McCain ikke fornedret seg til å bruke.
    Og så topper han skriftstykket med å anbefale en annen artikkel på nettet med tittelen: «Understanding Barack Obama: The Making of a Fuehrer» («Å forstå Obama: Hvordan man skaper en Fører»).
    Denne artikkelen er nesten vanskelig å referere, men argumentet er i all enkelhet at Hitler var en stor taler og Obama er en stor taler, ergo er det naturlig å sammenligne Obama med Hitler. Og med Ayatolla Khomeini og Josef Stalin også, forresten. Obama er med andre ord en slags nazikommunistisk islamist.»

    Anders Giæver konkluderer kort og godt med at DLF driver med konspirasjonsteoretisk tøv.

    På sin egen nettside skriver Martinsen om den «ellevte landeplagen»:

    «Vi må forsøke å vinne tid, fordi jo mer våre ideer – Vestens ideer – blir spredt jo sterkere blir vi og jo svakere blir våre motstandere, og det er helt klart at muslimer er motstandere av velstand, frihet, likestilling mellom kjønnene, etc. Ideer styrer, og grunnen til at det i dag bærer av sted i feil retning er at i dag er det feilaktige ideer som dominerer.»

    «Alle muslimske miljøer må overvåkes nøye. Alle som viser at de er islamister må rettsforfølges: islamisme er å betrakte som en kriminell konspirasjon.»

    Her skriver han om muslimer helt generelt, hva skal man kalle slike grove generaliseringer? Liberalistisk er det iallefall ikke. Han vil også gjøre bestemte politiske partier (islamisme) ulovlige. Liberalistisk.

  3. Kim | 3. september 2013 kl 18.28

    For meg er problemet med DLF at det fremstår som en politisk sekt. Det er ikke simpelthen et liberalistisk parti. Det er et religiøst parti som har akseptert Ayn Rands objektivisme som den absolutte sannhet. En filosfi som lærer at egoisme er et gode, at tilgivelse er noe herk. Vi leser på DLFs nettsider:

    «tilgivelse er betraktet som et høyverdig moralsk ideal. Så lenge dette idealet har stor oppslutning vil mobbere og andre kriminelle bli tilgitt. Å praktisere tilgivelse er lite annet enn å gi bøller og kriminelle en blanco-fullmakt til å fortsette med sin plagsomme adferd overfor andre. Det man bør praktisere istedenfor tilgivelse er retteferdighet. Rettferdighet å behandle folk slik de fortjener».

    Jeg skulle like å se det menneske som har så sterk innsikt i alle årsaker og omstendigheter som bidrar til en gitt handling (gener, oppvekst, livsforhold, intelligens, osv.. osv..) at det kan felle en «rettferdig» dom. I praksis måtte man være allvitende for å kunne gjøre det. Det eneste et rettsapparat kan gjøre er å være pragmatisk: Vi er nødt til å begrense friheten til dem som begår skade, vi er nødt til å avskrekke andre fra å begå lignende handlinger. Vi må håpe at «straffen» kan rehabilitere den kriminelle. Å tro at dette har noe med «rettferdighet» å gjøre er absurd. Så lenge folk leker med slike farlige ideer i hodet sitt, så vil verden fortsette i en uendelig voldsspiral.

    DLF er så mye mer enn bare et liberalistisk parti. Å være liberalist (som jeg er) er meget enkelt. Jeg vil legalisere frihet. Som det heter i kardemommeloven: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil».

    Jeg trenger ikke å kjøpe hele Ayn Rands forkvaklede «filosofi» av den grunn. Jeg trenger ikke å lytte til Vegard Martinsen pontifikere over irrasjonelle religiøse, faren ved Islam, tilgivelsens svøpe m.m. Og jeg vil stemme på partier som trekker i riktig retning. Får vi en borgerlig regjering nå, så er det ett skritt. Hvis folk opplever at det er positivt, vil de kanskje være med på et nytt skritt. Velferdsstaten forsvinner ikke over natten.

  4. Onar Åm | 3. september 2013 kl 21.55

    Hvis de som ikke selv-erklært støtter mer eller mindre uinnskrenket fredelig frihet for individet (liberalisme) støtter opp om DLF, men heller stemmer borgerlig, ja, da sier det i grunnen mer om dem enn om DLF.

    DLF er ikke særskilt negativ til Islam. DLF er negativ til religion som sådan, fordi ideene som religion bygger på har en sterk tendens til å undergrave individuell frihet. Det er derfor naturlig for DLF å kommentere litt rundt religion, selv om dette utgjør svært lite av nyhetskommentarene til DLF. Av DLFs flere 1000 nyhetskommentarer utgjør kommentar om Islam og religion et dusin artikler eller så. Å vektlegge dette som om det nærmest gjør DLF til en sekt er sært.

    Faktum er at DLF er det eneste rendyrkete liberalistiske partiet i Norge, og det å IKKE støtte DLF som man er 99% enig i, på grunn av en eller annen fanesak og heller støtte borgerlige partier (som også er uenige i ens fanesaker) blir for meg veldig merkelig og vitner om manglende prioriteringsevne.

  5. Kim | 4. september 2013 kl 01.53

    Ett av argumentene mine, Onar, var at forandring må skje gradvis. Det finnes liberalister innenfor Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet. Jeg tror ikke på at Norge kan gå fra å være sosialdemokratisk til liberalistisk over natten. Men jeg tror at ethvert skritt i riktig retning vil ha en positiv netto effekt for innbyggerene, som på sikt vil kunne lede til mer liberalisme. Det er lettere å få gjennomslag for liberale ideer innenfor etablerte partier enn å få et parti som DLF inn på stortinget. Det er det rent pragmatiske argumentet. Så til det mer teoretiske:

    Når det gjelder objektivisme, så må jeg si at jeg er skeptisk til alle individer som påberoper seg å ha tenkt seg fram til den «objektive sannhet», enten de kaller seg religiøse eller ikke. Her dreier det seg om å avskaffe demokratiet slik vi kjenner det, og erstatte det med en «objektiv» domstol som er styrt etter den filosofien som objektivister mener er den ene sanne. Denne staten skal i henhold til sitatet i kommentaren ovenfor, styre etter «rettferdighet» og tilmåle straffer ettersom hva folk «fortjener». Jeg kunne skrive en lang avhandling om dette emnet rettferdighet, men nøyer meg med det jeg alt har skrevet: ingen kan kjenne alle årsaker og omstendigheter som bidrar til at menneske begår en kriminell handling. All straff må derfor være pragmatisk. Den kan aldri bli «rettferdig». Forkastelsen av tilgivelse som prinsipp er også etter mitt skjønn svært farlig, og vil resultere i endeløse voldsspiraler når to parter begge føler de har «rettferdigheten» på sin side. Prøv å praktisere rettferdighetsprinsippet i et parforhold og se hvor langt du kommer!

    Når det gjelder Islam og religion, så dreier det seg om abstraksjoner. Ingen mennesker, ingen religion. Religion er hva religiøse mennesker til enhver tid gjør den til, og den er i stadig forandring fordi folk er i stadig forandring.

    Religionen er for meg simpelthen ett eksempel på hvordan «den objektive stat» som DLF vil ha, kan risikere å trampe på rettighetene til en gruppe med mennesker fordi de mener seg å ha den «objektive» eller «virkelighetsorienterte» definisjonen av hva Islam og religion er. Islam er ikke et individ og har ingen selvstendig eksistens uavhengig av de menneskene som praktiserer den.

    Muslimer er enkeltmennesker og bør behandles som enkeltmennesker. De må ikke utestenges av det gode selskap basert på konspiratoriske Eurabia-teorier. (Og DLF har heller ingenting med å legge seg bort i hvordan muslimer kler seg, ihverfall ikke hvis det skal kalle seg liberalistisk).

  6. Vegard Bugge | 4. september 2013 kl 08.00

    Dette er et sva til Konrads kommentar (kronologisk sett nummer to):

    Journalisten Anders Giæver, som du har referert til, unnlot totalt å oppgi den faktiske grunnen til hvorfor Vegard Martinsen satte Obama på linje med Hitler, Khomeini og Stalin. Giæver framstiller denne tanken som et eneste stort reductio ad absurdium, eller skal vi si «reductio ad hitlerum», hvorpå han stempler Martinsen som en eneste stor tøysekopp. I løpet av sin presidentperiode har Barack Obama talt for langt strengere våpenkontroll enn det Statene har i dag, og dermed forbryter han seg mot det andre tillegget i den amerikanske konstitusjon. Han har gjennomført en helsesektorreform som innebærer blant masse annet (første del av reformen består av nesten tusen sider med nye regler) at forsikringsselskap blir tvunget til å utstede helseforsikringer til hvem som helst, noe de taper penger på i lengden.

    Både Hitler og Stalin avvæpnet sine egne befolkninger. Både Hitler og Stalin innførte voldsomt store skjemavelder. Obama er også en dhimmi, det vil si en som hjelper islamistene med sin store gudgitte misjon: Hele verden skal underlegges Islam. Dette er en befaling som er tydelig framtreden i Koranen, som må tolkes ord for ord, ellers blir de rettroende sinte. Det går overraskende fint an å sammenligne Obama med nevnte fascistiske diktatorer.

  7. Vegard Bugge | 4. september 2013 kl 12.38

    Kjære Kim,

    Jeg tror også at en overgang til et liberalistisk samfunn må skje over flere år, ja muligens et helt århundre. Vær klar over at det er ideer som styrer (jeg mener ikke å anklage deg for å ha marxistiske holdninger). Frp er pr i dag ikke liberalistisk, men vil bli det hvis liberale ideer som DLF tviholder på blir mer populære, og når liberale ideer er populære, vil dlf få større oppslutning, som dermed får de populistiske partier il å snu kappen i liberal retning for å holde på flest mulig velgere.

  8. Konrad | 4. september 2013 kl 16.04

    Vegard Bugge:
    «Obama er også en dhimmi, det vil si en som hjelper islamistene med sin store gudgitte misjon: Hele verden skal underlegges Islam. Dette er en befaling som er tydelig framtreden i Koranen, som må tolkes ord for ord, ellers blir de rettroende sinte. Det går overraskende fint an å sammenligne Obama med nevnte fascistiske diktatorer.»

    Er dette sagt i fullt alvor? Dersom Bugges kommentar ikke er en spøk og dessuten representativ for DLFs tilhengere er det ytterligere et argument for ikke å få DLF inn på tinget.

  9. Vegard Bugge | 4. september 2013 kl 19.50

    Til Konrad,

    Hvor var du da den amerikanske ambassaden i Bhengazi ble angrepet av sinte, radikale islamister. Hvor var du da fire menn i offentlig amerikansk tjeneste ble drept fordi de kom fra et land som opprinnelig sto for frihet og likeverd? Men viktigere, hvor var administrasjonen? Jo, de var travelt opptatt med å finne på en beklagelse for «Muslimenenes uskyld», hvorpå den koptiske regissøren fikk tilsendt et sint brev der de forlangte at han tok ned filmen. President Obama krøp til halvmånen og forkynte at «The future must belong to those who slander the Prophet of Islam», og sidestilte de som kritiserer islam med barbarer som slakter kristne fordi de ikke innfinner seg i «deres sanne tro». Obama forsvarer ikke ytringsfriheten til sine borgere, men hjelper istedet det islamske korstog, i likhet med mange andre vestlige politikere, deriblant vår egen statsminister.

    Hvordan kan en religion som islam hvis hellige, ufeilbarlige bok sier ting som «drep de vantro» være en såkalt «fredsreligion?» Det er selvfølgelig ingen tvil om at det finnes mange muslimer som ikke bekjenner seg til alle surene i koranene, men de er ikke akkurat framtredne når islamistiske terrorister turer fram og angriper vestlige turistmål og vestvennlige politikere, snarere stilltiende. Det har ikke noe å si om de «moderate» er i flertall i den muslimske verden når de aldri aktivt motarbeider islamister eller ytterligående imamer.

  10. Konrad | 5. september 2013 kl 10.36

    Vegard Bugge skrev:
    «Det går overraskende fint an å sammenligne Obama med nevnte fascistiske diktatorer.»

    Jeg spurte om dette er ment i fullt alvor. DLF og dets tilhengere står naturligvis fritt til å mene hva som helst, men da står det oss andre fritt til å riste på hodet over slik absurditeter.

  11. andy | 5. september 2013 kl 15.32

    @Konrad:

    Jeg kan berolige deg med at VBs uttalelser om Obama ikke er representative for DLFs tilhengere.

    Sånn. Ferdig. Kan vi kanskje bevege oss videre nå?

  12. Konrad | 5. september 2013 kl 19.51

    Nei. Hans navnebror Vegard Martinsen (DLFs toppkanditat) sier jo omtrent det samme.

  13. Pål | 10. september 2013 kl 12.21

    Det eneste ekstreme med DLF’s synspunkter er at den knuser status quoen og forsiktig dissekterer alle former for intellektuelle bånd påført av et tankegods som kringkastes via instutisjonene, arbeidsplassene, markedet, veiene osv. Vegard Martinsen tør å stå på sitt- selv om det virker politisk og populistisk inkorrekt. Ueansett, så har han et verdig utspill angående religionspørsmålene- Husk: hadde det vært Scientologene som hadde like stor drivkraft på tankegodset i Europa så hadde dette uten tvil vært en relevant beskymring. En liberalist er som regel åpen til alle former for individuelle friheter, så lenge man ikke trer på andres friheter. For en liberalist er dogma og tvang ikke å akseptere som makthavende og tradisjonsarv bør ettertraktes som identitet. Å bruke sin egen identitet til å nedverge en annens er misbruk av frihet. Misbruk av frihet er noe som sjelden blir tatt opp i politisk sammenheng i Norge, og privilegier blir i stedet erstattet med kollektivistisk rettferdighet. Spørsmålet er ikke hvordan og hvor lang tid det vil ta for å bli et liberalistisk samfunn, men heller hvordanvi skal kunne identifisere strupetakene gjennom byråkratiet, hvordan å ulovligjør rettningslinjer og veiledninger som avgjørende straffe elementer, og hvordan vi kan innføre en attest på at du og jeg er det viktigst

  14. Konrad | 10. september 2013 kl 15.20

    DLF fikk 903 stemmer (av NRK avrundet til 0,0% av velgerne), av disse 264 i Oslo (altså til Vegard Martinsen). For min del er det helt greit at DLFs oppslutning holder seg rundt 0,0%.

  • Dagens sitat

    It shouldn’t be too much of a surprise that the Internet has evolved into a force strong enough to reflect the greatest hopes and fears of those who use it. After all, it was designed to withstand nuclear war, not just the puny huffs and puffs of politicians and religious fanatics.

    — Denise Caruso
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter