#, Bakgrunn

Fremtiden verken kan eller bør planlegges

Offentlige myndigheter er uegnet til å planlegge fremtiden. Noen ganger er offentlig intervensjon giftigere enn en slange. Derfor bør markedet reguleres minst mulig.

Individer reagerer ulikt på lover, reguleringer, påbud, forbud, skatter og avgifter som innføres av offentlige myndigheter – kort sagt, offentlig intervensjon. Spennet i variasjoner av reaksjoner resulterer i utfall som langt på vei kan være annerledes enn intervensjonens intensjon. Slike uintenderte utfall forekommer såpass ofte, at effekten har blitt navngitt etter et av sine mer interessante eksempler.

Kobraeffekten

I kolonitidens India var spredningen av kobraslangen svært stor, særlig i Delhi. For å få bukt med problemet valgte lokale myndigheter å opprette en generøs skuddpremie på kobraslangene, hvilket jo tilsynelatende fremsto som en fornuftig løsning. Det intenderte resultatet ble oppnådd. Men, ettersom spredningen av kobraslanger sank drastisk økte entreprenørskapet blant Delhis kobrajegere.

De igangsatte egen oppdrett for å kunne fortsette å heve skuddpremie, uten å måtte lete for lenge etter neste kobraslange. Da de lokale myndighetene forsto hva som foregikk valgte de – igjen – en tilsynelatende fornuftig løsning, nemlig å oppheve skuddpremien. Dermed var det ikke lengre lukrativt å drive oppdrett av kobraer. De kreative kobrajegerne valgte på sin side å slippe løs de nå verdiløse kobraslangene. 

Dette resulterte i at ved skuddpremiens opphevelse hadde Dehli et enda større kobraproblem enn da skuddpremien opprinnelig ble innført. Det uintenderte utfallet av den offentlige reguleringen var en økt spredning av kobraslanger, og dermed en forverring av problemet man i utgangspunktet ønsket å løse. Tilsvarende scenarier hvor offentlige myndigheter forverrer problemer de forsøker å løse er i dag kjent som resultater av kobraeffekten.

Veien til trelldom

Jeg vil argumentere for at kobraeffekten gjør seg gjeldende også på et mer overordnet nivå. I sitt ikoniske verk, “Veien til trelldom” viser Friedrich von Hayek oss hvorfor offentlige myndigheter er uegnet til å planlegge fremtiden. Ifølge Hayek forutsetter offentlig planlegging makt over andre mennesker. Tilstrekkelig makt over andre mennesker kunne ha gitt den nødvendige oversikt over markedet, som der igjen nødvendigvis er en forutsetning for offentlig planlegging.

Friedrich Hayek. Foto: Volkswirtschaftliches Institut, Universität Freiburg CC.BY.SA.
Friedrich Hayek. Foto: Volkswirtschaftliches
Institut, Universität Freiburg CC.BY.SA.

Mens kobraeffekten nok for noen kan fremstå som et anekdotisk bevis, viser Hayeks tenkning dikotomien mellom offentlige myndigheters intervensjon og individuell frihet. Begrunnelsen er imidlertid ganske lik. For det første argumenterer Hayek for at offentlig planlegging er mindre effektivt hva gjelder faktisk utvikling og allokering av ressurser enn det frie markedet. Dette var åpenbart også tilfellet i eksempelet fra Delhi. For det andre er som nevnt makt over andre mennesker en forutsetning for offentlig planlegging. I Hayeks tenkning var langt større problemer enn spredning av kobraer på agendaen, men selv mer eller mindre triviell offentlig planlegging forutsetter makt. For eksempel til å kreve inn skatter som kan sløses på skuddpremier til kobrajegere.

Gitt at Hayeks premiss er riktig har vi et skille mellom sentralisert makt og individuell frihet – eller fravær av nettopp sentralisert makt, om man vil. Hayeks konklusjon er at alle varianter av sosialisme fører til tyranni, for eksempel fascisme, nazisme eller kommunisme som herjet i hans tid. 

Politikk mot sin hensikt

Selv om jeg er enig i Hayeks premiss om sentralisert makt vil jeg ikke argumentere for at alle som tror på offentlige myndigheters evne til å planlegge bør bekymre seg for at det nødvendigvis vil ende i totalitær dystopi. De bør imidlertid bekymre seg for omfattende uintenderte utfall, og en fremtid de umulig kan ha tilstrekkelig makt over eller innsikt i for å danne det nødvendige beslutningsgrunnlag. Hvordan kan man vite at reguleringen man velger ikke ender med å forverre problemet man i utgangspunktet ønsket å løse? 

Dette er en av mange grunner til at markedet er bedre egnet enn offentlige myndigheter i vårt møte med fremtiden. Personlig frihet, som vi i Norge har stor grad av (sosialdemokratiet til tross), henger direkte sammen med økonomisk frihet. Desto mer offentlige myndigheter regulerer markedet, desto mindre frie blir samfunnets individer. Desto mer offentlige myndigheter forsøker å løse problemer med intervensjon, desto flere uintenderte utfall kan vi forvente.

Fremtiden er ikke-lineær. Vi kan ikke forutse hva som vil skje i morgen eller neste år. Ikke bør vi etterstrebe det heller. Den til enhver tid rådende balanse mellom tilbud og etterspørsel vil alltid reflektere frie individers behov, ønsker og valg bedre enn noen offentlig myndighet kan – eller bør innhente informasjon om. Når denne balansen forringes kan det få dramatiske uintenderte utfall. Hvem vet hvor mange nyvinninger eller grad av verdiskaping offentlig intervensjon har forhindret, om enn ikke med vilje. Vi vet i hvert fall med stor sikkerhet at ingen offentlig myndighet kunne ha forutsett eller vedtatt for eksempel internett, smarttelefonen eller sosiale medier – selv om mange litt for ofte forsøker. 

Om ikke annet bør de fleste som leser denne kronikken kunne være enig i følgende påstand: noen ganger virker politikk mot sin hensikt.

Kommentarer

Vennligst Logg inn for å kommentere

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.