Kommentar

Det er lett å kritisere bæsjekunst, men hva med ordentlig kunst?

Munch-museet koster årlig over hundre millioner i drift. Likevel er det småsummer som går til provokativ kunst som ender opp med å bli temaet. Hvorfor ikke heller konstatere det åpenbare? All kunst er luksus som ikke skal finansieres med skatt!

Kunst, så enkelt kan det gjøres.  Foto: Procyonlotormotor CC.BY.
Kunst, så enkelt kan det gjøres. Foto: Procyonlotormotor CC.BY.

Det er selvsagt lett å plukke frukten som henger nederst når en vil ha søkelyset på uvettig pengebruk i det offentlige. Kunst henger i seg selv ikke spesielt høyt, og kunst noen ikke forstår, ligger og råtner nede på bakkenivå ganske så fort. Dog er det viktig for de som kritiserer offentlig pengebruk å gripe fatt i annen type kunst også, så det ikke ser ut som det bare er en type kunst som skal kuttes bort fra budsjettene. Jeg vil tro Sløseriombudsmannen er helt enig i at det er skandaløst at det brukes betydelige summer på annen type kunst, også, selv om det mest er den moderne ekstremkunsten som kommenteres.

Det er mulig Ayn Rand ville applaudert en kamp mot det non-figurative, som en forkjemper for figurativ kunst. Dog er ikke hennes mening om hva som er god kunst noen liberalistisk fasit, og det er ingen rasjonell grunn til at det er bedre å bruke noen titalls millioner skattekroner på figurativ kunst av Edvard Munch enn det er å bruke dem på moderne absurdkunst signert Vegard Vinje. Poenget er at dette er penger folk har jobbet hardt for, og som de svært ofte trenger til langt mer alvorlige ting enn det kunsten representerer. Ingen med vettet i behold ville valgt å bruke penger på kunst om de trengte dem til å kjøpe en ny bil fordi den gamle havarerte. Mange bruker årevis på å spare opp egenkapital til bolig.

Men, kunst, det skal de finansiere? Dette henger ikke på greip, uavhengig hvilken type kunst det snakkes om. Derfor er det også leit når kritikken mot kunstfinansieringen blir så skjev, at diskusjonen sporer helt av og det blir spekulert i om det bare er Sløseriombudsmannens egne kunstpreferanser vi debatterer. At det kanskje for han er greit at skattepenger går til klassisk estetisk kunst. Det hadde vært ypperlig med et svar på dette, slik at vi en gang for alle kan få avklart om holdningen er at all offentlig finansiering av kunst er like ille, eller om det er et form for hierarki her, og hvordan det hierarkiet eventuelt er begrunnet.

Jeg syns selv kunst har en nytteverdi, både figurativ og non-figurativ, men jeg vil vegre meg for å applaudere offentlig pengebruk på kunst jeg selv måtte like. Dette er bare en smakssak, og intet mer enn som så. Derfor bør den også være finansiert av de som har smaken – nemlig publikum. Hvis det betyr at kunstnere i stor grad må utøve sin kunst som en hobby heller som en slags hovedgeskjeft, so be it. Det er ingen menneskerett å være kunstner på heltid, like lite som jeg kan kreve offentlig stønad for alle de tingene jeg måtte drive med i det stille, uavhengig av hvilken mening jeg måtte ha om viktigheten av fruktene av eget arbeid.

Det er viktig at ikke kunstdebatten sporer mer av enn den alt har gjort. Det vesentlige er ikke hva slags kunst som er god og dårlig kunst, eller hvem som mobber hvem, men å reflektere over hvilke offentlige utgifter som kan forsvares, og hvilke som lett kan elimineres. Hvis vi kan konstatere at poster knyttet til kunst er unødvendig, kan vi se på andre poster med det samme kritiske blikket, og få kuttet bort mer daukjøtt fra statsbudsjettet når vi kommer til erkjennelsen at det er mye staten garanterer finansiering for som slett ikke er nødvendigheter i folks liv.

3.2 12 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Verdt å lese fra Liberalerens arkiv