Meninger

Svar til Øyvind Myhre

Det er alltid hyggelig når noen skriver og viser interesse for oss i Liberalistene. Jeg ønsker med dette å imøtegå kritikken Myhre retter mot partiet (del 1 og del 2), samt gi uttrykk for mine politiske standpunkter.

Slik jeg forstår det har Myhre vært en del av liberalistmiljøet svært lenge. Han utgav blant annet bøker om temaet lenge før jeg ble født(!). Nå, hele 40 år etter utgivelsen har jeg begynt å lese hans bok En himmel av jern.

Jeg har ikke lest lenge før jeg ser akronymet TANSTAAFL, som betyr: «There Ain’t No Such Thing As A Free Lunch». Jeg har har lagt ut en video på YouTube av en skoledebatt på Valdres videregående skole hvor jeg gjorde ungdommen kjent med akronymet. Det var moro å finne igjen akronymet i en såpass gammel bok skrevet av en norsk forfatter!

TANSTAAFL har sin opprinnelse i flere av Sci-fi-forfatteren Robert Heinleins bøker.

Øyvind Myhre er selv en Sci-fi-forfatter, og han har bakt sine libertarianske synspunkter inn i flere av bøkene sine! Om ikke alle? Han nevner også uttrykket «Hvem er John Galt?» (Som man må lese Ayn Rand for å forstå noe av).

At han beskrev dette i bøker skrevet før jeg ble født betyr at han har hatt meget lang fartstid i det liberalistiske miljøet. Den andre boken som er en av hans store libertarianske bøker, er boken 1989 som ble utgitt i 1982. Den er også på leselista mi. I den kan man lese et kapittel som heter «Det store sammenbruddet» som muligens er like aktuelt nå enn da han skrev det?

Så til kritikken av Liberalistene

Første del tolker jeg som litt forhistorie, samt at han har et anstrengt forhold til de som måtte ha funnet veien til Ayn Rand og hennes filosofi. Dette er typisk for enkelte libertarianere.

Myhre angriper Ayn Rands påstand om at A er A, med henvisning til usikkerhetsprinsippet innen kvantefysikken.

Men som Myhre sikkert vet så er kvantefysikken mest relevant i den kvantemekaniske verden. På makronivå derimot så er ting oftere slik sansene forteller oss.

Det filosofiske poenget til Ayn Rand er bare at man bør forsøke å være så virkelighetsorientert og logisk som overhodet mulig. Altså så langt det lar seg gjøre med de verktøy man har til rådighet.

Verken kvantefysikken, Schrödinger eller katten hans endrer vel det?

En Objektivist som har studert kvantefysikken vil kanskje hevde at det Rand med rette kritiserte var indeterminismen og den såkalte København-tolkningen av kvantefysikken og at det kvantemekanikken måler som usikkerhet er nøyaktig det slingringsmonnet vi kaller fri vilje. Med andre ord, i stedet for å se på kvantemekanikken som årsaksløs (indeterminisme) er det mye mer logisk å se på dette som en type årsak som ikke lar seg forutsi fordi den involverer frie valg.

Men HVA SÅ? Objektivismen er en filosofi. Det er ikke ideologi. Partiet kan være i tråd med, delvis i tråd med, eller ikke i tråd med objektivistisk syn. Objektivister og libertarianere bør støtte de partiene som står nærmest deres syn. Og jeg mener at Liberalistene står begge disse gruppene nærmere, enn det de andre norske partiene gjør.

Vil tjenestetilbud som mottar garanterte skattepenger uavhengig av brukernes tilfredshet; mest logisk føre til bedre tilbud til brukerne, enn tjenester som er helt avhengig av at folk velger dem fremfor andre konkurrerende aktører av egen fri vilje? Gjerne reflekter over dette gjennom å være så logisk og virkelighetsorientert som overhodet mulig, som Ayn Rand oppmuntrer til.

Man henger seg opp i endestasjonsdetaljer som jeg kaller det. Det er detaljer som man kan vente med å krangle om til man faktisk nærmer seg endestasjonen.

Nå er det slik at vi er lysår unna noen av disse frihetlige utopiene, så kanskje det ville vært lurt å finne sammen i det vi er enige i? Både objektivister og libertarianere har allerede funnet sammen i Liberalistene i dag, og kommer faktisk også temmelig godt overens med hverandre! Vi får ting til å skje!

Det er fullt mulig å samarbeide, og å finne noen felles mål vi kan samarbeide om å nå. Det er flere stasjoner på veien, og man kan hoppe av når man føler at man har fått “nok” frihet.

Nå er Liberalistene et åpent telt, og det er det jo ikke alle som setter like stor pris på. Du har Objektivister som ikke vil delta i partiet, fordi partiet nettopp ikke er 100% objektivistisk, og du har libertarianere som Øyvind som ikke kan støtte det fordi han mener å finne spor av objektivistiske formuleringer i programmet. Ja det var Objektivister som først tok initiativet til å starte et nytt parti. En av grunnleggerne har sagt farvel til partiet, grunnet retningen han mener partiet har tatt.

Så vi blir altså angrepet på to fronter samtidig, både av Objektivister og av Libertarianere. Disse som på ingen måte er villige til å inngå kompromisser kan slettes ikke dele samme telt, fordi de mener forskjellene er enorme.

Det partiet trenger er frihetselskere som søker sammen for å få til noe i retning av mer frihet! Stå sammen og utfordre status quo: En tilstand der hvor alt for mange oppfatter staten som løsningen på alle verdens problemer. Dette selv om den i all hovedsak ikke er det, men snarere tvert i mot, som oftest er selve årsaken til at problemet i det hele tatt eksisterer.

Som for eksempel alle de økonomiske krisene verden har opplevd, og som den libertarianske økonomiprofessoren Richard M. Ebeling  beskriver i denne fantastiske artikkelen.

Om å tenke og handle på egenhånd

Øyvind hevder at partiet går inn for at vi skal forsøke å overleve ved å «tenke og handle på egenhånd», og han mener vi som et resultat av å følge det partiet går inn for, ikke vil bli særlig gamle.

Det virker som han forstår det å tenke og handle på egenhånd som noe som utelukker at man kan samarbeide, drive handel, og hjelpe hverandre. Men ingen er sin egen øy.

Det er mange som tror og hevder at vi står for dette, men jeg oppfatter det som en stråmann. Man ignorerer dessuten menneskets grunnleggende natur som et sosialt vesen som naturlig søker sammen og gjør alle disse tingene helt av seg selv. De fleste av oss har en interesse av å leve i et godt harmonisk samfunn og handler i egeninteresse.

Jeg kan jo stille spørsmålet på denne måten: Kan vi virkelig ikke overleve dersom staten ikke styrer livene våre ned i detalj? Hvis de ikke tar store deler av vår inntekt og disponerer det på våre vegne? Kan ikke fellesskap og samfunn eksistere uten å bli styrt ovenfra med store mengder med overformynderi og tvang? Ville ikke solidaritet eksistert?

Det jeg leser ut av partiprogrammet er at partiet går inn for å redusere politisk tvang og overformynderi. At vi i større grad skal «få lov til» å tenke og handle (ta valg) på egenhånd, uten å bli forhindret av staten eller maktkåte politikere som ønsker å styre mest mulig over våre liv, og ta flest mulig valg på våre vegne.

Motsetningen til det Liberalistene står for, er altså et samfunn styrt ovenfra og ned av maktpersoner. Mens vi ønsker mer dynamisk samfunn hvor individet bestemmer over seg selv, sin egen kropp og eiendom, og må bruke diplomati og samarbeide frivillig med andre mennesker for å oppnå ulike mål. I et slikt dynamisk fritt samfunn, får man noe som kalles spontan orden, noe som vil fungere langt bedre enn et planlagt samfunn styrt ovenfra og ned av mennesker med makt.

Negative Rettigheter

Øyvind forklarer at han ikke kan finne rettigheter ute i naturen. Han har vært ute i naturen og lett med lys og lykte etter dem der. Han har vært på høye fjell og i dype daler, og leita i busker og kratt, men ikke funnet så mye som en eneste naturgitt rettighet.

Ignorerer han ikke da at mennesker selv er natur? Jeg tolker uansett «naturgitt» som noe som står i motsetning til tidligere tiders konger og fyrsters påstander om at deres rett til å herske over andre kom fra Gud. Gudegitte rettigheter.

Myhre hevder videre at Margareth Thatcher engang sa at samfunnet ikke eksisterer, og støtter henne i dette synet, men forklarer samtidig at rettigheter blir til innenfor rammen som samfunnet setter. Så her kan man bli litt forvirret. Hvordan kan rettigheter bli til innenfor rammen som noe som ikke eksisterer setter?

Og er ikke samfunnet en gruppe individer innenfor et geografisk område som har funnet sammen (derav samfunn); naturen/del av naturen?

Om så disse individene blir enige om at man skal innføre noen rettigheter som bidrar til å opprettholde livet, og som gjør det mulig for oss å leve sammen i fred, harmoni og velstand; er ikke dette da noe som kommer fra naturen? I motsetning til at det kommer fra noe overnaturlig, eller unaturlig?

Uansett hva som er tilfellet har ikke partiet omtalt rettigheter som naturgitte, så det er egentlig ikke nødvendig å forsvare det, men ville beskrive min oppfatning av hva som legges i begrepet «naturgitt».

Partiet beskriver imidlertid positive og negative rettigheter, og vi argumenterer på sidene våre for hvorfor staten kun bør håndheve negative rettigheter og ikke de positive. Partiet sier ikke noe om hvor rettighetene kommer fra – og det er jeg glad for, siden jeg oppfatter det som irrelevant. Eneste som er relevant er at vi ønsker dem.

Eiendomsretten

Han kritiserer også det partiet sier om eiendomsretten.
Om det er mulig å få til helt uinnskrenket eiendomsrett i virkeligheten er et godt spørsmål, men hvorfor skulle den ikke av prinsipp være det?

Vi mener at staten ikke bør kunne ekspropriere eiendom etter eget forgodtbefinnende, noe de vil om man åpner opp for at de kan få gjøre det. Da åpner man opp et rom for subjektivitet og synsing, som politikere vet å utnytte så godt de kan. Dette vil være til stor ulempe, og det illustrerer vel videoen nedenfor godt? «Everything the government touches turns to crap.» sa Ringo Starr i Beatles. Jeg tror det er best å sørge for å begrense politikernes makt over min og din eiendom.

Alle argumenter mot partiets syn på eiendomsretten koker ned i at han ønsker at staten skal kunne utføre følgende oppgaver: kreve eiendomsskatt og arveavgift i den hensikt å kunne tilby statlig alderspensjon og borgerlønn. For all del. Man kan mene dette og være en del av partiet Liberalistene. Men hvorfor? Og hvor mye skal noen individer i staten kunne bestemme at man skulle kunne ta i eiendomskatt?

Hvorfor bare 10%? Hvorfor er borgerlønn bedre enn alle andre løsninger som frie folk i frie samfunn kan finne frem til? Hvorfor skal man la staten stå for pensjoner? Grunnen til at vi ikke ønsker noe av dette er vel fordi at det raskt ender opp med stor stat igjen.

Det er jo heller ikke slik at den som er eiendomsløs i dag må være det til evig tid. Et barn som blir født, er eiendomsløs, men som voksen kan hen få seg inntekt å kjøpe seg eiendom med de pengene hen tjener.

Når hen har kjøpt det, så er det vel greit at vedkommende får disponere det slik hen selv måtte finne det passende? En trygghet i at ingen stat kommer i etterkant og ødelegger for vedkommende? Jeg har en god video som forklarer hvorfor man ikke bør la politikere få denne makten over andres eiendom her:

For å runde av artikkelen må jeg bare få si at bøkene Myhre har skrevet er utrolig underholdende og god lesning, og at jeg anbefaler å lese dem.

God fornøyelse!

4.7 3 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments