Kan Konkurransetilsynet bli en forkjemper for frihet?

av | 5. mai 2005 kl. 15.49 | Ingen kommentarer

Konkurransetilsynet, som så langt stort sett bare har slått ned på suksessrike bedrifter, har i det siste ved flere tilfeller kritisert det offentlige.

Det liberale synet på konkurransepolitikk er enkelt: Det finnes ingen konkurransepolitikk, og det eneste staten skal gjøre for å skape konkurranse er å holde seg langt unna alle markeder og regulere minst mulig. Dersom en bedrift eller en gruppe bedrifter får monopol eller tilnærmet monopol på et marked vil andre i løpet av kort tid ta opp konkurransen.

I Norge har Konkurransetilsynet historisk hatt i oppgave å slå ned på suksessrike bedrifter som har vokst seg store. Suksessrike bedrifter som ønsker å kjøpe opp andre blir da typisk nektet dette, til «samfunnets og forbrukerens beste». Konkurransetilsynet blander seg også opp i avtaler mellom bedrifter, som de mener kan hindre konkurranse. Et eksempel på dette er avtalene om joint marketing mellom leverandører og dagligvarekjedene, som nå er en sak som er under granskning. Begge disse oppgavene er selvsagt dypt umoralske da staten ikke har noe som helst med frivillige avtaler mennesker i mellom. I et sosialdemokratisk land som Norge med en lav respekt for eiendomsretten er det likevel dessverre helt naturlig at en institusjon som Konkurransetilsynet eksisterer.

Nå kan det imidlertid se ut som om fokus til Konkurransetilsynet har endret seg noe. I det siste har de faktisk vært like ivrige i å stille spørsmål ved staten sine handlinger.

Bokbransjeavtalen. Konkurransetilsynet har vært en hard motstander av bokbransjeavtalen. Dette er forsåvidt ikke noe nytt, og det er heller ikke noe nytt at de har blitt overstyrt politisk, men gjennomslaget har vært større i år enn noensinne.
Konkurranse mellom offentlige og private foretak. Konkurransetilsynet har satt fokus på situasjoner og områder der offentlige og private foretak konkurrerer, og en forskergruppe oppnevnt av tilsynet har konkludert med at det offentliges adgang til å konkurrere bør begrenses. Det gjenstår å se om dette skjer og om Konkurransetilsynet kommer til å gjøre noe på området, med det er positivt at det blir satt fokus.
Nei til Lidl. Konkurransetilsynet har gått ut med kritikk mot Oslo kommune fordi de har blokkert Lidls etablering i Oslo, mellom annet begrunnet i at dette vil øke konkurransen for de eksisterende butikkene og kjøpesentrene!

Det er for tidlig å påstå at Konkurransetilsynet har endret fokus, det kan godt være at det bare er tilfeldigheter, men det hadde vært litt ironisk og desto mer gledelig dersom Konkurransetilsynet blir en forkjemper for frihet.

Problemet til tilsynet er den politiske overstyringen. Ved et regjeringsskifte til høsten vil dermed den kritiske tilnærmingen til offentlige hindringer for konkurranse helt sikkert øyeblikkelig forsvinne.


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.