Ukategorisert

Nettavisens valgtest – om samferdsel og miljø (3/5)

Vi fortsetter med Nettavisens valgomat. Den er inndelt i fem temaer. I denne artikkelen har jeg tatt for meg temaet Samferdsel og miljø. I denne delen skal Nettavisen ha ros for prinsipielle spørsmålsstillinger. NB! Oppdatert: En gjennomgang av testen i forbindelse med siste artikkel viste at noen av spørsmålene i dette temaet var falt ut ved publisering. Artikklen er derfor utvidet med de manglende spørsmålene.

Svaralternativene er fortsatt ja, nei eller “vet ikke”. Og man kan vekte i “ikke så viktig”, “midt på treet” eller “veldig viktig”.

1. Er du for rushtidsavgift? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Da jeg svarte på et mer spesifikt spørsmål (spm. 1.) om det samme i NRKs valgomat, var begrunnelsen “Hvis folk skal velge kollektivtrafikk bør det være med positive virkemidler; regularitet, pris, komfort. Dessuten har mange intet annet valg enn vanlig arbeidstid (08- 16/09 – 17). Innføres rushtidsavgift vil man straffe disse for manglende fleksibel arbeidstid.” Nettavisen skal ha ros for en mer prinsipiell tilnærming – og det er fristende å svare ja. Veier kan anses som et knapphetsgode. Ved å øke betalingen for bruk av veien, vil efterspørselen efter godet vei avta. I motsetning til i NRKs valgomat har jeg her valgt en prinsipiell tilnærming til spørsmålet. Derfor er svaret ja, jeg er for rushtidsavgift. Men hvis du vil vite hva jeg mener om dette i dagens situasjon, må du gå til artikkelen om NRKs valgomat.

2. Er du for private tog for persontrafikk på norske jernbanelinjer? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Det er ingen grunn til at staten skal drive med transport, uansett om det er tog eller andre former for transport. Også togdrift er forretningsdrift. Staten legger rammene, og bør derfor ikke samtidig være aktør. I tillegg er det uheldig med offentlig eiede monopoler. Konkurranse er bra, også når det gjelder tog.

3. Bør det letes etter olje i Lofoten og Vesterålen nå? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Den samme som for spm. 8 i NRKs valgomat: “Mange vil se dette som et miljøspørsmål, men som liberalist ser jeg også økonomien i dette. Staten har nok penger som den har, og politikerne bør ikke få mer penger mellom hendene, som de kan sløse bort. Liberaleren har tidligere gått inn for et moratorium når det gjelder oljeleting. Naturligvis bør det skapes flere arbeidsplasser i nord, slik at landsdelen ikke trenger så store overføringer fra andre deler av landet. Problemet er at oljen gir uhorvelige inntekter til staten.”

4. Er du for å finansiere veiutbygging med bompenger? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Igjen har Nettavisen valgt en veldig prinsipiell spørsmålsstilling. Og ja, brukerne bør finansiere bygging og drift av veier. Da kan veiene også eies av private, ikke bare bygges av private. Igjen, skulle man tolke dette inn i en dagsaktuell sammenheng, kan det hende svaret hadde blitt nei. For staten tar inn svært mye i brukerbetaling fra bilistene allerede, i form av avgifter til staten. Men jeg forholder meg til at Nettavisen har en prinsipiell spørsmålsstilling.

5. Mener du at pelsdyroppdrett bør være ulovlig i Norge? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.

Begrunnelse: Også her har Nettavisen en prinsipiell tilnærming. Og Liberaleren er mot å forby næringer. Men vi er også mot subsidier. Vi har tidligere engasjert oss for få avviklet subsidiene til pelsdyroppdrett. Hvis subsidiene fjernes, er det håp om at færre bruker pels fra dyr som lever kun for dette formålet; å bli drept slik at det kan lages pelsklær. Så lenge dagens regjering fortsetter, er det lite håp om å bli kvitt subsidiene. Senterpartiet forsvarer sine kjernevelgere. Kun en regjering der SP ikke deltar, vil kunne slutte å subsidiere pelsdyrnæringen.

6. Bør Norge redusere oljeutvinningen? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: For det første er det oljen som holder liv i velferdsstaten. Og den er efter Liberalerens mening altfor stor. Redusert oljeutvinning vil bety mindre penger i statskassen, og dermed forhåpentligvis en slankere stat. Vi innser naturligvis at sosialistene kan komme til å øke skattene, fremfor å slanke staten. Men vi skal også se det i et litt annet perspektiv. Hva skal folk i Norge leve av når oljen tar slutt? Det brukes langt mindre i Norge på forskning og innovasjon enn f.eks i Sverige. Å kutte på oljeutvinning er å rasjonere med en ressurs som ikke er fornybar. Samtidig vil det føre til at det letes efter alternativer. Både når det gjelder engergi, arbeidsplasser og inntekter.

7. Mener du vi bør bygge ut mer industri selv i strid med miljøhensyn? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Jeg antar at de fleste liberalister ville svart ja her, så jeg skal begrunne mitt “nei”. I en mer liberalistisk periode lanserte FrP slagordet “forurenseren skal betale”. Tankegangen var økonomisk: Prismekanismen betyr at hvis det er knapphet på en vare eller tjeneste, er prisen høy. Det samme gjelder hvis få efterspør denne varen/tjenesten. Også ren natur har sin pris. Hvis folk er villige til å godta forurensning for å få arbeidsplasser, vil svaret være ja. Men prisen på forurensningen må fastslås. Hva betyr redusert kvalitet på luft og vann for folk? Hva betyr det for skatteseddelen din hvis helsevesenet må ta seg av krefttilfeller eller andre sykdommer som følge av forurensende industri? Er vi villige til å gi slipp på arbeidsplasser for å bevare spesielle områder? Norge har en rekke nasjonalparker, så svaret er åpenbart ja. Men hvis det handler om folks velferd, f.eks ytelser fra staten, er det mye som tyder på at svaret er nei. Derfor er det også flertall for å lete efter olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen. Min tankegang er altså at i noen tilfeller vil prisen for forurensende industri være så høy at det er ulønnsomt å bygge ut denne industrien. Prisen kommer i form av økede skatter for å dekke f.eks hva reparasjon av helseskader koster. Mitt svar er at slik industri er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Den kan også gjøres bedriftsøkonomisk ulønnsom, ved å skrive ut miljøavgifter. Miljøavgiften er den prisen samfunnet setter for å godta forurensning. Miljøavgiftene kan settes så høyt at det aldri vil lønne seg for bedriftseier å bygge ut.

8. Mener du at kollektivtilbud bør prioriteres foran veibygging? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet

Begrunnelse: Dette er et dårlig formulert spørsmål. I byene kan det være viktigst å bygge ut kollektivtrafikken, mens det viktigste i distriktene er veiutbygging. Medmindre Nettavisen egentlig vil ha frem en prioriteringsdebatt mellom by og land er spørsmålet dårlig. Ja, selv da. Men løsningen er å la private stå for utbygging og drifting av både veier og kollektivtrafikk. Da blir det investorenes lommebok og brukernes betalingsvilje som bestemmer hva som bygges ut.

9. Bør straffene for dyremishandling økes i Norge? Mitt svar: Ja. Vekting: Midt på treet.

Begrunnelse: Dyr er som barn for det meste forsvarsløse, og Mishandling og vanskjøtsel bør derfor straffes hardt.

10. Mener du at bruken av miljøavgifter bør økes? Mitt svar: Ja. Vekting: Midt på treet.

Begrunnelse: Miljøavgifter er en måte å prissette forurensning. Det betyr at man er villig til å forringe menneskers livskvalitet og naturens renhet, for å produsere bestemte varer og tjenester. Miljøavgiftene er prisen vi er villige til å betale for denne forringelsen, og i verste fall ødeleggelsen. Både av liv og natur. Pengene bør imidlertid brukes på å finne miljøvennlige erstatninger for de miljøødeleggende varene og tjenestene avgiftene er ilagt.

11. Synes du at det skal innføres et eget dyrepoliti i Norge? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.

Begrunnelse: Hvis noe skal straffes, som mishandling eller vanskjøtsel av dyr, må det være politiets oppgave å efterforske slike forhold. Og det blir en avveining mellom denne type kriminalitet og annen kriminalitet.


De tidligere artiklene om Nettavisens valgomat:

Nettavisens valgtest – om krim, helse og sosial (2/5) 20 spørsmål
Nettavisens valgomat- om arbeid og skatt (1/5) 20 spørsmål

Comments are closed.