Kampen mot forbrukslån og kredittgjeld – vil tiltakene virke?

av | 30. august 2017 kl. 15.54 | Ingen kommentarer

Dagbladet har fokusert på veksten i betalingsanmerkninger og forbrukslån. MDG, SV og Ap foreslår tiltak for å stramme inn. Men vil tiltakene virke? Eller finnes det bedre tiltak?

Noen hver kan bli skremt over veksten i forbruksgjeld. Banker og låneinstitusjoner er svært aktive i sin salgs- og reklamevirksomhet for disse produktene. Det er ikke så rart for renten på forbrukslån og kredittkjøp er langt høyere enn vanlig forsinkelsesrente.

Ifølge Dagbladet vil MDG ha forbud mot reklame for forbrukslån, og ha et rentetak på 8,5% (altså tilsvarende hva satsen er akkurat nå for forsinkelsesrente på for sent betalte fakturaer).

SV vil også ha reklameforbud og rentetak. SV foreslo i fjor at kreditor skal dekke rettsgebyrene for inndrivning av usikret gjeld, og ha et forbud mot å tilby rabatt til den som kjøper på kreditt. Også Ap vil ha rentetak, men ikke reklameforbud.

Partiene reagerer på den aggressive markedsføringen og reklamen for forbrukslån, og kritiserer regjeringen for å somle med å innføre et gjeldsregister. I dag er det slik at oversikten over din samlede gjeld kun kommer i selvangivelsen. Det betyr at du kan la være å oppgi hvilke lån eller ubetalt kreditt du har tatt opp siden forrige selvangivelse, når du søker lån.

Reklameforbud eller restriksjoner
Det er spesielt å skulle forby reklame for et lovlig produkt rettet mot myndige personer. Men dette er ikke unikt. Reklame for alkohol og tobakk er forbudt, og det finnes en rekke restriksjoner på reklame. Derfor er det ikke vanskelig å se for seg at Stortinget i hvert fall vil innføre restriksjoner på reklame for forbrukslån og kredittkjøp.

Bank- og kredittmarkedet er i rask endring. Mye foregår på nett, og hele systemet med kredittbaserte kjøp og forbrukslån endres så raskt at jeg tviler på at de folkevalgte henger med eller forstår hva som skjer. De vil dermed komme bakpå i sine forsøk på å regulere dette.

Maksrente vil gjøre produktene mindre lønnsomme
Rentesatsen på forbrukslån kan komme opp i godt over 20%, og da sier det seg selv at dette er et viktig marked for bankene. Disse låneproduktene er jo basert på at det gis uten sikkerhet, at bankene tar en risiko, og derfor er også prisen på lånet (renten) høy. Et rentetak vil gjøre produktene mindre lønnsomme. Da vil bankene kunne bli mer restriktive med å låne ut.

Et annet virkemiddel politikerne lett kan innføre, er å fjerne adgangen til rentefradrag på forbrukslån. For bare tenk over følgende: Er det egentlig rimelig at en som ikke tar opp forbrukslån skal være på å finansiere en lånefinansiert forbruksvekst over skatteseddelen, hos personer som egentlig ikke burde fått ja på lånesøknadene sine? Hvis man fjerner adgangen til rentefradrag vil låntager måtte betale den reelle prisen for sin forbruksgjeld. Det må banker og andre utlånsvirksomheter informere om, før lånesøknad evt. innvilges.

SV: La kreditorene ta større risiko!
SV foreslår å la kreditorene ta risikoen for å drive inn usikret gjeld, ved at kreditor må betale rettsgebyret. Hva er rettsgebyr? Det er betalingen til offentlige instanser som forliksråd og namsmann skal ha for å behandle en sak. Disse gebyrene betales på forskudd. Ergo betales de ikke av skyldner, men av kreditor eller inkassoselskapet. Begge disse tiltakene bryter foreldelse med 10 år, men det er slett ikke sikkert at de fører til noen betaling av gjelden. Det er kun hvis skyldneren betaler, at kreditor kan ha noen forhåpning om å få tilbake de 1049 kr (forliksklage) eller 1783 kr (utleggsbegjæring) man har betalt til staten. SV vil la den som har tatt opp forbrukslån slippe å betale gebyret som staten allerede har fått fra kreditor.

Det er altså et statlig gebyr. Stortinget kan enkelt bestemme at staten skal ta lavere gebyr for sine tjenester på dette området. Men det skjer neppe.

Kan bankene sikre sine krav før låntager slutter å betale?
Kritikerne av den forbruksfinansierte kjøpefesten vil stramme inn mulighetene for fortjeneste, og legge større byrder på kreditor. Kan bankene gjøre noe for å sikre seg mot de foreslåtte tiltakene? Ja, og det er ikke vanskelig. Man kan sørge for å kreve at låntager signerer på et gjeldsbrev for kravet. Da har banken et tvangsgrunnlag for kravet. Med dagens lovverk gjelder tvangsgrunnlaget i 10 år. Dermed er ikke kravet usikret.

Gjeld er ikke kriminelt – men hvordan hindre tragedier?
Det er ikke kriminelt å opparbeide gjeld, enten det er til hus, bil eller annet. Tidligere tiders idealer om å spare fremfor å låne, og ikke leve på stor fot gjelder åpenbart ikke lenger. Men å leve på forskudd gjennom kreditt/forbrukslån er risikabelt. Man er sårbar for endringer i livssituasjon, som sykdom, uførhet, samlivsbrudd eller arbeidsledighet.

Lovverket gir en kreditor mulighet til å sikre sine krav, og det norske regelverket legger byrden på den som har opparbeidet seg gjeld. Denne må kjenne til sine rettigheter og plikter iht. lovverk og rettsavgjørelser, men det er min oppfatning at mange slett ikke har satt seg godt nok inn i det. Og når man står midt i en vanskelig situasjon kan det være vanskelig å akseptere de juridiske og rettslige rammene som er satt av myndigheter og domstoler.

Det er myndighetene som har bestemt satsen på forsinkelsesrenten når du har glemt å betale en regning. Det er myndighetene som har bestemt inkassosalæret, som legges på toppen av den opprinnelige regningen. Og det er myndighetene som bestemmer gebyrene på sine egne tjenester (hos forliksråd og namsmann). Så la meg kjapt si noe om regelverket, før jeg foreslår en vesentlig endring:

En vanlig regning blir for gammel å kreve inn når det har gått tre år, med mindre man gjør noe for å forlenge fristen. En bedrift får betalingsanmerkning 30 dager efter at en registrert inkassosak ikke er betalt. En privatperson får anmerkning 30 dager efter at det er foretatt et rettslig skritt. I praksis betyr det at det kan gå 4 – 5 mnd fra sak er opprettet til det tidligst blir en anmerkning. Dermed kan en person pådra seg mye gjeld før det dukker opp en betalingsanmerkning. Det er slike anmerkninger en du har søkt lån hos eller vil kjøpe på kreditt hos ser efter, for å finne ut om du er en god eller dårlig betaler. Og for å gi deg en slik betalingsanmerkning og dermed hindre at du pådrar deg mer gjeld må altså din kreditor betale et gebyr til staten.

Det bør være de samme regler for privatpersoner som bedrifter
Mitt forslag er enkelt: Innfør de samme regler for privatpersoner som bedrifter; betalingsanmerkning efter 30 dager. Når regningen er betalt vil anmerkningen bli slettet (slik er lovverket). Da slipper kreditor å betale gebyr til staten – og dermed slipper også skyldneren dette gebyret. Arbeidsbyrden hos forliksrådene vil bli langt lavere. En privatperson med betalingsanmerkning på sin første inkassosak vil ikke kunne ta opp kreditt/lån – forutsatt at den du vil låne av foretar en kredittsjekk av deg. Apparatet for dette tiltaket finnes allerede i dag; inkassoselskapene rapporterer anmerkninger på løpende bånd til kredittopplysningsbyråene, og når en inkassosak er oppgjort og avsluttet rapporteres dette også i de saker det er registrert anmerkning – slik at den blir slettet. Får du en betalingsanmerkning efter 30 dager vil du ikke kunne opparbeide deg gjeld over tid på samme måte som du kan i dag. Det kan gjøres mer på dette området, men dette tiltaket mener jeg det er det enkleste å innføre.

I forbindelse med dagens oppslag i Dagbladet har avisen en liten enspalter (s 13) med overskriften «Hva gjør du hvis du får betalingsanmerkning?» Jeg ville anbefalt avisen å heller bruke to sider på en veiledning om hva du bør gjøre for å unngå betalingsanmerkning.

Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at jeg har jobbet med inkasso i 15 år.


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.