Debatt

Skattefinansiert propaganda

Jeg la for en tid tilbake ut et filmklipp fra en skoledebatt på Lillehammer Videregående skole på YouTube. I går fikk jeg varsel om at en person hadde kommentert den, og at han hadde begynt å abonnere på kanalen min.

Jeg ble nysgjerrig på hva han hadde på sin videomeny på YouTube, så jeg gikk inn på den. Da jeg kom inn på hans kanal fikk jeg denne sosialdemokratiske propagandavideosnutten midt i fleisen!

Hva i all verden tenkte jeg!

Denne må jeg kommentere! Det er uhørt at noe sånt skal ligge å slenge på nettet uten å bli motsagt!

Videoen spiller på vår samvittighet. Personer som forsøker å lure seg unna det tvungne spleiselaget, blir presentert som ufordragelige umoralske egoister som kun tenker på seg selv.

Den spiller altså på moralen til de som måtte se den. Men så er det dette da, at alle de særdeles gode innvendingene blir totalt utelatt! Fortellingen kunne jo tenkes å blitt litt annerledes dersom Are ble feilbehandlet som et resultat av et monopolistisk system som mottar penger uavhengig av kvalitet og omdømme, og dette medførte enorme problemer for Ares liv.

Ved ved å stille spørsmål på Liberalt Forum, finner jeg ut hvem som står bak dette sosialdemokratiske propagandamaterialet.

Tidligere leder i Liberalistene, Arnt Rune Flekstad, finner til min store forskrekkelse ut at det er Skatteetaten som eier domenet til Speiselaget.no, og da fremstår det jo som om skatteetaten har finansiert Arbeiderpartiet og Høyres valgkampmateriell og spredning av det på internett!

Burde ikke Arbeiderpartiet og Høyre kunne formidle og betale for budskapet selv uten å tvinge liberalister til å betale for det? Siden de er i et overveldende flertall i befolkningen, så burde de jo ha råd til å finansiere det selv?

Jeg tenkte jo først at spleiselaget var en nettside drevet av Agenda Tankesmie, som da er en tankesmie for folk i Arbeiderpartiet. Det er jo nesten så man kunne mistenke tanksmien selv å være spleisefinansiert over skatteseddelen av blant annet medlemmene i Liberalistene…

I et knallhardt basketak av en diskusjon med en som jobber i politiet (Petter Holone som er fylkesleder for Liberalistene i Bærum), fikk jeg streng beskjed om at jeg kan få en seks år lang fengselsstraff dersom jeg på en eller annen måte presterer å bli tatt for skatteunndragelse. Så det er ingen vei unna. Alle skal med!

Det er altså ulovlig å ikke være med på å finansiere sosialdemokratenes produksjon og spredning av deres politiske oppfatninger og standpunkter! Ja, for det finnes jo helt andre meninger der ute om dette, som jeg tenkte å gå litt inn på nå.

Tvungent eller frivillig

For å så smått begynne å ta for meg påstandene i filmen tenkte jeg å begynne å beskrive noe som er helt essensielt og grunnleggende, og det er hvorvidt noe foregår frivillig, eller om det foregår ved å initiere tvang mot fredelige, men motvillige individer.

Dette er essensielt fordi de to ulike tilnærmingene fører til to svært ulike konsekvenser. Hvis noe er frivillig så får det som oftest gode eller nøytrale konsekvenser, mens motsatt fall vil det som oftest i en sosial sammenheng føre til sterkt negative konsekvenser.

Som et selvinnlysende eksempel på dette, trekker liberalister ofte frem forskjellen på frivillig sex, og tvungen sex. Her er det veldig klart og tydelig at tvang er feil. Det er lett å forstå. I alle fall for normale og oppegående mennesker!

Men at det er feil å finansiere velferdstjenestene gjennom å initiere tvang mot motvillige personer, er ikke fullt så enkelt å forstå. Men det mener jeg bestemt det er. Det får negative konsekvenser for oss alle!

Med tanke på det som kommer frem i propagandavideosnutten til skatteetaten, så stiller jeg meg selv spørsmålet; er det ikke litt rart at Are fortsatt har venner om han oppfører seg slik? Eller at han fortsatt har det etter at han brøt den frivillig inngåtte avtalen om å være med å betale pizzaen?

Den skattefinansierte stemmen spør så hvem som betaler for Ares del – det blir jo fort Are selv, siden han kommer til å stå igjen uten venner som kan stole på ham.

Skatteetaten fremstiller en dynamisk prosess som de tar et stillbilde av (løftebrudd og svekket tillit) som noe som krever et permanent tvangssystem for å sørge for at alle «spleiser» likt hele tiden.

Det virker litt rart at de ikke kan finne et mer troverdig eksempel. Venstresiden har etter mitt syn en tendens til å se samfunnet i form av perfekte, statiske systemer og overse markedets/frivillighetens dynamiske egenskaper.

Are kommer til å måtte betale det meste på forskudd i fremtiden, og må lide under lav tillit i et marked der andre kan stole på hverandre og vinne større fleksibilitet og lavere sosial og økonomisk transaksjonskostnad.

Monopol

Når man har kun en aktør på markedet som leverer en vare eller en tjeneste, så kaller man det monopol. Spesielt hvis denne aktøren har enerett på å selge denne tjenesten. Vi kaller det naturlig monopol hvis en aktør har klart å opparbeide seg markedsdominans gjennom å utkonkurrere alle andre aktører, eller den er først ute på markedet med sine produkter eller tjenester.

En slik aktør må ha sørget for bedre og eller billigere produkter enn noen annen kunne ha kommet opp med over lengre tid, men de er ikke uovervinnelige så lenge folk ikke blir tvunget til å kjøpe varene eller tjenestene deres.

Dersom kvaliteten begynner å falle, eller det blir for dyrt, så vil konkurrenter kunne tre inn i markedet og utfordre status quo; de vil utfordre markedsdominansen, og sørge for et alternativ som folk kan velge i istedenfor.

Dette sørger for at dårlige tilbud som i dag holdes kunstig i live av tvungen beskatning og fraværende valgfrihet, etter hvert i stedet velges bort til fordel for bedre tilbud. Samfunnet vil da stadig få bedre og bedre tjenester i sterk kontrast til dagens autoritære og rigide tvangsfinansierte offentlige system.

Eksempler på dette ser vi i privat sektor. Det er dette som har ført til at vi har bedre mobiltelefoner, datamaskiner, medisiner, medisinsk utstyr og så videre i dag enn for bare 10 år siden, mens vi knapt kan se noen forbedring innenfor offentlig sektor, om noen i det hele tatt.

Jeg mener helse og utdannelse er for viktig til å styres og kontrolleres av politikere i det politiske spillet og deres statlige byråkrater, som i tillegg til å ha nærmest et monopol på disse tjenestene i hele landet, mottar garanterte skattepenger uavhengig av hvordan tjenestene blir organisert og styrt. Uavhengig av brukernes tilfredshet med disse tjenestene og så videre.

I dag må man betale privat helse på toppen av det man blir tvunget til å betale for gjennom skatten, og derfor opplever mange det private som dyrt. Men fjerner du skatten vil du sitte igjen med 50-70% (avhengig av forbruk) mer av det du tjener, og vil få langt bedre råd.

I dag blir valgfriheten rett og slett borte, og kvaliteten blir irrelevant. Betale må man uansett, og i følge filmen fra skatteetaten er man umoralsk om man ikke betaler.

Er det propaganda?

Overskriften på denne artikkelen er Skattefinansiert propaganda, men passer videoens innhold definisjonen av propaganda? Ja, jeg oppfatter det slik. Slik definerer Store norske leksikon propaganda:

«Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.«

Filmen begynner med følgende:
Are og resten av gjengen er blitt enige om å gå ut og spleise på en pizza siden ingen har råd til å betale for en hel pizza alene. Så langt er alt greit, og det høres litt ut som en helt vanlig Liberal Aften på Peppes Pizza – slike som vi i Liberalistene arrangerer regelmessig for å treffe likesinnede, samt folk som ønsker å bli kjent med oss.

Men det skal vise seg i videoen at dette kommer til å bli noe helt annet enn en hyggelig Liberal Aften, for når alle har spist opp pizzaen og betjeningen kommer med regningen, så vil ikke Are betale… Han trekker seg tilbake i stolen, folder hendene bak hodet, og plasserer beina på bordet. Han ser ikke behovet for å betale nå som han likevel er god og mett. «Kem betale?», spør dama i videoen på dialekten til Kjell Bakke og Ronny Skjæveland.

Nå stopper jeg filmen og tenker på definisjonen av propaganda. Var innholdet i dette klippet ment å påvirke følelsene mine da jeg så det? Følte jeg at Are var litt kjip? Litt egoistisk kanskje? Kanskje det er målet med filmen å skape et inntrykk av at Are gjør noe som er fundamentalt sett galt? Jada, selvsagt gjør han noe galt, også i liberalisters øyne, han inngikk jo en avtale med gjengen (frivillig) om å være med på å spleise.

Svart arbeid

I neste sekvens så har Are blitt syk, og gjengen har dratt på sykebesøk. Snakk om dårlig karma! Antagelig på grunn av at han nektet å betale for seg på Peppes Pizza. Eller kanskje det var ananasen sin skyld?

«Man har ikke råd til en lege hver, og det trenger man jo ikke uansett», sier dama som får betalt av skatteetaten, og fortsetter «Derfor skatter alle av lønna si, slik at det ikke koster skjorta når man først blir syk. Med andre ord; ‘vi spleiser’»

Hun kan absolutt på ingen måte se for seg noe bedre alternativ til et offentlig eller privat skattefinansiert system! Ja, skatt ødelegger da like mye for pris og kvalitet når skattepengene går til private aktører (Hint: USA).

Skattefinansiering er selve problemet slik jeg ser det fordi tjenestene mottar penger uavhengig av kvaliteten som leveres, og man kan ikke velge det bort. Da holder man dårlige tilbud kunstig i live. Innen helse vil dette få alvorlige følger.

At noe er privat gjør det ikke automatisk bedre enn det offentlige. Det private vil kun bli bedre enn det offentlige når det ikke mottar garanterte penger fra staten. Når dette er tilfellet må det private hele tiden forbedre og effektivisere tjenestetilbudet slik at det blir best mulig, og de må sørge for å holde prisene på et slikt nivå at folk har råd til å betale.

Skattefinansiering gjør det dessuten nærmest umulig å vite hvor mye tjenestene faktisk er verd i kroner og øre. Det vil ikke være noen prismekanisme i form av for eksempel priskonkurranse som presser prisene ned. Vi kan derfor forvente oss å bli tvunget til å betale stadig mer, men få mindre og mindre tilbake for pengene.

Og forresten: Det offentlige koster jo faktisk skjorta! Vi betaler langt over halve lønna i skatt. Over 75 000 kr årlig fra en gjennomsnittlig skattebetaler går til helsevesenet alene, og da er ikke eldreomsorg inkludert. Man vil kunne få en langt bedre og billigere helseforsikring i et privat fritt system uten skattefinansiering!

Å inngå frivillige spleiselag kan man for øvrig gjøre uavhengig av skatt.

Skatteetatens talerør fortsetter på følgende vis: «(…)Men da han skriver seg ut, viser det seg at han ikke betaler sin del. Are og alle andre som jobber svart bidrar nemlig ikke med skatt til felleskapet. Så gjentar hun spørsmålet: «Kem betaler for Ares behandling?»

Det er de som betaler skatt for å unngå fengsel, eller på andre måter ikke slipper unna, samt de som betaler sin skatt med glede.

Når det kommer til svart arbeid, så har jo Bent Johan Mosfjell laget en egen nettside viet til nettopp det temaet. Han opprettet nettsiden svartarbeid.no og laget en notis her på Liberaleren i 2009 før han ble redaktør. Han argumenterer på sin nettside for at svart arbeid er moralsk riktig fordi skatt er tyveri! Arbeidet med denne siden ledet til en artikkel på Dagbladet.

Det finnes dermed andre meninger der ute, og skatteetatens påstander er faktisk kun bare meninger det også! Og når disse meningene fremmes gjennom å spille på følelsene til folk, så er det et forsøk på å påvirke / manipulere følelsene slik at man får gjennomslag for sine ideer. Det er propaganda i følge beskrivelsen til Store norske leksikon!

Mest lest

Arrangementer