Ukategorisert

Vandrehallen: Når Ap mister regien

Aps Marianne Marthinsen bruker sitt døde barn i kampen for å få gjennomslag for et standpunkt om sen ultralydtesting av gravide. Men når KrF gjør felles sak med skuespiller Marianne Wexelsen Goxøyr for å konfrontere statsministeren med konsekvensene, blir det plutselig “uverdig“, og Stortingets vandrehall blir en “teaterscene“.

Flere medier idag forteller at konfrontasjonen mellom Wexelsen Goxøyr, som er skuespiller av profesjon og har Downs syndrom, og statsminister Jens Stoltenberg i Stortingets vandrehall efter spørretimen denne uken får efterspill.

Presidentskapet skal drøfte hvordan Stortingets vandrehall (den store salen utenfor stortingssalen) blir brukt. Flere representanter skal ha reagert på at KrF inviterte skuespiller Marte Wexelsen Goxøyr til å møte statsministeren i Vandrehallen efter spørretimen onsdag.

En av Stortingets visepresidenter, Øyvind Korsberg fra FrP reagerte på at det knapt var mulig å komme seg ut av stortingssalen på grunn av det store presseoppbudet. “- Det var rimelig kaotiske og hektiske tilstander i Stortingets vandrehall i går. Partiene bør utvise klokskap når gjester inviteres inn. Det må foregå på en måte som ikke går ut over det daglige virket på Stortinget,” sa Korsberg til VG.

Marianne Aasens og Aps dobbeltmoral
Aps stortingsrepresentant Marianne Aasen uttaler seg også til VG, og demonstrerer til fulle Aps dobbeltmoral: “- Det er hårreisende at KrF bruker henne i et politisk spill. Det er uverdig av KrF å invitere en ung kvinne uforberedt inn i dette sirkuset med 30-40 mediefolk for å få oppmerksomhet om sine egne saker, sier Marianne Aasen (Ap).

Hun misliker sterkt at stortingsbygget ble en arena for å markere særinteresser.

– Dette er politikernes debattarena, sier Aasen.”

Tidligere denne uken var den samme Aasens partifelle Marianne Marthinsen intervjuet av VG fordi hun i en kronikk i samme avis samme dag beskrev hvordan det var å miste sin 15 mnd gamle datter. Marthinsen mener at ultralydundersøkelse kunne ha avslørt datterens sykdom. Marthinsen bruker sin egen datter og sin egen historie til å skape politikk. Det er intet galt i dette.

Men hvorfor reagerer Aasen da så sterkt på at statsminister Jens Stoltenberg konfronteres med mulige følger av dét forslaget hun og andre i Ap støtter? Ap vil nemlig ha tilbud om ultralyd, som kan avsløre om barnet i mors liv har sykdommer. Kritikerne, med KrF i spissen, er redde for at dette åpner for et sorteringssamfunn – der vordende mødre som får beskjed om at deres ufødte barn ikke er friskt, får gjennomført abort. Marte Wexelsen Goxøyr bar en t-skjorte med påskriften “utrydningstruet” da hun møtte statsministeren. Et sterkt signal om de følelsene Goxøyr og andre har overfor forslaget fra Ap.

Er det urimelig at politikerne konfronteres med mulige utslag av deres politikk? Som at det vil bli utført flere aborter dersom det påvises at det ufødte barnet kan ha Downs syndrom?

De folkevalgtes og lobbyistenes arena
Marianne Aasen sier at Stortinget er politikernes debattarena. Dette er korrekt. Samtidig er ikke Stortinget hermetisk lukket for andre enn folkevalgte. Tvert imot. I Norge kan vi være stolte av å ha såpass lett tilgang til de folkevalgte. Lobbyister for ulike særinteresser renner dørene ned hos stortingspolitikerne. Uten at Ap er interessert i å fortelle hvilke lobbyister de møter. Derfor motsetter Ap seg et lobbyregister. Men landets økonomisk sett sterkeste lobbyorganisasjon, LO, har Ap til og med gitt stemmerett i partiets egne organer. Et annet parti i regjeringen, SV, arrangerer derimot gratis kurs i lobbyisme for mindre bemidlede særinteressegrupper.

Siv Jensen (FrP) inviterte narkomane fra Plata inn på Stortinget. Det er de som Haakon Lie ville sagt at “sitter nederst ved bordet” som får anledning til å møte Makten. Men i Ap vil de helst unngå slike direkte konfrontasjoner. For da får ikke regjeringens spin-doctors forberedt og regissert et PR-show.

Viktig av Aasen – “politisk spill” av KrF?
Marianne Aasen sier i Aftenposten at det er hårreisende av KrF å bruke Wexelsen Goxøyr i et “politisk spill”. Men når Aasens partifelle bruker sin egen døde datter er det helt uproblematisk? Det kan ikke være slik at det er greit for folkevalgte å bruke personlige erfaringer og egne familiemedlemmer som bakgrunn for å få politisk gjennomslag skal man være forsiktig med å stemple voksne menneskers engasjement og alliansebygging med andre som har samme standpunkt, som politisk spill.

Stortinget – en boble beskyttet mot virkeligheten
I et demokrati må de folkevalgte tåle å møte konsekvensene av egen politikk i form av enkeltskjebner. Hvis kontakten mellom de folkevalgte og vanlige folk skal regisseres og forberedes av såkalte spin-doctors vil politikerne fjerne seg fra dem de er valgt av.

Pressefolk og andre har ikke adgang til selve stortingssalen. Det er den som er de folkevalgtes debattarena. Stortinget har kontorer, grupperom og møterom, der de folkevalgte kan møte både pressefolk, lobbyister og andre de ønsker å møte. Vandrehallen er stedet der politikerne konfronteres av pressefolk før og efter debattene i selve stortingssalen. De folkevalgte bruker gjerne denne vandrehallen som arena for å få ut sine budskap i en mer spisset form, som form og tradisjon i stortingssalen ikke innbyr til. Vandrehallen er, like mye som selve stortingssalen, den egentlige teaterscenen i landets parlament.

Stortinget er fra før av beskrevet som en “boble” der politikere, rådgivere og pressefolk lever i en symbiose – uten kontakt med livet utenfor. En rekke servicetilbud gjør at de folkevalgte knapt trenger å bevege seg utenfor Stortingets murer. Rett utenfor Stortingets dører setter narkomane sine sprøyter, fattige tigger og kriminaliteten blomstrer. Men å få virkeligheten innenfor Stortingets dører er tydeligvis for påtrengende.

Stortinget er mer lukket enn det var tidligere. Politikken er mer regissert enn tidligere. Men Stortinget fatter fortsatt beslutninger som i detalj innvirker og styrer livene våre. Da må de tåle å møte oss som rammes av beslutningene. Åpenhet er en forutsetning for at politikerne ikke skal miste hverken kontakt, tillit – eller gangsyn.

Oppdatert: Minerva har skrevet om samme tema

0 0 vurderinger
Vurdering
9 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
marit elisebet totland
marit elisebet totland
10 years ago

“Det er uverdig av KrF å invitere en ung kvinne uforberedt inn i dette sirkuset med 30-40 mediefolk for å få oppmerksomhet om sine egne saker, sier Marianne Aasen (Ap).” Sin egne saker. jeg oppfattet nettopp dette som Goxøyrs egen hjertesak.

WikiPeder
WikiPeder
10 years ago

Det fremstår også som relativt klart at flere av de kritiske røstene i AP nærmest antar at Goxøyr ikke er kapabel til å komme med politiske meninger. Hun er vel 28 år eller noe, og omtales som om hun var et barn.

Line
Line
10 years ago

Dette ble vel vanskelig for Stoltenberg. Han måtte jo svare uten manus. Kanskje vi ville få bedre svar om dette hendte hele tiden.

Brita
Brita
10 years ago

Enten er de sinte fordi de ble overrasket, eller så er de irriterte over at KrF bruker en person med Downs til å framstille kategoriske, usaklige spørsmål som “har ikke jeg rett til å leve?”. Alle i Norge har rett til å leve, og folk skal da ha rett til å velge sine egne barn. Synes det er merkelig at det er “greit” å presse folk til å få barn med handicap når det ikke er greit å presse folk til å ta abort.

Merete
Merete
10 years ago

Enig med artikkelforfatteren og med Line!

IvarE
IvarE
10 years ago

Kan være enig i at Ap opptrer dobbeltmoralsk, men det er ikke noe nytt. Det gjør KrF og de andre også. Det sagt, er det forstemmende hvor få som reagerer på at premissene for “diskusjonen” er feil. Skjelden at jeg finner på å forsvare Ap, men: – Ap foreslår ikke å utvide retten til ultralyd. De foreslår bare å utvide stat1s ansvar for å betale for denne ultralyden. Så kan vi diskutere hvor feil det meste av statsfinansiering egentlig er, men det er en helt annen diskusjon. – Det er KrF som vil tvinge folk til å leve i ignorans… Read more »

Ole E
Ole E
10 years ago

Har eit par kommentarer her.

@Brita
Slik eg tolker utsagnet “Alle i Norge har rett til å leve, og folk skal da ha rett til å velge sine egne barn.” er nettopp at ikkje alle i Norge har rett til å leve, kun dei som er friske på alle vis.

@IvarE
Å behandle ein sjukdom mot det å nekte ein sjuk å få leve er to vidt forskjellige ting.

Fra Liberalerens arkiv