Ukategorisert

Venstre utfordrer Ap lokalt om Syria-flyktninger

Aps landsmøte vedtok nylig at Norge bør ta imot 10 000 flyktninger over 2 år. Da bør de 5000 som bor i norske flyktningemottak bosettes først. Vil Aps ordførere ta initiativ til dette? Eidsvoll Venstre stiller spørsmålet til ordføreren fra Ap i kommunen, Einar Madsen. Oppdatert: Ordføreren vil delta i dugnaden.

Som vi skrev 19.april bør Arbeiderpartiet lokalt utfordres på nettopp dette; vil kommunene bosette de flyktningene som allerede bor i mottak – slik at det blir mulig å realisere Aps landsmøtevedtak, og dermed hjelpe flyktninger fra det borgerkrigsherjede Syria?

Å bosette flyktninger sliter enhver regjering med. Derfor arvet H/FrP 5000 flyktninger som den rødgrønne regjeringen ikke hadde fått kommunene til å ta imot. Til tross for at det er de rødgrønnes egne, Ap og SP som har flest ordførere i Norge. Mange kommuner sier nemlig nei til å bosette flyktninger. TV2 har laget en oversikt du kan se her.

Knut Bakkehaug Eidsvoll Venstre ved kommunestyrerepresentant Knut Bakkehaug har valgt å utfordre sin lokale Ap-ordfører Einar Madsen gjennom en interpellasjon om å bosette flere flyktninger. Den skal behandles i kommunestyret 12.mai.

Vi gjengir interpellasjonen i sin helhet:

«INTERPELLASJON OM BOSETTING AV FLYKTNINGER

Arbeiderpartiets landsmøte 16. – 19.april vedtok at Norge bør ta imot 10 000 flyktninger fra Syria i løpet av de neste to årene. Arbeiderpartiet er det siste partiet i rekken som vedtar at Norge bør ta sin del av flyktningestrømmen fra Syria Både Venstre, SV og KrF mener det samme. Det er forståelig at mange vil gjøre mer for Syria. En fire år gammel borgerkrig har skapt ufattelige lidelser og mange flyktninger. Presset på naboland som Libanon, Jordan og Tyrkia er stort. Mange kommer seg ikke ut av Syria, og gjør de det havner de i overfylte flyktningleire i naboland som allerede har en stor andel av flyktninger innenfor sine grenser fra før av.

Det er en utfordring å få realisert vedtaket fra AP-landsmøtet når det allerede sitter 5000 flyktninger i norske flyktningemottak. Dette er flyktninger som staten ikke har fått bosatt ute i kommunene. De 5000 som sitter i mottak bør jo bosettes først. Innvandrere i Norge sliter med å skaffe seg arbeid og bolig. 10 000 nye vil ikke få det enklere. Å sitte i flyktningemottak er å sette livet sitt på vent. Kanskje i flere år. Det er ingen god løsning, hverken for flyktningene eller for Norge.

For å kunne ta imot 10 000 flyktninger fra Syria må kommunene si ja til å bosette de 5000 som allerede sitter i norske flyktningemottak. Det vil selvfølgelig kreve en viss innsats av den enkelte kommune, som skal integrere hver flyktning man sier ja til å bosette. Men de første fem årene følger det statlig tilskudd med hver flyktning. Klarer kommunen i løpet av denne tidsperioden å bosette og integrere den enkelte flyktning, kan kostnadene bli lavere enn tilskuddet enn kommunen mottar fra staten.

Spørsmål:

Vil ordføreren ta initiativ til at Eidsvoll sier ja til en henvendelse fra staten om å ta imot/bosette flere flyktninger de neste to årene?»

Kanskje en ide for flere lokalpolitikere i kommuner som styres av Arbeiderpartiet?

Comments are closed.

Fra arkivet

  • KommunazismenKommunazismen
    Den politiske avstanden mellom kommunisme og nazisme er mindre enn folk flest forstår.
  • Fritt kjøtt!Fritt kjøtt!
    Labkjøtt. Kunstig kjøtt. Syntetisk kjøtt. In vitro-kjøtt. Alternativt kjøtt. Etisk kjøtt. Eller bare framtidens “kjøtt”?
  • Til glede for nye lesereTil glede for nye lesere
    Denne artikkelen skrev redaktøren for 10 år siden i forbindelse med Liberalerens 10-års jubileum.
  • En storming skapte helvete på jordEn storming skapte helvete på jord
    Den 7. november 1917 stormet bolsjevikene Vinterpalasset i St. Petersburg.
  • I møte med fiendenI møte med fienden
    Jeg har sett en svært god film om amerikanske høyreekstreme. Jeg deler her noen av mine tanker.
  • Bærekraftsmålene – rett til gratis helsestell?Bærekraftsmålene – rett til gratis helsestell?
    Bærekraftsmålene har vært omstridt i samfunnsdebatten. Hva er disse målene? Bør all form for fattigdom avskaffes? Hva med sult? Og hvordan er dette med helsetjenester? Første del i en artikkelserie på fire om FNs bærekraftsmål.
  • Delingsøkonomi på en – to – tre!Delingsøkonomi på en – to – tre!
    For fem år siden var ordet "delingsøkonomi" på alles lepper, men da aktørene i denne sektoren begynte å utfordre eksisterende næringsvirksomhet så satt politikerne foten ned.