Skal du betale for naboens forbrukslån og kredittkort?

av | 15. mars 2016 kl. 13.24 | 5 kommentarer

I disse dager holder partiene på med sitt programarbeid foran valget neste år. Jeg har foreslått at Venstre begrenser rentefradraget til kun å gjelde boliglån.

Det er faktisk ganske enkelt å fremme forslag til programbehandlingen. Derfor la jeg i dag inn følgende forslag til Venstres programkomite:

«Fradraget for gjeldsrenter for privatpersoner bør kun gjelde for boliglån».

Forslaget er levert med følgende begrunnelse:

Jo flere skattefradrag jo større skattebyrder legges på de som ikke har fradrag. I dag er det mange som klager på at det er lett å få forbrukslån og kredittkort. I og med at det er generell fradragsrett for gjeldsrenter på selvangivelsen betyr dette at regningen for lånefinansiert forbruk belastes andre enn den/de som har dette forbruket, over skatteseddelen. Å begrense rentefradraget til å gjelde boliglån vil skape et mer rettferdig skattesystem, ved at de som lånefinansierer sitt forbruk ikke kan sende regningen til andre skatteytere.

Mange er kritiske til det høye nivået på personlig forbruk i Norge. Og på akkumuleringen av gjeld. At de som finansierer forbruket sitt med kredittkort og forbrukslån må betale hele regningen selv, vil forhåpentligvis begrense omfanget av kredittkortgjeld og forbrukslån, og dermed også forbruket i seg selv.

Oppsummert: Forslaget vil gjøre skattesystemet mer rettferdig, ansvarliggjøre innehavere av forbrukslån og kredittkort for egen gjeld, hindre akkumulering av gjeld, og redusere privat forbruk.

Enkelt og greit mener jeg at regningen (rentene) for lånefinansiert forbruk skal dekkes av den enkelte selv og ikke av alle andre.


Kommentarer

  1. Voodoo-king | 15. mars 2016 kl 14.54

    Dette høres ut som et dårlig og lite gjennomtenkt forslag, skal bolig som investeringsobjekt favoriseres enda mer? Dette blir jo konsekvensen av at rentefradraget begrenses til kun å gjelde boligrenter. Det bør være mulig for privatpersoner å lånefinansiere kjøp av aksjer og obligasjoner uten å måtte opprette eget selskap, I dag må en jo betale skatt på utbytte og renteinntekter derfor bør en jo også få fratrekk for kostnader. En kan jo også diskutere om lån til studier er lån til forbruk eller lån til investering..

    Videre er det også strategisk veldig uklokt for liberalister og andre som ønsker en mindre stat å legge fokus på denne saken selv om det handler om lån til forbruk. Det er vel bedre at privat forbruk crowder out offentlig forbruk enn at offentlig forbruk crowder out privat forbruk. Staten vil alltid bli så stor som statens inntektsmuligheter tillater den å bli, fjerner en rentefritaket kan en være ganske sikker på at det bare betyr mer offentlig forbruk, det er særdeles naivt å tro at særlig mye mer enn en liten symbolsk sum av denne besparelsen vil bli brukt til å dempe skatte og avgiftstrykket generelt.

    At folk i Norge har for mye gjeld skyldes vel først og fremst at folk må låne for mye for å ha mulighet til å kjøpe egen bolig, noe som igjen skyldes at den norske økonomien rett og slett ikke er produktiv nok til å produsere boliger til normale priser grunnet for mange regulering og et skattenivå som er altfor høyt. Statens størrelse er bakt inn i boligprisen. Mindre stat.. lavere priser. Større stat.. høyere priser. Veldig enkelt å forstå egentlig.

  2. Pleym | 15. mars 2016 kl 15.41

    Det kan godt hende at du har saklige innvendinger når det gjelder lånefinansiering av aksjer og obligasjoner. Men lånefinansierer du med forbrukslån eller kredittkort?

    Jeg tror ikke folk først og fremst bruker forbrukslån for å finansiere boligkjøp.

    Dessuten kan vel de høye prisene på boliger skyldes at boligen ligger i et pressområde, der myndighetenes regulereringer (f.eks Markagrensen, forbud mot hus over et visst antall etager etc) presser prisene opp.

    Jeg kan ikke se at du overhodet argumenterer for at skattefradrag medfører at man overfører regningen til andre skattebetalere. Skulle gjerne sett en kommentar til dette.

  3. Voodoo-king | 15. mars 2016 kl 17.25

    Vel i forslaget ditt foreslo du å begrense rentefradraget til kun å gjelde boliglån, noe som jo vil innebære at aksje-lån og studielån ikke lenger vil være fradragsberettiget.

    Det kan jo dessuten ikke alltid være lett å skille på hva som er privat konsum og hva som er en privat investering, det finnes jo eksempler på personer som har startet selskaper bare ved hjelp av kredittkortgjeld, videre er egentlig ett nytt kjøleskap forbruk eller investering? Blir jo fort dyrere å måtte kjøpe alt ferskt.

    I den grad en låner for å investere vil jo dette ikke medføre at man overfører regningen til noen andre, med mindre en er en dårlig investor vil en jo også oppnå høyere skattbare inntekter, og i den grad en er en dårlig investor så er jo tap uansett fradragsberettiget. For å ha mulighet til å få fradrag for disse tapene og rentefradraget må en jo ha annen inntekt som overstiger disse.. det vil altså uansett alltid være slik at en har inntekter og kostnader samt eventuelt tap, og utgifter og tap kan utlignes mot gevinst samt inntekter.

    Det er umulig å få penger overført fra staten uansett hvor stort rentefradrag en måtte ha med mindre en allerede har betalt inn mer på forhånd.

    Å skylle på at boligprisene er høye på grunn av at de ligger i pressområder blir litt søkt, Oslo norges største by har knapt 650 000 innbyggere. I internasjonal sammenheng er dette ingen ting.

    Det finnes ikke et eneste pressområde i Norge. Men det er jo en behagelig unnskyldning da en kan forklare bort at den norske økonomien ikke er i stand til å bygge boliger til normale priser, lønnsnivået må jo være høyt nok til normalt forbruk pluss litt komfort og siden en ikke kan kjøpe noe av det en trenger uten at pengene går gjennom kværnen minst en gang (skatt på inntekt, skatt på forbruk (moms) + bedriftskatt + div div) må lønnsnivået være høyt nok til å reflektere dette, kostnadene for å bygge blir derfor høye.

    Stor stat + høye skatter = høye priser

    Liten stat + lave skatter = lave priser

    Intuitivt vil jeg si, men om en ser seg rundt stemmer det jo også.

    I Vest-Europa er statene store og prisene høye.

    I USA og Øst-Europa er staten mindre og levekostnadene lavere.

    Å tillate at det bygges høyere enn 12 etasjer i langt større grad vil jo selvsagt kunne avhjelpe situasjonen litt, men statens størrelse er hoveddriveren.

    Vil si at det i hovedsak er brukere av velferdstjenester som overfører regningen til andre, rike pensjonister gjør det samme..

    Om en ønsker å drastisk redusere statens utgifter på en «rettferdig» måte kan dette gjøres mye lettere og langt mer «liberalistisk» ved å ikke inntekts justere offentlige ytelser.. Hvorfor skal ikke ressurssterke personer som har klart å oppnå en høy inntekt gjennom livet klare seg på en like lav offentlig pensjon som minstepensjonister? Det samme kan sies om arbeidsledighetstrygd..

    Systemet vil uansett aldri bli rettferdig med mindre en kan velge å ikke delta i kollektive ordninger, en ting er å velte litt mer av regningen over på andre, noe helt annet er å velte regningen over på personer som ikke en gang ønsker å delta, dette er overgrep.. ikke noen en kan tilgi eller akseptere.

  4. andy | 18. mars 2016 kl 09.40

    Den enkle (og rettferdige) måten å løse problemet på er jo å bare fjerne alle rentefradrag for privatpersoner. Samtidig som man fjerner beskatning av renteinntekter.
    Renteutgifter er en belastning man helt frivillig har pådratt seg, og det skal ikke være andres ansvar å dekke denne.
    På tilsvarende vis – og ihht. symmetritankegangen – raker det ikke andre/samfunnet hvilke renteinntekter en person eventuelt har som følge av å IKKE ha satt seg i gjeld. Så kan man dessuten argumentere for at renteinntekter som oftest er nominelle og reelt sett negative (spises av inflasjon og formueskatt) og derfor ikke bør anses som inntekt i det hele tatt.
    Dermed unngår man samtidig store deler av skjevbeskatningen av bolig og en del av presset på boligmarkedet.

    Løsningen på dette (rent politikerskapte) problemet er ikke å mikke videre på fradragsreglene! Løsningen er å fjerne fradragsreglene i sin helhet!

  5. Baltzersen | 26. mars 2016 kl 18.48

    Mot redaktørens forslag kan jeg nevne ett eksempel:

    Person A har en god del sparekapital på en fastrentekonto med bindingstid. Person A ønsker en seilbåt før bindingstiden løper ut og uten å bryte fastrentekontrakten med de gebyrer dét innebærer. For å få til dette må han lånefinansiere seilbåten. Han har ikke anledning til å ta ut boliglån for dette.

    Med redaktørens forslag som vedtatt skattepolitikk for riket vil person A altså måtte betale full skatt av rentene fra fastrenteinnskuddet, men får ikke trekke fra noe som helst av renteutgiftene for båtlånet på skatteligningen.

    Drøssevis av andre eksempler kan nevnes.

    Forslaget om å fjerne renter fra skatteligningen fullstendig for privatpersoner løser selvfølgelig problemet.

    God påske!

  • Dagens sitat

    It often takes more courage to change one’s opinion than to stick to it.

    — Geoffrey Abert
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter