Allerede på 1600-tallet kranglet de store tenkerne om religiøs toleranse. Vi har ikke kommet så mye lenger i dag, mener historiker, ifølge nettstedet Forskning.no.
Ytringsfrihet er sentral for liberalister. Debatter om ytringsfriheten er gammel, eldgammel. Selv om debatten har pågått i flere hundre år, tyder mye på at vi står på stedet hvil.
–På en måte er vi kommet tilbake dit igjen i dag og vi er ikke kommet så mye lenger i diskusjonen, mener Kjetil Jakobsen. Han er professor i historie ved Nord universitet.
Kjetil Jakobsen har skrevet boken «Etter Charlie Hebdo – ytringsfrihetens krise i historisk lys».
Prosjektet hans er å gi en historisk bakgrunn for debatten om ytringsfrihet. Han går tilbake til den klassiske ytringsfrihetsdiskusjon. Hva var som ble lagt til grunn da ytringsfrihet ble definert som menneskerettighet og borgerrettighet?
–Det er interessant at de filosofene som vi kjenner som heltene, de som kjempet for ytringsfriheten, begrunner den veldig forskjellig og setter grensene ulike steder, sier Jakobsen, ifølge artikkelen.
John Locke (1632–1704) var brite og sterkt opptatt av ytringsfrihet. Han mente at alle skulle få lov til å si hva de ville, med mindre det var et annet sterkt hensyn til stede.
Locke var opptatt av likebehandlingsprinsippet. Hvis den religiøse friheten skal begrenses, må det gjøres likt for alle religioner.
–Ut fra Lockes prinsipper ville det være veldig problematisk å innføre forbud mot religiøse symboler som hijab og niqab, hvis det bare rammer én religion, sier Kjetil Jakobsen.
