I denne artikkelen har jeg tatt utgangspunkt i Reason Interview-samtalen mellom Nick Gillespie og Matt Ridley. De undersøker kontroversielle emner som funksjonsøkningsforskning, Dr. Anthony Faucis rolle, samt spørsmål rundt Ralph Barrick, en fremtredende forsker på koronavirus.
Først tenkte jeg å forklare hva funksjonsøkningsforskning er. Dette er et felt innen biologisk forskning hvor man forsøker å forsterke den biologiske funksjonen til en organisme, slik som et virus. Da man kan forstå mer om dets potensial for å forårsake sykdom. Det kan omfatte endringer i virus som gjør dem mer smittsomme eller farlige for oss mennesker. Selv om denne forskningen kan bidra til forståelsen av sykdommer og utvikling av vaksiner, er det også knyttet en del bekymringer rundt denne forskningen. Dette skyldes muligheten for utilsiktet frigjøring eller misbruk av de produserte patogenene.
Videoen fra Reason nevner en e-postutveksling som avslører at Anthony Fauci, direktøren for National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) i USA, visste om funksjonsøkningsforskningen som pågikk i Wuhan, Kina, før utbruddet av COVID-19. Dette reiser flere spørsmål, som for eksempel om hvorvidt Fauci eller hans institusjon direkte eller indirekte støttet denne forskningen, og om dette er problematisk gitt den pågående debatten om opprinnelsen til SARS-CoV-2, viruset som forårsaker COVID-19.
Fauci har hatt en sentral rolle i USAs håndtering av pandemien, og har for det meste blitt sett på som en troverdig kilde til informasjon. Spørsmålene som nå stilles, utfordrer denne oppfatningen og skaper kontrovers. Fauci har nektet for at NIAID finansierte funksjonsøkningsforskning i Wuhan, en påstand som er blitt utfordret av blant annet senator Rand Paul og andre.
Videoen fremhever også rollen til Ralph Barrick, som er en ledende forsker på koronavirus ved University of North Carolina. Barrick har jobbet tett sammen med forskere ved Wuhan Institute of Virology, noe som har ført til spørsmål om hvorvidt hans arbeid har bidratt til utviklingen av SARS-CoV-2.
I denne forbindelsen mener jeg det er relevant å diskutere de etiske sidene ved funksjonsøkningsforskning.
Selv om det er potensial for å lære mer om virus og sykdommer, og dermed utvikle effektive mottiltak, kommer det også med en betydelig risiko. Utilsiktet frigjøring av et farlig patogen kan ha katastrofale konsekvenser, som vi kanskje har sett med COVID-19. Dette forsterkes av potensialet for at slik forskning kan misbrukes til produksjon av biologiske våpen.
Det er også verdt å undersøke de økonomiske sidene ved dette. Finansiering til forskning kommer ofte fra offentlige institusjoner, men det er også betydelige bidrag fra private aktører, inkludert legemiddelindustrien. Dette kan skape interessekonflikter. På den ene siden ønsker vi å fremme forskning for å bekjempe sykdommer. På den andre siden, hvis legemiddelindustrien ser økonomisk gevinst i en bestemt type forskning, kan det potensielt påvirke forskningens retning og prioriteringer.
Det er jo ingen tvil om at vitenskapen har en sentral rolle å spille i håndteringen av pandemier. Men det er også viktig å være årvåken for potensielle misbruk og forvrengninger av vitenskapen til økonomisk eller politisk gevinst.
Selv om vaksiner utvilsomt redder mange liv, mener jeg for øvrig at vaksinasjon skal være frivillig. Hvis jeg vaksinerer meg, så er ikke jeg utsatt for risiko dersom en person som ikke ønsker å ta den, ikke tar den. Det handler slik jeg ser det, om eierskapet til egen kropp. Man eier sin egen kropp, og kan fult ut bestemme hva man skal putte inn i den.
Jeg mener også at blandingen med stat og legemiddelindustri er uheldig.
Medisiner som blir kjøpt til overpris med skattebetalernes penger. Og diverse andre potensielle perverse incentiver i kjølevannet av et slikt system.
