Aftenpostens valgomat har 27 spørsmål, med 4 svaralternativer. Aftenposten forteller heller ikke hvordan de har laget valgomaten. Den har også samme svakhet som NRKs.
Når du klikker på «Ta testen», kommer du rett på spørsmål, uten å få vite noe om hvordan valgomaten er laget. Det synes jeg er svakt. Du får vite at det er 27 spørsmål. Du kan hoppe over spørsmål, men det oppgis ikke hvor mange. Aftenposten har samme svakhet i sin valgomat som NRK.
Svakhet å kunne korrigere svarene
Når du har svart får du opp hvilke partier som er enig i hvilke svaralternativer. Du korrigere svaret før du svarer på neste spørsmål. Altså har Aftepostens valgomat den samme svakheten som NRK; ved å gå tilbake og justere svaret ditt, kan du bli mer enig med partiet du på forhånd tror du er enig med.
Hvorfor er det en svakhet? Hvis hensikten med å ta valgomaten er å få bekreftet at du er mest enig med partiet du har bestemt deg for å stemme på, er det vel lite poeng i å ta valgomater. Men valgomaten kan overraske deg, og vise at du egentlig burde stemt på et annet parti enn du har planlagt (slik Elin Ørjasæter oppdaget). I så fall bør man vurdere hvilke hensyn som bør avgjøre partivalget ditt. Jeg har omtalt tre av dem i en artikkel som innledet omtalen av årets valgomater.
Må ta stilling til 3. juridisk kjønn, abortloven, kjernekraft og sykelønn
Jeg merket meg spørsmål jeg ikke har sett i de andre valgomatene; om utvidelsen av abortloven, om innføring av 3.juridisk kjønn, om innføring av kjernekraft, og om endringer i sykelønnsordningen. Ellers er mange av spørsmålene gjengangere i alle medienes valgomater.
Mine svar og begrunnelser til Aftenpostens valgomat
Her er de 27 spørsmålene, mine svar og begrunnelser:
Jeg er bekymret for at dagens skattenivå i Norge gjør at bedrifter forlater landet.
Mitt svar: Enig.
Merk at det i spm står bedrifter, ikke personer. I informasjonen om temaet henvises det til formuesskatten som begrunnelse for utflagging. Og det er jeg enig i. Men er det ikke eierne som flytter ut, fordi de må ta ut utbytte fra bedriften for å betale (sin egen) formuesskatt? Utflagging av arbeidsplasser er jo også noe fagbevegelsen er opptatt av, selv om de ikke nødvendigvis fokuserer så mye på skattenivået. Det burde de kanskje gjøre, selv om de innebærer å kritisere politikken til partiene de støtter økonomisk. Noe som også illustrerer svakheten bindingen mellom f.eks LO og Ap.
Norge bør bli medlem av EU.
Mitt svar: Enig.
Les artikkelen jeg har skrevet om temaet. Dersom regjeringen skal øke tempoet i EU-saken efter valget må de som ønsker en borgerlig regjering stemme Venstre, mens de som ønsker en rødgrønn regjering må stemme MDG. Dette er de to partiene som er drivkraften for saken i hvert sitt regjeringsalternativ.
Merk at i tillegg til V og MDG står også Høyre under «enig»-alternativet. Hvor reelt er det?
Vi må åpne for en tredje juridisk kjønnskategori, slik at de som ikke definerer seg som mann eller kvinne, slipper å velge.
Mitt svar: Enig.
Det er viktig for dem det gjelder, og innskrenker ikke rettigheter for andre.
Norge må fortsette å lete etter nye forekomster av olje og gass.
Mitt svar: Uenig.
Skal Norge og resten av verden stanse oppvarmingen av klimaet, og forurensning fra fossilt brennstoff må omstilling til fornybar energi komme i gang. Hele samfunnet må fase ut fossilt brennstoff. Denne omstillingen går for sakte.
Norge bør åpne for kjernekraft.
Mitt svar: Enig.
Norge trenger å bygge ut andre energiformer, for å redusere og efterhvert erstatte bruk av olje og gass. Primært fornybar energi.
Jeg vil ha mulighet til fritt å velge privateide tilbud på statens regning hvis jeg trenger sykehusbehandling.
Mitt svar: Enig.
Pasientene bør ha valgfrihet. Den bør ikke være begrenset av om staten betaler eller ikke. Ønsker man å bruke egne penger på helsetilbud, bør det ikke være problematisk. Poenget (gitt spørsmålets premiss) må være effektivt og godt helsetilbud, ikke hvem som produserer tjenesten. Konkurranse er et incitament for effektiv drift og god kvalitet.
Inntektsskatten for de med høy inntekt bør økes for å finansiere velferdstjenester.
Mitt svar: Uenig.
Norge bør gå over til et skattesystem der man ikke beskatter inntekt, formue eller arv, men isteden forbruk og forurensning, og det bør være egenandeler for å hindre overforbruk av tjenester. Å øke ha høyere inntektsskatt for høye inntekter er som å si at de med høye inntekter skal betale mer for brødet i butikken. Det koster ikke mer å produsere offentlige tjenester for rike enn for alle andre. Da er det ikke logisk at de skal betale mer for de samme tjenestene.
Norge bør bygge ut mer vindkraft. Det bør skje på land og til havs.
Mitt svar: Enig.
Norge trenger å bygge ut fornybare energi, og fase ut fossil energi. Samtidig må naturtapet begrenses. Derfor må det være regler som ivaretar begge deler.
Det var riktig å flytte grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18.
Mitt svar: Enig.
Abortloven var ikke oppdatert på 50 år da endringene om å utvide grensen og fjerne abortnemdene ble vedtatt med stort flertall.
Norge bør innføre økonomiske sanksjoner mot staten Israel.
Mitt svar: Enig.
Her er jeg litt ambvivalent. Det er helt OK at privatpersoner og bedrifter bruker sin makt som forbrukere, men bør staten gjøre det? I dette spørsmålet handler det om sanksjoner. Israel som en demokratisk stat har iverksatt en krig mot en sivilbefolkning som erstyrt av en totalitær organisasjon (Hamas), og som har liten mulighet til å gjøre opprør. USA både finansierer og bidrar med våpen og efterretning til Israel, og bruker vetomakt i FNs sikkerhetsråd for å hindre effektive internasjonale reaksjoner. Hvor lenge skal man bruke diplomatiske noter for å protestere mot Israel? Det er slett ikke sikkert at sanksjoner og boikott er effektivt. Andre står sikkert klare til å bidra. Men det er ikke noe galt å agere i tråd med sine verdier, og for å sende et tydelig signal om at Israels krigføring mot palestinerne har fått en uakseptabel form, og fører til horrible lidelser for sivilbefolkningen.
Det bør fortsatt være en fedrekvote. Den bør være på 15 uker som i dag.
Mitt svar: Uenig.
Noen vil argumentere for at menn (og arbeidsgivere) må tvinges til mer likestilt adferd. Det kan være mye rett i det. Samtidig bør familiene (uansett hvordan de er sammensatt) selv få disponere sin tid.
Vi må ha mer nivådelt undervisning på skolene, der elevene deles inn etter hvordan de presterer i fagene.
Mitt svar: Litt enig.
Jeg synes det er feil at politiet skal bære våpen i daglig tjeneste.
Mitt svar: Litt enig.
Det bør være enklere for politiet å bevæpne seg enn det er i dag.
Det bør være straffbart å bruke eller være i besittelse av narkotika til eget bruk.
Mitt svar: Uenig.
Rusforliket i Stortinget nylig er et skritt i riktig retning, som bidrar til å unngå at narkotikabruk stigmatiseres. For de som trenger hjelp til å håndtere rusproblem må behandling og helsehjelp være nøkkelen, ikke forbud, politi og straff.
Norge bør inngå avtaler om asylmottak i tredjeland utenfor Europa.
Mitt svar: Uenig.
Fordi det er krig i Europa har Norge plutselig blitt «nærområde» til en aktiv konflikt, og dermed fått flyktninger og asylsøkere tettere innpå livet enn det som er vanlig. Land som er i nærområder til væpnede konflikter, borgerkriger og diktatur har langt større permanente utfordringer med flyktninger enn Norge har. Å opprette asylmottak utenfor Europa er å sende et signal om at Norge ikke vil vite av de store utfordringene med flyktninger. Vi har bedre økonomiske forutsetninger for å ta imot flyktninger og asylsøkere, vi har plass, og vi har behov for arbeidskraft.
Norge bør gi mer penger til bistandsprosjekter i utlandet enn i dag.
Mitt svar: Uenig.
Hensikten med bistand må være at den virker. Handel er viktigere for å bygge opp stabile økonomier i andre land. Skal man gi bistand må poenget være at den skal virke, og at den ikke skal være permanent. Jeg er også skeptisk til at det skal gis bistand til stater fremfor til prosjekter. Stater kan misbruke pengene til myndighetenes formål fremfor det definerte formålet med bistanden. Det er heller ikke nødvendigvis slik at bistand er en statlig oppgave.
Det er for lite mangfold i skoletilbudet i Norge. Det bør åpnes for flere privatskoletilbud.
Mitt svar: Enig.
Det bør være valgfrihet for foreldre (og ungdom) når det gjelder skoletilbud, og det bør være et større mangfold innen skolesektoren enn det er i dag.
Kontantstøtten bør beholdes, også for foreldre som ikke ønsker barnehageplass.
Mitt svar: Uenig.
Kontantstøtten bør bort fordi den er til hinder for integrering både av mødre og barn, og fordi staten ikke bør betale for at folk ikke bruker et velferdstilbud som barnehaver.
Det bør skytes flere rovdyr som jerv, bjørn og ulv.
Mitt svar: Uenig.
Norge bør ta vare på truede dyrearter.
Fylkeskommunen bør avskaffes. Kommunene og staten kan overta oppgavene.
Mitt svar: Enig.
Man bør redusere antallet kommuner vesentlig, og da bør fylkeskommunen fjernes, og noen av oppgavene overføres til kommuner. Man kan begynne med en forsøksordning, der man overfører ansvaret for f.eks videregående skoler til kommuner som er store nok til å håndtere oppgaven.
Flytoget bør slås sammen med Vy.
Mitt svar: Uenig.
Flytoget er opprettet som et service- og ekspresstilbud til de som skal ut å fly. Selv om om flytoget kan ta med pendlere er det bra med målrettede tilbud, og konkurranse.
Det må kunne bygges ut flere nye hyttefelt i Norge så lenge dette bestemmes lokalt.
Mitt svar: Litt enig.
Igjen et spørsmål med litt ambvivalens. For det bør være lokalt selvstyre. Det bør være avtalefrihet; hvis person B vil kjøpe hytte (eller tomt å bygge på), og person A vil selge er det en sak dem imellom. Samtidig risikerer Norge at mer og mer natur går tapt. Det har noe å si for både naturopplevelser og biologisk mangfold. Og bør kommunene kunne skattlegge hytteeiere?
Det var riktig å stramme inn på adgangen til å ansette folk i midlertidige stillinger.
Mitt svar: Uenig.
En del arbeid er sesongbetonet, der det blir dyrt for arbeidsgiver å ha fast ansatte utenom sesongen. For mange som leter efter den rette jobben og bransjen, kan midlertidig ansettelse være en god måte teste ut ulike jobber og bransjer.
En bør fortsatt kunne arve uten å betale avgift eller skatt på arven.
Mitt svar. Enig.
Hvorfor skal staten tjene penger på at noen dør? Forbruk og miljøskadelig adferd bør skattlegges, ikke inntekt, arv eller formue.
En bør beholde dagens ordning med full lønn i tolv måneder om en blir sykmeldt.
Mitt svar: Uenig.
I argumentasjonen argumenteres det med at verdens beste sykelønnsordning og høyeste fravær henger sammen. Samfunnet vil spare mye penger hvis sykelønnen kuttes noe efter 6 mnd. Karensdager nevnes ikke.
Bompenger eller veiprising er gode måter å få penger til veibygging og kollektiv transport.
Mitt svar: Enig.
Brukerfinansiering er en god ting, og prisene bør settes så høyt at unødvendig kjøring unngås, samtidig som veien nedbetales så raskt som mulig.
Norge bør melde seg ut av Nato.
Mitt svar: Uenig.
Norge trenger en sikkerhetspolitisk forsikring og tilknytning. Det er svært urolige tider, med krig i Europa. Demokratiet og selvstendigheten er truet på en helt annen måte enn på mange år siden 1945. Å melde seg ut av NATO vil være å legge landet åpent for fiendtlig press og øke risikoen for et angrep i en gitt situasjon.
Resultat:
Resultatet gav overraskende høy enighet med mitt eget parti, Venstre, sammenlignet med de andre valgomatene jeg har testet., Jeg er tross alt uenig med Venstre i en del saker. MDG på tredjeplass hårfint foran FrP er mer i tråd med hvordan tidligere års resultater har vært i diverse valgomater, enn utslagene i årets valgomater.
Venstre 93% Like svar i 19 av 27 spørsmål/påstander
H 87%
MDG 75%
FrP 73%
KrF 69%
SV 69%
Ap 68%
Rødt 62%
SP 60%
Under resultatet kan du sjekke dine og partienes standpunkt til hvert spørsmål.
Det ligger også lenke til partitestene Aftenposten lanserte i forbindelse med partienes landsmøter. Disse inneholder 12 spørsmål.
Tidligere artikler i samme serie:
Hurra – valgomatene er her! Eller? (11.06)
NRKs valgomat – den vanlige varianten (15.06)
TV2s valgomat – Sjekket velgernes viktigste temaer (30.06)
Dagblagets valgomat – treffsikker men ikke helt seriøs (02.07)
