Ukategorisert

En elev i grunnskolen kostet om lag 122 000 kroner

Med bruk av så mye skattefinansierte penger bør kravet til hva vi får tilbake være høyere enn det er.

Mesteparten av pengene til utdanning er penger betalt inn gjennom skatter og avgifter. Det betyr at personer uten barn, betaler en del av kostnadene. Om dette er rettferdig? Overhode ikke!

De totale driftsutgiftene til utdanning utgjorde 198,6 milliarder kroner i 2016, noe som tilsvarer 6,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge. Nærmere 80 prosent av utdanningskostnadene var knyttet til offentlige utdanningsinstitusjoner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Det ble i 2016 brukt mest penger på grunnskole (39 prosent), etterfulgt av høyere utdanning med 23 prosent. 18 prosent gikk med til videregående opplæring. Det ble også brukt penger på språkskole og kulturskole, ifølge oversikten. Det har ikke blitt mindre forbruk i år sammenlignet med 2016.

Utdanningsutgiftene per elev/student i grunn- og videregående skole og høyere utdanning utgjorde i snitt i overkant av 144 000 kroner i Norge i 2016. En elev i grunnskolen kostet om lag 122 000 kroner, mens det ble brukt om lag 178 000 kroner på en elev i videregående skole.

Med tanke på hvor mange som går ut av ti år med grunnskole uten at dem kan lese og skrive ordentlig, får vi for lite igjen for de skattefinansierte pengene vi bruker i et monopollignende skolesystem.

Det er Stortinget som legger rammene for utdanning i Norge, men kommuner og fylkeskommuner har spillerom. Skolepolitikk bør bli en viktig valgkampsak ved valg 2019.

Comments are closed.