Meninger

Ut med Trump?

Hvem er denne karen i Det hvite hus? Han troller der på Twitter i grunn.

Den verste president i amerikansk histore, får vi høre. Men det er grunn til å være skeptisk til den type svartmaling. Ikke at det ikke er problematiske sider ved Trump, men de var ikke engler, de som kom før ham, heller. At Trump skulle representere noe eklatant brudd med grunnlovsfedrene, vil være en påstand som utløser himlende øyne i det amerikanske liberalistmiljø, spesielt når man ser det i forhold til andre presidenter og øvrige politikere.

Donald Trump ser ut over en gruppe mennesker på vestsiden av Kongressen
Donald Trump holder tale utenfor Kongressen. Foto: Shane T. McCoy/U.S. Marshals.

Midt i koronakrisen kom Trump med en av sine oppsiktsvekkende uttalelser, om at han har all makt. Den slags uttalelser må det selvsagt reageres mot, og senator Rand Paul, blant andre, gjorde nettopp det. Skulle slike uttalelser føre med seg noe i praktisk politikk, blir det virkelig ille, dvs. enda verre enn det er og har vært, selv før Trump ble innsatt.

Brudd med det som konstitusjonens fedre tenkte seg, har man hatt under mange presidenter, f.eks. under Bush jr. og Obama. De andre har bare ikke vært så dumme at de har utfordret systemet så tydelig i tale. At Trump sier ting mot bedre vitende bare for å få oppmerksomhet, er ganske sannsynlig.

Forholdet til sannheten

Vi er ganske vant med at politikere har et dårlig forhold til sannheten. Det er ikke dermed sagt at løsningen er en som har et enda dårligere forhold til den. Man kan finne eksempler fra Trumps kommunikasjon på at det ligger noe taktisk i hvordan han bruker det man med velvilje kan kalle overdrivelser.

Han har uttalt at samtlige av de tyve mest kriminalitetsrammede byer i USA var styrt av demokrater. Da ble han faktasjekket, og faktasjekkeren understreket dermed at det var de 17 mest kriminalitetsrammede byer var styrt av demokrater (to av republikanere). Hadde han sagt at det var 17, ville han neppe blitt faktasjekket av en aktør som for mange oppfattes som mer troverdig enn presidenten.

Da Trump truet sosiale medier med en presidentordre, ble mange fra seg om at det kunne komme noe grunnlovsstridig fra presidenten. Da presidentordren kom, viste det seg at det var en instruksjon til en del av forvaltningen om å forberede endringer i lovverket. Ikke nødvendigvis en god utvikling, men allikevel syntes det ikke å være så ille som mange nok forestilte seg.

George Gooding (Nettavisen): Slik kan du skrive Trump-saker som en ekte journalist

Her, som når det gjelder å rydde opp i Washington, har han nok vist at han har et trekk som politikere flest: han har det mer i kjeften enn i handlingen.

Man merker en tendens i sosiale medier til at folk tar for god fisk hva Trump har sagt. Man trenger ikke å dobbeltsjekke at noen ikke har vridd på det. Kan noen ha smurt på ved å tolke ham i verste mening, og lagt tolkningen inn i hvordan presidentens uttalelse gjengis? Hvis noen er kritisk til Trump, ser vi en tendens til at folk er fullstendig ukritisk til den kritikken. Gruppetenkning rår. Ukritisk støtte til Trump er selvsagt heller ikke bra.

Twitter og retorikk

Trumps «Twitter-diplomati» er en del av hans retoriske stil. Stilen hans har sine negative sider. Noen liker den fordi det er så utypisk politikere. De hater det politiske etablissementet, og da omfavner de en president som er annerledes.

Er du blant dem som mener at Trump på Twitter og hans retorikk gjør ham til den verste presidenten i amerikansk historie? Virkelig?!? Med alt det som den amerikanske føderalstaten i alminnelighet, og amerikanske presidenter i særdeleshet, har gjort gjennom mer enn et par århundrer, er altså Trump på Twitter og hans retorikk det verste?

Ja, verdig og respektfull omtale av mennesker er en dyd, spesielt når de nettopp har måttet bøte med livet. Men det kan da vitterlig ikke være slik at den som er ansvarlig for Libya-aksjonen og omtaler den med verdighet og med respekt for liv, blir bedre enn den som har en mindre verdig og respektfull omtale av folk, alene derfor blir bedre?

Når det er sagt, har retorikk konsekvenser. Det er ikke til å kimse av. Snoen anfører f.eks. i Trump-sjokket at Trump radikaliserer det demokratiske partiet. Trump kan gi oss Sanders. Mulig at det amerikanske folk ikke er venstrevridd nok for det, men vi kan ikke være sikre. Det er tross alt et massedemokrati det er snakk om.

Når man har sett pressekonferansene om koronasituasjonen i Washington og Oslo, har man sett en kontrast. På de norske pressekonferansene har journalister sluppet så altfor lett unna spørsmål som egentlig er besvart i innledende presentasjoner eller tidligere spørsmålssvar. Det er mange av journalistene med adgang der som ville fortjent å bli erstattet av noen med en mer kritisk innstilling. Det er derfor fristende å ønske mer av behandlingen journalister har fått på pressekonferansene i Det hvite hus.

Det er imidlertid problematisk med en blanding av rollen som makthaver og mediekritiker.

Bildet er tatt av Gerd Altmann (Pixabay).

Amerikanske medier trenger ofte å bli satt på plass, men det er altså svært problematisk at det er presidenten som gjør det.

Noen vil kanskje ønske Trumps stil velkommen fordi den bryter ned respekten for presidentembedet, slik at det kan være et bidrag til å bryte ned den allmektige staten. Det er en strategi med betydelig risiko for at det kan bli verre.

Hva med utlandet?

Utenrikspolitikken under Trump har ikke vært optimal. Det er allikevel ikke blitt startet noen ny involvering i væpnet konflikt fra USAs side under Trump.

Ved begynnelsen av dette året begikk amerikanske styrker et attentat mot Soleimani. Det ble med rette reagert kraftig mot dette. Allikevel: hvor har harmen vært i alle de år USAs militære har utført droneangrep mot sivile? Er det det at det var Trump som var ansvarlig øverstkommanderende som utløste harmen?

Vi så at Kongressen vedtok at fullmaktene i den forbindelse skulle strammes inn. Kanskje noen flere amerikanere tenker litt mer over om man burde gi så mye makt til presidenten, Trump eller ikke Trump. Om det kommer noe godt ut av Trumps presidentperiode, er det kanskje nettopp en slik innstramning?

Når det gjelder Verdens Helseorganisasjon, kan det selvsagt være at det ikke var det beste tidspunkt å innskrenke finansieringen i en pandemi. Men la oss anta at organisasjonen ikke er vesentlig i krisehåndteringen. Det meste skjer tross alt nasjonalt og lokalt. Da er det ikke noe bedre tidspunkt å kutte i finansieringen. Mange amerikanere er skeptiske til internasjonale organisasjoner. Det er ikke noe Trump har funnet på.

Handelspolitikken som Trump fører, er ingen frihandelspolitikk. Han setter opp barrièrer. En hyggelig bivirkning kan være at bevisstheten rundt at handelspolitikken før Trump – eller f.eks. i EU – heller ikke var noen frihandelspolitikk. Men det må sies at en slik bivirkning selvsagt ikke forsvarer politikken i seg selv.

Trump synes i betydelig grad å være mot multilateralt internasjonalt samarbeide, både i den politiske kanalen og i markedskanalen. Det kunne holdt med førstnevnte.

Motstand mot utviklingen

Snoen anfører i Trump-sjokket at rasemessig motstand, som han sier ikke nødvendigvis er rasistisk, var den viktigste årsaken til at Trump kom til makten. Trumps motstand mot innvandring faller ikke i så god jord hos innvandringsliberale. Selvom jeg selv ikke er blant de mest innvandringsliberale, var jeg svært ukomfortabel med den mangel på respekt som Trump viste overfor en latinamerikaner som fikk stille spørsmål, på FreedomFest i Las Vegas i 2015.

Nick Gillespie fra Reason sa på årets online FreedomFest-seminar (den fysiske konferansen ble avlyst) at Trump har vært en katastrofe. I hans presidentperiode har føderal sektor vokst enormt. Som Snoen sier i Trump-sjokket, lovet Trump å bevare de store universelle velferdsordningene. Hans datter har snakket om innføring av fødselspermisjon.

Trump er en vinglepave. Han har kritisert sentralbanken for lavrentepolitikk. Men da han så at det kunne være kortsiktige gevinster for ham selv av ekspansiv pengepolitikk, kritiserte han den for ikke å være ekspansiv nok. Hans manglende evne og/eller vilje til å være konsekvent kan henge sammen med at han ikke er noen systematisk politisk tenker.

Foto av Tim Sullivan fra Stocksnap.

Med Trump har vi også sett en begrenset avregulering. Det er bra.

Det er kommet skatteletter under Trump. Han har nominert tre høyesterettsdommere. To av dem er godkjent av Senatet. Slikt ville nok også kommet under en annen republikansk president. Om Judy Shelton, som har en historikk med å være tilhenger av gullstandard, ville blitt nominert av en hvilken som helst republikansk president til sentralbankens hovedstyre, er mer usikkert. Sentralbanken ville hatt godt av litt motvekt til keynsk tenkning i sitt hovedstyre. Barbara Kolm, sjefen for Hayek-instituttet i Wien, sitter i den østerrikske sentralbankens styre. Hvorfor kan ikke den amerikanske sentralbanken ha noe tilsvarende?

Donald Trump er forretningsmannen som skulle ordne opp. Han har blant annet en historikk med misbruk av ekspropriasjon («eminent domain»), og det var neppe noen bakgrunn som gjorde ham til det optimale valget for å få friheten tilbake. Men så var det altså storslåttheten som USA skulle få tilbake.

Høyttenkning og utdanningsbakgrunn

Det sies at han omgir seg med ja-mennesker. Måten han ser ut til å håndtere uenighet i offentligheten kan tyde på at det stemmer. Graden han har kvittet seg med medarbeidere i, kan også tyde på det. Mulig at det bare er han selv som skal få bedrive det vi gjerne kaller høyttenkning?

En del av Trumps image er at han ikke leser bøker. Kanskje spiller han dummere enn han er. Jeg regner det som ganske sannsynlig. Mange lavt utdannede stemmer på Trump, men Snoen anfører i Trump-sjokket at lav utdannelse ikke er bestemmende for dette valget, dvs. at det er en stor andel blant dem med lav utdannelse som har de holdninger som fører til en stemme til Trump.

Donald Trump i rosehagen. Foto: Andrea Hanks.
Donald Trump i rosehaven. Foto: Andrea Hanks.

Men det er altså ikke direkte på grunn av at de har lav utdannelse at de stemmer på Trump. I hvilken grad det da er nødvendig å spille «dum» for å kommunisere med sine kjernevelgere, kan man jo spørre seg om. Boklig lærdom er kanskje for sterkt assosiert med den eliten han tar avstand fra, og som det er hans politiske prosjekt å ta avstand fra. (Ikke dermed sagt at boklig lærdom er det eneste saliggjørende.)

James Bryce skrev allerede i 1888 i et bokkapittel om «Why Great Men Are Not Chosen Presidents». Fikk nå endelig det amerikanske demokratiet spådommen fullbyrdet? Eller er det bare at det er blitt langt tydeligere for langt flere?

Splittelse

Mange mener Trump spesielt har vist at han ikke er egnet som leder med håndteringen av koronapandemien. Han mangler empati, sies det. Nå kan det diskuteres om presidenten skal være «nasjonens far», men det er tydeligvis mange som vil ha det slik.

Når det er sagt, ville det nok gjort seg med en porsjon mer ydmykhet. Men kanhende han er overbevist om at det var mangel på ydmykhet som fikk ham valgt i utgangspunktet, og at det dermed er slutten dersom han går inn på en mer ydmyk linje.

Hvis folk tror at splittelsen over koronapandemien blir borte med en manglende fornyelse av Trump som president, vil de nok få seg en overraskelse. USA er splittet, også over pandemien, Trump eller ikke Trump. I tillegg kommer komplikasjonen med at delstatene har en god del av myndigheten for håndteringen av krisen. Den komplikasjonen forsvinner ikke med at Trump blir kastet ut av Det hvite hus.

Jeg er i beste fall ikke så sikker på om Trump er en god talsmann for en alternativ tilnærming i pandemispørsmålet, ei heller i klimasaken.

Man kan få inntrykk av at Trump er en karikatur av positiv ledelsestenkning.

Hvem vinner?

Joseph Biden vil ha USA tilbake til normalen. I 2016 var det mange amerikanere som ikke ville ha normalen og det politiske etablissementet. Mange så Trump som løsningen. Det var ikke nødvendigvis noen god løsning. Tilbake til den såkalte normalen er nok heller ikke veien å gå.

Noe av Trumps politikk er bra. Noe av Trumps politikk er ikke bra. Det er stilen hans som er problemet. Stil er viktig i all ledelse. Men det er altså ikke viktigere enn alt annet. Innhold er viktigere enn form. Man kan lett få en mistanke om at problemene folk har med Trump, er at han avviker fra det normale, mer enn at det han gjør, i seg selv er ille.

Skal man dømme på meningsmålingene (det var først og fremst meningsmålingene i viktige vippestater som bommet i 2016) nå, vinner Biden. Er det viktig at han vinner? Det vil gi muligheter for å tone ned splittelsen i politikken, selvom det ikke er gitt at splittelsen blir borte med det første. Trump og hans tilhengere blir ikke borte, selvom han ikke lenger er president. De er riktignok færre enn alle dem som stemmer på ham i presidentvalget. Den splittelsen som var bygget opp før Trump, blir ikke borte. I beste fall har man en mulighet for å dempe noe av Trumps forsterkningseffekt av splittelsen. Misnøyen med Washington og det politiske etablissementet blir heller ikke borte.

Biden vil fortsette trolig fortsette ekspanderingen av den amerikanske føderalstaten, slik Trump også har gjort. Han vil muligens dempe mulighetene for at demokratene satser på folk som Sanders og Ocasio-Cortez.

Det er ikke godt å si hva som vil være best. Både en fortsettelse av Trump og et bytte til Biden har sine klare nedsider. Men jeg holder nok en knapp på Trump.

Også ved artikkelforfatteren:

2.7 3 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments