Magasin

Norges Banks radikale pengepolitiske eksperiment

Den 6. mai 2020 satte Norges Bank ned styringsrenten til 0 prosent som en respons på koronapandemien. På forrige rentemøte i mars ble renten satt ned til 0,25 prosent fra 0,75 prosent. Dette var et radikalt pengepolitisk eksperiment med uante konsekvenser. For første gang i historien fikk vi nullrente, og det ble nærmest gratis å låne penger. Norges Bank ante tydeligvis ikke hvilke konsekvenser dette ville få. Så hvilke konsekvenser fikk dette radikale eksperimentet?

Det er nå gått mer enn to år siden renten ble satt ned til 0 prosent, og flere konsekvenser er blitt mer enn tydelige. For det første økte pengemengden med mer enn 30 prosent i perioden mars 2020 til juni 2022, som vi kan se av grafen nedenfor. Grafen er hentet fra fra Statistisk Sentralbyrå.

En annen konsekvens av nullrentene er at vi nå har en høy inflasjon – 6.9 prosent ifølge de siste tallene fra SSB. Det er riktignok andre årsaker slik som høye energipriser og strøm. Men det at prisoppgangen er såpass bredbasert tyder på at det er økt pengemengde som i stor grad driver inflasjonstallene. Nesten alle varer og tjenester, så vel som råvarer, eiendom og andre eiendeler er blitt dyrere.

Dette at pengemengden har økt såpass kraftig er en konsekvens av nullrentene. Når rentene er lave, blir det mer attraktivt å ta opp gjeld. Husholdninger og bedrifter låner derfor mer penger, og mengden gjeld i økonomien vokser. Men når mengden gjeld øker, øker mengden penger i økonomen tilsvarende. Dette er fordi nye penger skapes for hvert nytt lån som blir til. Det er altså en nær sammenheng mellom gjeld og pengetrykking.

I tillegg er svært lave renter slett ikke naturlig, men må opprettholdes kunstig av sentralbanken. Enkelt sagt skjer dette ved at Norges Bank kjøper obligasjoner fra banker og staten for å redusere renten på disse. Norges Bank låner altså mye penger til bankene og staten for å få ned rentenivået på ulike typer lån. På denne måten går også rentene på lån i hele økonomien ned. Dette fører imidlertid til at det blir flere penger, fordi pengene som Norges Bank låner ut opprettes i stor grad fra intet.

Norges Bank sitt radikale eksperiment om å sette ned renten til 0 prosent førte altså til at antallet penger økte med over 30 prosent på litt over to år. Dette kan ikke kalles annet en massiv pengetrykking. Som følge av denne pengetrykkingen ser vi nå en inflasjon på 6,9 prosent. Ikke siden 1980 – tallet har vi i Norge hatt en like høy prisstigning. Det store spørsmålet nå er om Norges Bank klarer å få ned inflasjonen.

Fasaden til Norges Bank. Foto: Espen Schive (CC BY-ND 2.0)

En inflasjon på 6,9 prosent er langt over inflasjonsmålet på 2 prosent, som er bestemt av Stortinget. Dette skyldes i stor grad Norges Bank sine nullrenter, selv om det er andre årsaker til den høye inflasjonen slik som høye strøm- og energipriser. Man skulle tro at et inflasjonsmål på 2 prosent var uforenlig med nullrenter som altså har økt pengemengden med over 30 prosent på litt mer enn 2 år.

Nå sier Norges Bank at de skal øke rentene for å bekjempe inflasjonen. Men da må nok rentene økes veldig mye. Inflasjonen er 6,9 prosent og styringsrenten er nå på 2,25 prosent. Dersom renten ikke økes betraktelig risikerer man høy inflasjon i flere år. Noe annet er ikke å vente når pengemengden har økt så kraftig i løpet av bare to år. Se grafen.

Nå er spørsmålet om man klarer å få kontroll på inflasjonen. Norges Bank burde aldri ha satt ned renten til 0 prosent. I tillegg beholdt de nullrenter i nesten 2 år. Dette førte til massiv økning av gjeld og pengemengden. Dette er uforenelig med inflasjonsmålet på 2 prosent.

Kilder:

Norges Bank: Om pengemengden. Av Marie Norum Lerbak (Norges Bank Staff Memo 14/2013) (norges-bank.no)

SSB: https://www.ssb.no/statbank/list/pengemengde

Forelesningsnotater, ECON 1310 (UI0): pres-penger (uio.no)

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer