Ukategorisert

Trenger vi Piratpartiet i Norge?

Han ble innvalgt i Naustdal kommunestyre i Sogn og Fjordane for Arbeiderpartiet, men innføringen av Datalagringsdirektivet (DLD) var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Derfor stifter han Piratpartiet. Hvor dårlig orientert kan man bli?

Vegard Solheim (21) sier dette til NRK om hvorfor han meldte seg ut av Arbeiderpartiet: «– Det er vel ei litt typisk historie om ein som blir usamd med det partiet ein held på med. Eg er blitt litt meir liberal dei siste to åra. Det går i hovudsak på digitale saker, mellom anna innføring datalagringsdirektivet. Eg kunne berre ikkje stå for det partiet meinte, seier han.»

Og: «– Digital teknologi er den einaste store kjernesaka som grip inn i absolutt alle samfunnselement. Eg kan ikkje forstå korleis andre meiner at alt anna er større kjernesaker. Kampen spesielt mot overvaking og fridom på nett er noko av det viktigaste eg veit om, seier han.»

Det svenske Piratpartiet (oppkalt efter fildelingsnettstedet The Pirate Bay) fikk 0,6% oppslutning ved riksdagsvalget i Sverige, men har to av landets plasser i EU-parlamentet.

Også avisen Firda har gitt 21-åringen oppslag om utmeldelsen fra AP.

Den som har fulgt med på Liberaleren og i norsk presse forøvrig de siste årene (ihvertfall fra 2008) vet at kampen mot at EUs datalagringsdirektiv skal bli innført i norsk lov, har vært intens. Ap var det eneste partiet på Stortinget som stemte samlet for innføringen av DLD. De fikk flertall ved hjelp av mesteparten av Høyres stortingsgruppe, selv om mange av de fremste motstanderne av DLD her til lands er nettopp fra Høyre. Alle andre partier stemte imot.

Valgte Ap midt i DLD-debatten
Vegard Solheim er såpass ung at han sannsynligvis ble innvalgt i Naustdal kommunestyre først ved valget i ifjor. Han har med andre ord valgt å bli aktiv i Arbeiderpartiet midt under den hardeste striden om innføring av DLD. Så om han har fulgt med i den offentlige debatten er det liten grunn til å være dårlig orientert om at Arbeiderpartiet lenge var det eneste partiet som tilsynelatende ikke debatterte utfordringene med DLD internt.

Avklaringen om Aps standpunkt fikk offentligheten kjennskap til da regjeringserklæringen Soria Moria II ble forhandlet frem efter valget i 2009.

Solheim sier at han er mest aktiv på nettet, og nettopp der har kritikken av Ap og debatten om konsekvensene av DLD vært mest synlig. Bloggerstafett, oppfordring fra samtlige ungdomspartier (unntatt AUF) og en rekke artikler både i vanlige mediers nettutgaver og på blogger har tydeligvis gått Solheim hus forbi.

Hvor liberal?
Vegard Solheim sier til NRK at han i løpet av de to siste årene har blitt mer liberal. Og det handler mest om «digitale saker», herunder DLD. Siden alle andre partier enn Ap og Høyre er samlet mot DLD er det nok av partier å velge mellom. Hvis vi skal ta utgangspunkt i venstresiden, så kunne Solheim valgt seg SV eller Rødt. Begge partier er langt mer liberale enn Ap i det som har med ny teknologi og verdier knyttet til overvåkning etc. å gjøre.

Hvis Vegard Solheim generelt sett har blitt mer liberal er også SV et mer naturlig valg enn Ap. Men også Venstre kunne vært et naturlig valg. Både SV, Rødt og Venstre (og ikke minst deres ungdomspartier) har en gjennomtenkt holdning til den nye digitale virkeligheten. Dersom Solheim ligger i midten eller på høyresiden i Ap kunne han også valgt et parti som Høyre. Det som teller imot, er at partiet bidro til flertall for DLD.

Piratpartiet – en overflødighet
Når så mange partier i Norge er motstandere av DLD, og flere av dem generelt sett har en politikk som også omhandler den nye digitale virkeligheten spørs det om ikke Solheims planer om en norsk utgave av Piratpartiet er et gedigent bomskudd.

De som opplagt vil ha minst partilojalitet, mest kjennskap til den nye, digitale virkeligheten og dermed være mest mottagelige for et slikt parti, er ungdommen. Jeg synes jeg hører Solheim og andre representanter for Piratpartiet i debatter fortelle hva partiet deres står for. Og så kommer de på rekke og rad; Venstre, SV, Rødt – og delvis de andre partiene (bortsett fra Ap), og sier: «Dette har vi stått for og stemt for i Stortinget siden .. (sett inn årstall). Piratpartiet er overflødig

Det kan lønne seg å lese historie iblant. En parallell til Piratpartiets fremvekst i Europa kan vi se i de grønne partiene. I land der de tradisjonelle partiene var lite opptatt av miljø og økologi fikk grønne partier fotfeste. F.eks i Tyskland. I Norge var Venstre (og SF/SV) tidlig opptatt av disse sakene. Først nå, i 2011, fikk Miljøpartiet De Grønne en viss suksess. Nesten 25 år efter at jeg møtte den første representanten for dette partiet som nyinnvalgt i Akershus fylkesting. På samme måte som Venstre og SV tok opp miljøsaken i sin generelle politikk har disse partiene også tatt inn over seg den nye digitale virkeligheten.

Piratpartiet kan få en kometaktig fødsel, og så brenne opp til ingenting. Eller de kan få en like trang fødsel som De Grønne fikk her til lands.

En liste over alle partier norske velgere har å velge mellom finner du her.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer