Ukategorisert

Republikken neste?

Kong Harald V har i en offisiell meddelelse fra Slottet opplyst at hans sønn, kronprins Haakon (27) blir samboer med Mette-Marit Tjessem Høiby (26) fra Kristiansand. Paret har kjøpt leilighet i Oslo.

Publisert som lørdagskronikk

De som mener at denne meldingen knapt nok har nyhetens interesse tar grundig feil. Denne utviklingen i kongelig etikette om samlivsform involverer den nåværende og fremtidige konge, kongehusets stilling i folket og Konstitusjonen, Monarkiets fremtid, Kirken og Grunnloven.

Vil det kongelige samboerskap, det første i sitt slag her til lands, føre til at Monarkiet faller og at medlemmene av Huset Glücksburg få seg seg om etter annet å gjøre? Er Republikken Norge like rundt hjørnet?

Trolig ikke.

Norges eneste liberalistiske nettavis, Liberaleren.net har sett nærmere på fenomener som monarki og konstitusjon, kongelige samlivsformer, tidsånden – og Kirken.

– En kul kronprins

Kronprins Haakon har fått en image som en kul fyr. Han går på rockekonserter, besøker homsepuber, og har studert ved Berkeley universitet i California, kjent for sitt anarkistiske anstrøk. Kronprinsens popularitet hos de eldste er historisk betinget lojalitet til landets kongehus. Hos de unge piker dyrkes han nærmest en popstjerne. Han fremstår som både kunnskapsrik og reflektert, kjekk og grei – et passende kongsemne for Norge.

Alle, uansett syn på monarkiet, under ham å oppleve privat lykke. Men hans lykke kan aldri bli helt privat – for hans make kan bli Norges neste dronning. Og det angår oss alle. Allerede Edvard VIII av Storbritannia satte standarden for at arrangerte ekteskap blant kongelige var passè. Han fikk valget mellom Tronen og Kjærligheten – og valgte det siste. Det sies at han angret..

– Hver konge sin stil

Det norske monarkiet er nært knyttet sammen med Norges histore som selvstendig nasjon – og med nasjonens moderne identitet. De norske kongene siden selvstendigheten i 1905, Haakon, Olav og Harald har hver på sin måte formet kongegjerningen og monarkiets profil og innhold. Slik har de bidratt til at monarkiet er bevart som statsform, og oppdatert i innhold og væremåte.

Da forespørselen kom til den danske prins Carl om å bli norsk konge, hadde det konstitusjonelle monarki forlengst avløst eneveldet. Den fremtidige kong Haakon VII gav det en folkelig forankring ut over konstitusjonen ved å insistere på en folkeavstemning om monarkiet som statsform, før an tok kongeverdigheten.

Da Det Norske Arbeiderparti som en følge av samlingen av sosialistiske partier i 1927 fikk et fullstendig gjennombrudd ved stortingsvalget samme år, forsøkte de borgerlige å indre partiet i å danne regjering. Kong Haakon grep inn og bidro til dannelsen av regjeringen Hornsrud, utgått av det største partiet i Stortinget – Ap. Han erklærte at han også var kommunistenes konge.

Da Storting, regjering og Høyesterett vaklet efter det nazistiske overfallet på Norge 09.april 1940 var det kong Haakon som sto fast på konstitusjonens grunn, og erklærte sitt nei til å akseptere en norsk marionettregjering for de tyske okkupanter.

Da kronprins Olav ble kong Olav V var kroningsparagrafen forlengst tatt ut av Grunnloven. Kongen fikk da innstiftet signingen, i regi av Den Norske Kirke, som kongen er overhode for. Slik sett fikk han en kirkelig velsignelse for sin kongegjering. En seremoni kong Harald videreførte i 1991.

En norsk konge må, i henhold til Konstitusjonen, avlegge troskapsed til denne overfor folkets kårne. De norske kongene har alltid handlet innenfor rammene av konstitusjonen, aldri trådt over eller utfordret denne. Gjennom konstitusjonell opptreden har kongehuset vunnet respekt og aktelse. Også privat har de kongelige holdt sin sti ren. Og det er mer unntaket enn regelen om man ser verdens kongehus under ett. Nok et bidrag til den norske kongefamiliens sterke posisjon i folket.

– Kongelige samlivsformer

Før helgens begivenhet satte ny standard for kongelig etikette var kongeliges kjærester ukjent for det offentlige liv – om enn ikke for offentligheten. Kongelige kjærester var ikke-personer inntil forlovelse var deklarert fra Slottet.

Sist dette skjedde, var 19.mars 1968, da stortingspresidenten leste opp kong Olavs kunngjøring av forlovelsen mellom kronprins Harald og frk. Sonja Haraldsen fra Oslo. Da hadde forholdet allerede vart i ni år. I henhold til Grunnloven er det Kongen som gir Kronprinsen tilladelse til å inngå ekteskap. Kong Olav, som konstitusjonell monark, hadde rådført seg med stortingspresidenten, statsministeren og partienes parlamentariske ledere (partienes valgte ledere er ukjent for Grunnloven, og har ingen plass i norsk statsskikk). Men han gav sin tilladelse – til at hans sønn fikk gifte seg “under sin stand”.

Kong Haakons make, dronning Maud var datter av den britiske kongen. Kong Olavs make, kronprinsesse Märtha var av svensk kongelig byrd. Alle Olavs barn giftet seg med ikke-kongelige. Et stort skritt for en kronprins. Dengang. I 1968.

Kronprins Harald bekjentgjorde for sin far at om han fikk valget mellom Tronen og Kjærligheten var det naturlig å velge det siste. Og kong Olav gav paret sin velsignelse.

Dronning Sonja, både som dronning og før det som kronprinsesse var et heldig valg. For Norge. Vi kan ikke med letthet uttale oss om kongeparets private lykke.

Det er likevel hevet over tvil at dronning Sonja har gitt kongehuset et løft i stil, verdighet, og kulturell ballast. Mer enn hva arvelig kongelig posisjon kunne gi. Dronning Sonja formet sin rolle selv. Og gjorde det med glans. Hun har satt standard for dronninger i lang tid fremover.

– I strid med Kirkens lære.

Som nevnt er Kongen overhode for Den Norske Kirke og må i henhold til Grunnloven naturlig nok bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro. Et kongelig samboerskap er i strid med Kirkens lære om ekteskapet som den aksepterte samlivsform. Som kjent er ekteskapet innstiftet av Gud, ifølge Kirken.

Som fremtidig overhode for Den Norske Kirke velger altså kronprinsen en samlivsform Kirken ikke aksepterer. Midt oppe i all øvrig strid Kirken for tiden opplever, er ikke et kongelig samboerskap uproblematisk. Kongen og de kongelige skal bl.a være forbilder og moralske veiledere for sitt folk. Såpass forventes av et kirkelig overhode.

– Norges neste dronning?

Landets største avis, VG, melder på sin førstesiden søndag 03.september at “Mette-Marit får bli Norges neste dronning”, underforstått fordi kongeparet ved å gjøre denne nyvinningen i norsk kongelig samliv gjent gjennom en offisell meddelelse fra Slottet har akseptert kronprinsens kjæreste.

Slik sett er også kong Harald med på å sette en ny standard innenfor genren kongelig samliv. Og det er han nok seg bevisst. Kronprins Haakon har tidligere erklært at hans valg av livsledsager vil være hans eget valg. Underforstått; om han ikke får aksept for den han velger, vil han velge bort Tronen. Den løypen er allerede gått tidligere – av hans far.

Det er naturlig tro at kronprinsen forbereder sin kjæreste på rollen som dronning. Og at han får hjelp av sine foreldre. Bedre læremester for fremtidige dronninger enn dronning Sonja er det vanskelig å forestille seg.

– Moderne familieformer

Samboerskap ingen uvanlig samlivsform i Norge anno år 2000. Samliv der den ene parten har barn fra tidligere forhold er heller ikke uvanlig. Samliv der den ene partens foreldre er skilt er heller ikke noe særsyn. At den ene parten i et slikt samliv er den fremtidige norske konge, er derimot unikt. Man kan si at kronprinsen bare gjør som han allerede har gjort; gått inn i sin tid. Skillet mellom de kongelige og oss andre blir således enda mindre.

Samboerskap er juridisk om ikke følelsesmessig mindre forpliktende enn ekteskap. Nærmest som en prøve før “det store skrittet”. Men vil folk flest tåle en kronprins med stadig skiftende samboere. Neppe uten sterk misnøye.

– Folkets motsetningsfylte forhold til sitt kongehus

Det norske folk har et merkelig forhold til sitt kongehus. De kongelige skal naturligvis være opphøyede – over folket. Et forbilde, uangripelige. Samtidig forventer dette ekstremt likhetsorienterte folket at de kongeliges livsstil er nøktern, så sosialdemokratisk hverdagslig som det er mulig for kongelige å være.

Et kongelig samboerskap kolliderer kraftig med rollemodellen som moralsk ulastelig og uangripelig forbilde. Og et kraftig brudd med det som hittil har vært kongelig etikette for samlivsformer. Men det er uten tvil i tråd med samtidens mer liberale syn på samliv at kronprinsen nå blir samboer.

– Hvilken holdning kan man innta til fenomenet?

Det er tre mulige holdninger å innta til fenomenet “kongelig samboerskap”. Som rojalist kan man mene at kronprinsens valg av samlivsform – og av partner – bryter med kongelig etikette, og er skadelig for det norske kongehusets fremtid.

Man kan innta den “moderne” holdningen at samboerskap ikke er uvanlig, at kronprinsen må få avgjøre dette selv, og at folket nok vil akseptere også denne utviklingen. Det er denne holdningen de fleste politikere ser ut til å velge.

Som republikaner kan man generelt sett håpe på monarkiets fall, og at alt de kongelige gjør og ikke gjør som kan skade deres posisjon og unektelig føre til republikkens komme, vil være av det gode.

– For republikken av overbevisning

Som republikaner av prinsipiell overbevisning håper man naturligvis på republikkens komme – også i Norge. Det norske folk ser ut til å ha liten sympati for republikk som statsform. Dette var tilfelle både i 1814 og i 1905.

Det er å håpe at nordmenn en dag vil velge republikken av overbevisning, og ikke av avsky for kongeliges eksesser.

Inntil så skjer får man ønske paret lykke til. Og lykke er som kjent individuelt.

Uansett: Leve Republikken!

Tags:

Comments are closed.