Generell, Magasin

Tiåret det var så bratt

Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Vannmangel, hungersnød og ørkendannelse i Europa er alle katastrofer det ikke er blitt noe av. I stedet har vi sett at nytenkning har ført til at forventet levealder har økt, og at hungersnøden har gått ned – og litt opp igjen.

Samtidig er det ikke spesielt enkelt å spå om fortiden heller. For var det foregående tiåret en tid med sterke menn, miljøkatastrofer og store forskjeller mellom fattig og rik, eller var det en grunn til optimisme og framtidstro?


Miljø – er alt håpløst?

Det kan virke rart at det er bare halvannet år siden Greta Thunberg skulket skolen for klimaet. Å kalle henne en samlende figur ville vært å overdrive, og hennes budskap om at ”hele den forrige generasjonen er skyldige” og at ”politikerne ikke gjør noe” virker om noe som en blåkopi av argumentene fra 80-tallet. Det betyr ikke at hun ikke er vesentlig. Hennes engasjement er et av de klareste tilfellene av politisk aktivisme fra barn i skolealder på lang tid. I tillegg er det viktig å få på det rene nøyaktig hva som skjer i miljøet og hvordan man kan stoppe de negative konsekvensene.

Men hva har så skjedd i miljøet? Faktisk er det ikke bare dårlige nyheter. I en undersøkelse fra EU Science Hub (2017) ser vi at tallene er ganske klare hva gjelder CO2. USA har redusert utslippene med 14,5 % siden 2005. EU totalt med 16,5 %. Grunnen til at det hele likevel har gått opp med 23 % er i hovedsak Kina (som ligger på 173 % av 2005-tallene) og India (som har omtrent doblet 2005-tallene). Kina står for nesten 30 % av utslippene av CO2, en økning på omtrent 9 prosent siden 2005. Vietnam og Malaysia er også del av synderne.

Kanskje ikke så truet som mange tror? Bildet er tatt av 358611 fra Pixabay

Hva så med dyrene? Dessverre er det mange som sliter, men det er ikke vanskelig å finne gode nyheter der. Pandaer er nå ikke lenger klassifisert som ”utrydningstruet”, om enn de fortsatt er ”sårbare”. Tigre går også opp markant. India har økt fra 1700 i 2010 til nesten 3000 i år. Isbjørnen er ofte et symbol på dyrearter som går under. Ifølge WWF finnes det mellom 22 og 31 000 isbjørner i verden, i hovedsak i Canada, og at de mange steder nå er omklassifiserte fra ”sårbare” til ”stabile”.

Det betyr ikke at alt går bra, men påstanden om at politikere ikke gjør noe for miljøe,t er noe svekket. Samtidig hjelper bedrifter til. For dette tiåret har en revolusjon skjedd: Det er kult å kjøre elbil. Dette er like revolusjonerende som de geniene som lyktes i å lage god alkoholfri øl. Elbilene har gått fra olabiler til sportsbiler på kort tid. Det stopper ikke der heller. De store suksesshistoriene har vært der folk og bedrifter har jobbet sammen. Behov for energieffektive hvitevarer, miljøvennlige byggevarer og resirkulerte produkter har sluppet til nye selskaper og tvunget etablerte til å tenke nytt.

Økonomi – blir de rike rikere?

Tall er vanskelig. Statistikk er enda vanskeligere. Det er for eksempel grunn til å mistenke at dersom de rike øker sin formue med et visst antall millioner og de fattige med et par tusen, så blir de rike rikere og de fattige fattigere. Dette kan stemme dersom man tar to forutsetninger: En statisk økonomi, det vil si at et er en begrenset verdi og at økonomi og politikk handler om å fordele det som finnes, og at man sammenlikner med hverandre, i stedet for seg selv. Og for å ha det sagt – ingen av dem stemmer godt. Det er langt flere verdier i verden nå enn noensinne før. I tillegg er det vi ser på som en liten forskjell, fra én til ti dollar om dagen, reelt en enorm forskjell.

Tiåret vårt begynte ikke bra. Subprime-krisen, som begynte da verdiløse lån ble solgt for høye priser til folk som ikke visste hva de kjøpte, preget mange land i begynnelsen av tiåret. De som virkelig fikk oppleve nøden var Irland, Island, Italia, Spania og Hellas. Av disse er Irland og Island per i dag i toppen i verden i BNP per innbygger. Spania er flinkest i klassen deretter, fulgt av Portugal, som begge har god utvikling siden 2014. Italia og Hellas har begynt å flate ut, men utenlandsgjelden er fortsatt for stor.

Så hva med de fattige? Vi ser at subsaharisk Afrika står omtrent stille de siste ti årene. Dette er delvis fordi Etiopia har omdefinert fattigdomsbegrepet til å inkludere flere. Etiopia selv har uansett opplevd sterk økonomisk vekst de siste årene. Tallene er uansett positive for de fleste andre regionene, der særlig Øst-Asia har hatt en enorm velstandsøkning. Vi har ikke 2019-tall for India, men de har hatt store framskritt fram til og med 2015, våre seneste tall.

Så spørs det om det er tilfeldig at nettopp Øst-Asia og India er det store miljøsynderne.

Vold mot minoriteter

Norge har bidratt til mye viktig gjennom historien. I 1874 oppdaget Gerhard Armauer Hansen leprabasillen, og bidro til en ekstrem reduksjon av spedalskhet på verdensbasis. I 1903 skapte Ægidus Elling verdens første effektive gassturbin, og var med på å øke effektiviteten innen industri. Dataprogrammet Simula regnes som det første objektorienterte programmet, og var med på å revolusjonere dataverdenen på slutten av 1960-tallet.

Kanskje ikke like behagelig var et bidrag den 22. juli 2011. Da ble 77 mennesker drept av en terrorist i Oslo. Selv om massedrap ikke var noe nytt, var dette noe for seg selv. Det var ikke drevet, som tradisjonelt, av elever som ikke passet inn på skoler. Det var heller ikke en terrororganisasjon som 11. september 2001. Og selv om vi hadde hatt Unabomber og enkelte andre politisk motiverte angrep før, ble 2010-tallet annerledes.

Man fikk den samme utviklingen i USA. Det var ikke lenger bare skoler som ble angrepet. Synagoger, utesteder for homofile og templer for sikher har blitt angrepet. Men det er ikke bare masseskytingene, men generelle angrep mot minoriteter som har tatt seg opp. Amerikanere med latinamerikansk bakgrunn er spesielt i faresonen. Flere medier har pekt på sammenhengen mellom valget av Donald Trump som president og økningen i antall voldshendelser eller trusler mot minoriteter.

Her er det ikke så mange gode nyheter, men i det minste er presidenten stilt for riksrett, noe som kan medføre at han blir mer klar over sine handlinger i framtiden, om i det minste i frykt for fremtidige represalier. Det er i det minste lov å håpe.

Så hva skjer i det neste tiåret? Først og fremst kan man spørre seg hvor lenge Vladimir Putin (67 år), Xi Jinping (66 år) og Recep Erdogan (65 år) holder på, og hvem som eventuelt erstatter dem. Det som uansett er sikkert, er at liberale bør lære av et tiår med intern krangling og ekstern latterliggjøring. Den politiske populismen har ikke kommet for å bli, med mindre vi fortsetter å invitere den.

Drømmen om høflig fornuft

Dessverre er det slik at populismen har funnet grobunn også i land vi ikke trodde den ville gro. Storbritannia har lenge latt seg forføre av Nigel Farage, nå er det Boris Johnsons tur. Man kan mene mye om hans politikk, men syndebukk-retorikk og vag tro på at det i morgen kommer tusen enhjørninger virker litt for kjent.

I Norge har populismen hatt begrenset omfang, i det minste i politikken. Som så mange andre steder er det på de sosiale mediene at den har den beste grobunnen. Fra faktaresistente innlegg fra HRS eller Resett til i høyden halvsannheter fra Lilletinget eller The Real Frp bombarderes vi fra alle kanter av politikkens fast food – sladder og løgn forkledd som seriøse argumenter. Og det er sltså før vi går inn på trollfabrikkene fra Russland.

Apropos sosiale medier, burde vi nevne noe om Prism, den systematiske overvåkingen av sosiale medier. Dette var et stygt overtramp. Samtidig er det nok litt naivt å tro at det man skriver på for eksempel Facebook ikke blir plukket opp av noen før eller senere. For flesteparten er nok Prism noe som skjedde med andre. Gjenforeningsfesten til videregåendeklassen og turen til Java kommer ikke inn på radaren til de høye herrer.

Det vi opplever nå er å bli fortalt om det. I verdenshistoriens beste TV-serie, “Javel, herr statsråd”, påpeker embetsmannen Sir Humphrey at folk har rett til å være uvitende. Uvitenhet har en viss verdighet. Nå vet folk det de burde ha regnet med i utgangspunktet.

Uvitenhet betyr ikke dumhet. Det er faktisk overraskende få rent dumme mennesker. De fleste er bare feilinformert eller naive. Problemet er at mange i fornuftens tjeneste kan angripe budbringeren heller enn budskapet, og dermed skape større avstand. Her er undertegnede skyldig.

Ikke alt er dårlige nyheter. Det var på sosiale medier at en revolusjon startet. For #metoo-kampanjen, som fokuserte på seksuell trakassering av kvinner, viste oss både hvor stort problemet var og at samfunnet ikke tålte det. Særlig i den utvidede underholdningsbransjen ble en stygg ukultur bremset, om ikke helt stoppet.

Sosiale medier gjør at vi mer enn noensinne er del i å forme hverdagen. For min del skal jeg jobbe for å bli flinkere til å gi konstruktiv tilbakemelding til de som ukritisk sprer historier som er for gode til å være sanne, heller enn å blokkere dem. Ingen liker å bli lurt, spesielt de som blir lurt til å lure andre.

Godt 20-tall!

Kommentarer

Vennligst Logg inn for å kommentere

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.