Ukategorisert

De vanskelige regnestykkene

Folkefrontregjeringen vil fjerne skattefritak på private helseforsikringer – fordi staten taper 100 millioner i inntekter. Hva med sparte utgifter?

Aftenposten skriver idag: “Siden 2003 har arbeidsgiver sluppet å betale arbeidsgiveravgift av forsikringspremien på privat helseforsikring. Samtidig har arbeidstagerne hatt fordelen av å slippe skatt på forsikringspremien.”

Nå skal folkefrontregjeringen fjerne ordningen. Det er dårlig fordelingspolitikk, private løsninger i helsesektoren kan “presse seg frem”, og dessuten taper staten ca. 100 millioner i skatteinntekter.

Det fokuseres ofte fra LOs sommerpatrulje og sosialistpopulistene hvor “ubarmjertige” private næringsdrivende er, som ikke vil ha “halvveis og delvise” som vi kalte dem under førstegangstjenesten; de som ikke kan jobbe full tid på grunn av en eller annen sykdom, funksjonshemning eller annet.

Sannheten er at slike ofte står i kø i det offentlige helsevesenet, i påvente av behandling og/eller operasjon. Løsningen har vært private helseforsikringer. Fordelene er mange: Bedriften slipper å ansette vikarer (sosialistpopulistene er også er imot slike). Det offentlige sparer sykepenger, og kanskje trygdeutgifter. Staten sparer altså på ordningen, bedriftene sparer på ordningen, og verdiskapningen i privat sektor reduseres ihvertfall ikke. Kanskje den til og med øker?

Men selv så vanlige regnestykker som pluss og minus er vanskelig for sosialistene. Var det noen som sa at skolen har sviktet sin oppgave bare de siste årene? Når gikk Kristin Halvorsen, Øystein Djupedal og Åslaug Haga på barneskolen?

Å erkjenne at offentlig helsevesen består av køer, trange budsjetter og ineffektiv drift er utenkelig. Da er det bedre å angripe dem som “sniker i køen”. At disse bidrar til å holde trygdeutgiftene nede, verdiskapningen oppe – og dermed også skatteinntektene som finansierer helsevesenet for alle andre, det er visst ikke så viktig.

Hvordan bedrifter og personer bruker sine penger er visst også en viktig sak for sosialistene. Å bruke penger på potetgull, DVD og Sydenferier er visst helt OK. Å bruke egne penger på egen helse derimot, er fy-fy.

Vi kan forstå at sosialistene mener det er viktig å sikre alle et grunnleggende helsetilbud. Vi foreslår at de konsentrerer seg om det, og lar folk og bedrifter få prioritere hvordan de vil bruke sine egne penger. Kanskje klarer offentlig helsevesen å skjerpe seg i konkurransen med private.

Problemet med at det offentlige både gir rammer og samtidig selv er aktør i produksjon av varer og tjenester – i konkurranse med private – er at hvis man ser at konkurrenten får fortrinn kan man bruke det ene fortrinnet man selv har: Å forby konkurrenten. Alternativt gjøre livet så vanskelig som mulig – ved å forverre rammebetingelsene.

Sosialistenes definisjon av rettferdighet? Ikke at alle skal ha det like godt – men at alle skal ha det like vondt, stå i de samme køene, og ingen skal ha bedre mulighet enn naboen til å få det bedre.

Det skal staten sørge for.

Comments are closed.