Ukategorisert

Nettavisens valgomat – om utdannelse og kultur (4/5)

Vi fortsetter med Nettavisens valgomat. Den er inndelt i fem temaer. I denne artikkelen har jeg tatt for meg temaet “utdannelse og kultur“. NB! Oppdatert: En gjennomgang av testen i forbindelse med siste artikkel viste at noen av spørsmålene i dette temaet var falt ut ved publisering. Artikklen er derfor utvidet med de manglende spørsmålene.

Da vi opprinnelig publiserte artikkelen, skrev jeg: “Det er mange spørsmål om skole, utdannelse, vitenskap og kultur som ikke stilles her. Er det en statlig oppgave å drive opera? Museer? Hva med fildeling? Hvorfor skal jeg betale for min nabos kulturelle preferanser – istedenfor å betale for mine egne? Bør Norge ha skoleuniform? Hvordan skal man håndtere mobing? Bør Norge bruke mer skattepenger på forskning? Kan man stimulere private aktører til å bruke penger på forskning? Her er det mye som mangler.” Men hvis du ser fra og med spørsmål 8 er likevel flere av de nevnte temaer berørt.

1. Synes du skoledagen bør utvides til med flere timer i grunnskolen nasjonalt? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Jeg mener ungene har for få timer, for lite fordypning – og for få skoledager i løpet av et år. SFO-ordningen bør fjernes, og pengene bør isteden brukes på å gi ungene mer skole. Skoledagen kan godt være tilpasset foreldenes arbeidsdag (altså til ca. 1600). Det bør være gym hver dag – fordi så mye av skoledagen er teoriundervisning. Ved å organisere skoledagen friere (man må slutte å tenke i 45-minutters undervisningsbolker) kan man få brukt flere pedagogiske metoder. Barn som trenger mer hjelp kan få det. Undervisningstempoet kan tilpasses den enkelte i større grad, og man kan få mulighet til fordypning, flere fag etc.

2. Synes du ulven skal fredes og bevares? Mitt svar: Ja. Vekting: Midt på treet.

Begrunnelse: Det er kanskje ingen klar ideologisk begrunnelse, men jeg mener ulven bør få anledning til å leve og eksistere i sitt rette miljø. Bøndene har større mulighet til å ivareta sin buskap på en tryggere måte enn ulven har til å endre sitt levesett. Og det er ingen grunn til å utrydde ulv at mennesker ikke klarer å endre sitt dyrehold.

3. Bør pressestøtten til norske aviser økes? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Her kunne jeg svart “absolutt ikke!” om dèt alternativet fantes. Staten bør ikke subsidiere næringsvirksomhet. Avisenes eiere bør leve av produktet de selger. Her ville det vært fint om Nettavisen hadde omformulert sitt spørsmål til “Bør pressestøtten til norske aviser fjernes?”

4. Er du for karakterer i barneskolen? Mitt svar: Ja. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Den samme som jeg gav på NRKs spørsmål (nr. 6): Med to elever i barneskolen vet jeg at elever tolker alle tilbakemeldinger på prøver og tester som om det var karakterer. Ofte kommer vurderingssamtaler, elevsamtaler, og andre tilbakemeldinger på løsark istedenfor samlet. Det gir et forvirrende bilde. Barn og unge konkurrerer og får tilbakemeldinger hele tiden; fra lærere, foreldre, trenere og andre. Å gjøre dette systematisk vil gi et bedre bilde over tid. Den enkelte elev skal måles opp mot hva han/hun skal lære på et visst nivå i utviklingen, og ut fra sine egne forutsetninger (lærevansker, modenhet etc). Det vil være en styrke både for eleven, foreldrene og skolen om dette gjøres i ordnede former.

5. Mener du NRK bør finansieres med lisens? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Det er ikke en statlig oppgave å drive kringkastingsvirksomhet, så NRK bør privatiseres. Metoden kan sikkert diskuteres. Lisensavgiften er dessuten ikke en avgift til drift av NRK, men en avgift på å ha et TV-apparat. Lisensen går til NRK, men er altså en TV-avgift som gis til NRK. Hvordan et privatdrevet NRK skal ta betalt må eierne finne ut av. Så lenge NRK er statlig bør virksomheten finansieres over statsbudsjettet.

6. Bør lærerutdanningen utvides til å vare i fem år? Mitt svar: Vet ikke. Vekting: Midt på treet.

Begrunnelse: Er det lengden på – eller innholdet i – utdannelsen som er problemet? For noen kan det sikkert være bra med en lengre utdannelse, mens andre ikke behøvet dette. Vi har en lærer i redaksjonen, så han har sikkert noen meninger om dette.

7. Mener du at andre privatskoler enn skoler som Steinerskolen og lignende bør ha lov til å drive i Norge? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Å drive skole bør være tillatt, uavhengig av om det er livssyn, pedagogikk eller profitt som er motivet. Offentlige skoler trenger konkurranse.

8. Synes du vi skal ha nasjonale prøver som offentliggjøres i skolen? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Her kan begrunnelsen gjøres veldig omfattende. Skolen har et samfunnsoppdrag, og får store andeler av de innbetalte skattepengene fra borgerne. Når det brukes mye ressurser er det rimelig at de som betaler gildet får vite hva man får igjen for pengene. For skolene selv, både ansatte, ledelse og elever er det også viktig å vite hvordan skolen gjør det – og kunne se dette i sammenheng med utgangspunkt, ressurser og metoder. Når skolene har disse variablene er det heller ikke like naturlig å sammenligne tall direkte – men snarere variablene.

9. Synes du elever burde få et gratis måltid av skolen? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.

Begrunnelse: Her er jeg ambvivalent. Ikke til å få skattefinansiert (oversatt fra testens bruk av ordet “gratis”) mat på skolen, for dèt er jeg imot. Men det er liten tvil om at både ernæring og fysisk aktivitet er viktig for elevenes læringsevne. Resultatene i norsk skole har kompliserte årsakssammenhenger. Det handler ikke bare om mat, om karakterpress, om lærernes kompetanse, ro i klasserommet, eller oppdaterte læremidler. Det handler om alt sammen og mer til. Å avfeie måltid i skolen er derfor dumt. Men å gjøre det til hovedsak, er like dumt..

10. Synes du at det skal bli lettere å etablere privatskoler? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Staten (eller kommunene) bør ikke ha monopol på kunnskapsformidling. Ei heller i å bestemme valg av pedagogikk, hvilken type kompetanse lærerne skal ha, etc.

11. Bør sidemål bli valgfritt i videregående skole? Mitt svar: Ja. Vekting: Midt på treet.

12. Bør det offentlige bruke mindre penger på kultur? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Når staten/det offentlige bruker penger på å velge kulturuttrykk, betyr det at du og jeg får mindre råderett til å velge de kulturuttrykk vi ønsker å støtte økonomisk. Det betyr også at den reelle efterspørselen efter ulike kulturuttrykk ikke vises. Det er det offentlige efterpørsel som vises. Jo mer av din inntekt som brukes av andre enn deg, jo mindre råderett har du over dine penger. Staten konfiskerer våre penger, under påskudd av at vi ikke klarer å bruke pengene “riktig”, og baserer det på hva vi bruker de pengene vi har igjen, til. Samtidig er det sine egne preferanser politikerne og byråkratene bruker våre penger til – for de er redde for at du og jeg skal bruke dem annerledes.

13. Bør Norge tillate privatskoler i videregående opplæring? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Som i spørsmål 10: Staten (eller kommunene) bør ikke ha monopol på kunnskapsformidling. Ei heller i å bestemme valg av pedagogikk, hvilken type kompetanse lærerne skal ha, etc.

14. Er du for at alle bibliotektjenester skal være gratis? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.

Begrunnelse: Biblioteker har blitt hyllet som en viktig, demokratisk kunnskapsformidler. Men vi lever ikke lenger i 1850. Eller i 1950. Tilgangen på kunnskapskilder er langt større enn da bibliotekene ble etablert, og velstanden er langt større – og jevnere fordelt. Når noe er gratis, betyr det at bruker slipper å betale – men noen betaler likevel regningen. Som bruker av en tjeneste bør man vite den reelle prisen – og betale den. Det er ingen offentlig oppgave å konfiskere mine penger for at naboen skal kunne lese bøker på et bibliotek uten å betale for tjenesten. Hvis naboen ikke har råd til å kjøpe egne bøker (og mulighetene for dette er mange) kan han låne en av mine.

15. Er du for at at det skal være lovlig å dele musikk og film på nett som privatperson uten betaling? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.

Begrunnelse: Her har jeg på den ene siden sterke oppfatninger om en persons eiendomsrett til frukten av sitt arbeid, enten man er snekker, musiker eller forfatter. Hvis jeg kjøper en låt på nett, og så deler denne med mine venner har jeg ødelagt musikerens mulighet til å selge til flere av meg. På den annen side er det en formidlings- og teknologirevolusjon vi er vitne til – og midt oppe i. Det tar tid å finne gode ideologiske svar.

Tidligere artikler om Nettavisens valgomat:

Nettavisens valgtest – om samferdsel og miljø (3/5)
Nettavisens valgtest – om krim, helse og sosial (2/5)
Nettavisens valgomat- om arbeid og skatt (1/5)

Comments are closed.