Dårlig og hyklersk symbolsak

av | 25. januar 2004 kl. 22.18 | Ingen kommentarer

Nyvalgt KrF-leder, Dagfinn Høybråten, varslet på landsmøtet at fjerning av Blasfemiparagrefen vil «møte massiv motstand fra KrF». Konturene av en mørkemann begynner allerede å vise seg.

For KrF er det altså viktigere å beskytte religioner fra bespottelse enn å verne om ytringsfriheten. Dette viser nok en gang at KrF består av sterkt illiberale, paternalistiske mennesker som uten å nøle vil sette viktige frihetsprinsipper til side for å nå høyverdige mål. Gudstroen er fortsatt det viktigste politiske limet. Blasfemiparagrafen hører hjemme i en tid hvor toleransen for diskutable eller kjetterske synspunkter var lav. Den har ikke vært i bruk siden 1933, da forfatteren Arnulf Øverland ble frikjent for lovbrudd. At til og med Kirkerådet støtter opp om fjerning av Blasfemiparagrafen, viser at standpunktet for å opprettholde Blasfemiparagrafen er noe som hovedsaklig aksepteres i svært konservativt kristne miljøer. I likhet med kampen mot rusbrus i butikker, er Blasfemiparagrafen en symbolverdi for et parti der formyndertanken ennå er mer levende enn i resten av samfunnet.

Det må være et paradoks at et kristelig parti vil opprettholde blasfemiparagrafen: Hva annet tar den kristne tro utgangspunkt i enn blasfemi? Kristendommen baserer seg på troen på en mann som selv ble offer for datidens ønske om religioners beskyttelse mot angrep, diskusjon og kritikk. Han ble beskyldt for å legitimere synd – Paulus ble anklaget for å ville fjerne Guds lov. Kristne bekjenner troen på en Gud som – etter å ha gitt forbud mot så vel uttale av Gudsnavnet som billedgjengivelse av hans vesen – selv har valgt å gi seg til kjenne som menneske. I kjøtt og blod – som et syndig menneske. Han er gjort til synd for oss, sier Paulus, og baserer hele sin frelseslære på at Gud har valgt fornedrelsen. Kristen forkynnelse bygger helt og holdent på et Gudsbilde av en korsfestet mann – opphengt blant røvere, kjent for å pleie omgang med samfunnets stebarn og utstøtte. Jesus ble straffet, hengt opp på korset, fordi han hadde meninger som ikke kunne tolereres etter styresmaktenes religionsbestemmelser.

I følge kristendommen heter det at når man blir slått på det ene kinnet, skal man vende det andre kinnet til. Kanskje Høybråten og hans likesinnede bør droppe regulering av ytringsfriheten, og ta lære av det budskapet de selv forkynner?


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.