Ikke la deg lure!

av | 12. mai 2005 kl. 00.04 | 8 kommentarer

Selgere fra Landsforbundet mot stoffmisbruk er svært ivrige for tiden, de stopper deg der du minst venter det. Da er det viktig å ikke la seg lure, Landsforbundet mot stoffmisbruk er en autoritær organisasjon som vil begrense din og min frihet og bør få minst mulig støtte.

Nok en gang har undertegnede blitt stoppet av pushende selgere fra Landsforbundet mot stoffmisbruk.

Åpningsspørsmålet var klassisk og ledende: «Hva syns du om de økende stoffproblemene i samfunnet?» Jeg svarte selvsagt at dette bekymrer meg lite, og at det staten først og fremst bør gjøre er å legalisere narkotika, da vil mange av problemene løse seg selv.

Etter litt undervisning om det liberale synet på narkotika virket det som om selgeren forsto at hun måtte legge om strategien. Hun fokuserte da på at Landsforbundet mot stoffmisbruk er en politisk nøytral organisasjon som bare vil hjelpe stoffmisbrukere som vil ut av «helvetet» med avvenning og støtte.

Dette høres jo bra ut, det er bare et problem: det er bare bullshit.

Landsforeningen mot stoffmisbruk er en autoritær organisasjon som er villig til å gjøre hva som helst i sitt korstog mot narkotika, her er noen sitater hentet fra deres hjemmeside:

– Narkotikaproblemet kan aldri bli et problem som kun berører den enkelte. Derfor må samfunnet sette grenser. Samfunnsinteressen er viktigere enn egeninteressen (Link)

– Legalisering av hasj – en hån mot samfunnet (Link)

– Legalisering av narkotika er ikke frihet (Link)

Med andre ord er det viktig å tenke seg nøye om før en støtter denne organisasjonen.


Kommentarer

  1. Hawky | 15. mai 2005 kl 16.19

    «Jeg svarte selvsagt at dette bekymrer meg lite(det økende stoffproblemene i samfunnet), og at det staten først og fremst bør gjøre er å legalisere narkotika, da vil mange av problemene løse seg selv.»

    ok. du har visst alt prøvd det meste som er. sitatet «Narkotikaproblemet kan aldri bli et problem som kun berører den enkelte. Derfor må samfunnet sette grenser. Samfunnsinteressen er viktigere enn egeninteressen». narkotikaproblemer påvirker alltid fler enn deg selv. begynner datra di med det og ender opp som et syrehue som ikke klarer å tenke en eneste sammenhengende tanke, går det såklart ut over familien og de som bryr seg om personen.
    til dere som syns narkotika er kjempebra:
    se på den døde narkisen som har ligget i parken i tre dager. se på han som ikke har brukt narkotika. se på den stakkars døde narkomane igjen. hmmm… narkotika er nok helt ufarlig ja.

  2. Anonym | 17. mai 2005 kl 19.37

    Jeg er enig i at det berører samfunnet som en helhet, og ikke kun den enkelte, og det er nettopp derfor man bør legalisere. Hadde man legalisert, hadde de som i dag er brukere blitt inkludert i samfunnet i stedet for å bli utstøtt og svertet.

    Det er dette som er den ekte såkalte «doorway drug» effekten, og ikke den du lærer om på skolen- den eksisterer ikke.

    En som misbruker cannabis hver dag, fungerer nesten alltid meget bra i samfunnet, selv om det kan sies at personen sannsynligvis ikke yter sitt beste. I dag må personen skjule bruken, og risikere å bli utstøtt.

    Ved å legalisere tar man vekk spenningsmomentet, faren for å bli utstøtt av familie og samfunn. Slutteffekten er at folk bruker mindre stoff. I Nederland brukes det f.eks. mindre enn i resten av Europa, og det brukes på en mer fornuftig måte. Og man blir ikke utstøtt av samfunnet og ledet inn i en kriminell løpebane så fort man begynner å like et annet rusmiddel enn alkohol.

    Jeg vil si at på mange måter, så er den politikken vi har i Norge mot alternative rusmidler farligere enn rusmidlene i seg selv. Det kreves et kvantesprang for å få den gjengse nordmann til å forstå dette, men det er ikke umulig.

    Det er ikke snakk om å synes at rusmidler er kjempebra, de er som regel nøytrale. De modifiserer et menneske, både på positive og negative måter. Ved overdreven bruk, kan de ha en negativ effekt. Samfunnsinteressen er viktigere enn egeninteressen. Derfor; legaliser.

  3. Jakob | 22. mai 2005 kl 15.42

    Først av alt: det er klart at narkotika kan være farlig, på lik linje med alt annet mennesker driver på med. Dersom alt som er farlig skulle forbys hadde livet for de fleste blitt ulevelig.

    Hva er egentlig «samfunnsinteressen»? Jeg ser ikke et samfunn, jeg ser en rekke enkeltmennesker. Dersom et enkeltmenneske ikke ønsker at et annet enkeltmenneske skal bruke narkotika er dette helt legitimt. Det er imidlertid ikke legitimt å bruke vold for å oppnå dette, på samme måte som det ikke er legitimt å bruke vold for å stoppe mennesker i å slå opp med kjæresten, spille på spilleautomater eller bruke grønne jeans.

  4. Tarje | 21. juli 2005 kl 23.18

    Jeg leser at flere av Liberalerens journalister taler varmt for legalisering av narkotika. Det er, etter hva jeg leser, det beste middel for å bekjempe kriminalitet. Så fint, da har vi løst det problemet.

    Jeg har likevel fire spørsmål:

    1. Jakob, mener du seriøst at alle typer narkotiske stoffer bør legaliseres eller skiller du f. eks. mellom hasj og heroin?

    2. Hvordan mener du en legalisering bør implementeres i praksis? Fritt frem for alle som vil slå seg opp som pusher eller statlig styrt?

    3. Skal det være aldersgrense eller bør alle kunne gå på Narvesen å kjøpe seg et herlig skudd med heroin?

    4. Bør det være lov å reklamere for narkotika? Dersom det er et lovlig produkt, så må man vel få lov til å fortelle om at det finnes på markedet, ikke sant? Det hadde vært noe for oss markedsførere, Jakob. Glem Coca-Cola, her kan vi bygge virkelig sterke merkevarer. Tenk på lojaliteten i kundemassen! Hva sier du til ”Speedy Conzales”, ”TjallSkalle” eller hva med ”Hits for Kidz”?

    Uansett, legalisering av narkotika er et radikalt forslag. Det er utvilsomt mulig å argumentere for det, men etter mitt syn blir det kun ideologisk. Selv imøtekommer jeg en liberalisering av narkotikapolitikken, men det er noe helt annet enn en legalisering av alle typer narkotiske stoffer. Påstanden om legalisering av narkotika blir for meg useriøs, dersom den ikke støttes av fornuftige tanker om hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Det gleder jeg meg nå til å lese om.

  5. Heidi Nordby Lunde | 22. juli 2005 kl 12.36

    Tarje,

    hyggelig at du ser på legalisering som en mulighet for oss markedsførere; «Dersom det er et lovlig produkt, så må man vel få lov til å fortelle om at det finnes på markedet.» Du mener som f.eks. tobakk og alkohol – lovlige varer, men forbudt å reklamere for? Nå er ikke undertegnede i mot reklame for sistnevnte, men det virker som om du heller ønsker å redusere debatten til billige poenger enn å gå inn i prinsippdebatten. Du tar feil når du sier at en debatt ikke er interessant før den støttes av fornuftige tanker om hvordan det kan gjennomføres i praksis. Dersom man ser på resultatene av eksisterende politikk må man kunne ta opp til diskusjon om hvorvidt denne er fornuftig. Vi bruker enorme samfunnsressurser på å opprettholde dagens praksis, samtidig som vi ser at vi verken klarer å redusere antall brukere OG at forbudet har ført til en langt hardere form for organisert kriminalitet.

    Det er ikke bare «useriøse» eller «utopiske» lilberalister som har tatt opp dette. Jusprofessor Johs. Andenæs, en nestor innen norsk rettsliv og juridisk tenkning, revurderte på 90-tallet sitt syn på narkotikapolitikken i retning av legalisering (du kan google «Johs Andenæs»+legalisering). Professor i kriminologi, Nils Christie, tidl. statsadvokat Lars Frønsdal m.fl. har støttet hans syn. Ingen av disse satte skille mellom «harde» og «myke» stoffer, da dette til en viss grad er kunstig + at det er jo kriminaliteten rundt de harde stoffene vi vil til livs, og en legalisering av hasj alene vil ikke ha større virkning på dette.

    Tarje vil ha praktiske forslag til hvordan en legalisering skal håndteres. Jeg har tanker om dette, men synes det ville vært langt mer interessant om vi først fikk en enighet om prinsippene bak en liberalisering/legalisering – fordi dette ville føre til en langt mer åpen og inkluderende debatt hvor flere kan bidra med forslag til hvordan dette kan implementeres. De som tør å stå frem i offentlig debatt uten å være livslang nestor innen juridik blir som oftest stigmatisert og latterliggjort. Dermed tror jeg mange som ville kunne bidratt til en helhetlig fornuftig debatt velger å holde kjeft av hensyn til jobb og familie. Spydige innspill av typen Tarjei bidrar ikke til å hjelpe på dette, MEN det er viktig at spørsmål om hvordan vi kan gjennomføre en legalisering blir stilt – men jeg forutsetter at man da faktisk er interessert i mulige løsninger, ikke bare bruker spørsmålene som billig retorikk.

    Noen forslag: både EU og WHO har nedsatt paneler for å se på effektene av bruk av narkotiske stoffer og mulighetene for å endre politikken i liberal retning. Disse rapportene har blitt trukket tilbake og lagt i en skuff fordi konklusjonene ikke har vært i tråd med hva politikerne ønsket seg (dette kan også søkes opp på nettet – selv norske aviser har skrevet om dette). Foreslår at vi graver frem de igjen og ser på løsningene som disse panelene foreslo. I mellomtiden kan man som første steg 1) liberalisere hasj/marihuana etter den nederlandske modellen, 2) liberalisere besittelsen av brukerdoser for harde stoffer, 3) åpne for sprøyterom eller områder der man kan sette sprøyter.

    To siste poenger: Når man ikke en gang klarer å holde fengslene, som presumptivt har de mest bevoktede transaksjonsmulighetene, stoff frie så er det naivt å tro at man klarer å holde et demokratisk åpent samfunn stoffritt.

    Og snakker du med stoffbrukere, narkomane, alkoholikere – så tar det ikke lang tid før du skjønner at bakgrunnen for et misbruk i liten grad skyldes eksistensen av alkohol eller stoff. Misbruket er for mange en måte å rømme vekk fra et liv preget av mobbing, seksuelt misbruk, vold eller fattigdom. Det er disse forholdene vi må fokusere på dersom vi ønsker å skape et mer tolerant og inkluderende samfunn.

    Dersom man bare ønsker å plage de som har det jævlig fra før av samt støtte opp under organisert kriminalitet så foreslår jeg at vi opprettholder dagens narkotikapolitikk.

  6. Jakob | 22. juli 2005 kl 14.24

    Først vil jeg takke Heidi, hvis jeg husker korrekt engang utnevnt til «FpU-leder i eksil», for et meget bra svar – faktisk langt bedre enn mitt eget som følger her:

    1. Ja, alle narkotiske stoffer bør bli legalisert. Enten så bestemmer man over sitt eget liv eller så gjør man det ikke.

    2. Staten bør holde seg langt unna all næringsvirksomhet.

    3. Barn er barn mellom annet fordi de ikke har fullt utviklede evner. Det bør for enkelthets skyld eksistere en aldersgrense. Salg til personer under denne aldersgrensen er forbudt.
    Mennesker som selger narkotika til barn er kriminelle som må forfølges og straffes.

    4. Ja, det bør være tillatt å reklamere for narkotika på samme måte som for alle andre produkter. Reklame rettet mot barn bør være forbudt.

    Dette er det prinsipielle. Rent pragmatisk og praktisk har jeg ingen problemer med å støtte en gradvis legalisering, f.eks slik som Heidi foreslår. Etter min mening ser vi de første skrittene mot en slik legalisering nå, med flere på metadon og subutex samt åpning av sprøyterom.

    I samfunnet vårt finnes det en bestemt oppfatning av hvordan liv skal leves. Denne oppfatningen inneholder typisk utdannelse, hund, bil, jobb, hytte, friluftsliv, familie og abonnement på Bonytt. Det fine med liberalismen er at denne ideologien har rom for uendelig andre måter å leve livet sitt på – med eller uten narkotika.

  7. Tarje | 22. juli 2005 kl 23.20

    Takk for svar, Heidi og Jakob.

    Jeg deler flere av dine tanker Heidi, men følger deg ikke hele veien. Du henviser til Johs Andenæs i din argumentasjon for legalisering av narkotika. Jeg har stor respekt for Andenæs og hans innsats for norsk strafferett. Jeg deler særlig hans tanker om avkriminalisering av narkotika. I dette fora ser jeg imidlertid et vesentlig behov for å understreke at avkriminalisering IKKE er det samme som legalisering.

    Avkriminalisering innebærer at samfunnet ikke straffeforfølger brukere av narkotika. Det er et virkemiddel for å redusere samfunnets utgifter med kontrollvirksomhet, redusere kriminalitet og bedre den sosiale situasjonen for narkomane. Et særlig poeng for Andenæs var at fengselstraff for bruk av ulovlige rusmidler ikke er formålstjenelig – verken for samfunnet eller den narkomane. I praksis kan avkriminalisering innebære at et rusmiddel blir helt lovlig å bruke, eller at det blir reagert med «annet enn straff», f.eks. forenklede forelegg, «ungdomskontrakter», avtale om behandling eller lignende. Likevel vil det aktuelle rusmiddelet fremdeles være forbudt og omsetning resultere i straffeforfølgelse.

    I sammenheng med en avkriminalisering vil det, etter mitt syn, være hensiktsmessig å øke innsatsen for å hjelpe mennesker som er rammet, eksempelvis ved å tilby et godt støtteapparat, sprøyterom, økt tilgang til behandling med subutex, metadon etc. Dette handler både om å redusere samfunnets belastning og om å hjelpe enkeltmennesker.

    Legalisering derimot innebærer at import, produksjon og salg av narkotika tillates. I en ytterste konesekvens får man, slik jeg harselerer med i innlegget over, en situasjon der narkotika kan markedsføres som et hvilket som helst annet produkt (eller som du påpeker underlegges særskilte restriksjoner – slik som alkohol og tobakk – men jeg antar at en god liberalist vil rynke på nesen over slike restriksjoner). Og bare så det er sagt, når det gjelder legalisering er det svært stor forskjell på eksempelvis hasj og heroin.

    Dersom du sitter på referanser der Andenæs argumenterer for legalisering, og ikke avkriminalisering, av narkotika, så må du straks gi beskjed, Heidi. Det vil jeg være meget interessert i å lese…

    For øvrig blir jeg litt overrasket over ett av dine siste poenger, Heidi. Jeg er helt enig at det er naivt å tro at vi kan holde samfunnet fritt for narkotika, men det i seg selv er et heller svakt argument for legalisering. Det finnes en rekke samfunnsproblemer som vi i praksis aldri vil klare å skjerme oss helt og holdent for (eks. mobbing, rasisme, fyllekjøring, vold, seksuelle overgrep, terrorisme – the list goes on), men legalisering fremstår ikke, for meg i alle fall, som den mest hensiktmessige løsningen av den grunn.

  8. Heidi Nordby Lunde | 23. juli 2005 kl 12.44

    Hei, Tarje!

    Helt riktig – Andenæs gikk inn for avkriminalisering, og jeg deler hans tanker som første skritt på veien mot legalisering. Det som er interessant med Andenæs er at han var en av de sterke kreftene på 60-tallet som drev frem dagens narkotikapolitikk – og når han snur så kraftig som han gjorde, så er det et tegn på at han mener at denne politikken har vært feilslått. Ikke bare feilslått, men prinsippiell gal.

    Prinsippet bak legalisering har vært – og vil nok alltid være – at som menneske eier jeg min egen kropp og retten til å bestemme over den. Jeg håper du leser meg rett når jeg sier følgende: narkotikakriminaliteten er i prinsippet en kriminalitet uten offer, i den betydningen at dersom jeg ønsker å bruke et stoff og du ønsker å selge det til meg – så mener jeg at ingen har rett til å straffe noen av oss for det.

    «Ofrene» under dagens narkotikapolitikk er de menneskene som tvinges til å leve et uverdig liv fordi samfunnet fordømmer rus og rusbruk. Kriminaliseringen av narkotika skaper flere ofre enn bruk/misbruk i seg selv ville gjort. Gjennom forbudet har organisert kriminalitet vokst seg sterkt og «the war on drugs» klarte ikke kvele omsetningen. Korrupsjon, vold, kidnappinger og drap på uskylde (familiemedlemmer av dommere, politimenn, politikere etc) er ganske dagligdags i de deler av verdenen som står for størstedelen av produksjonen. Å se på konsekvenser i Norge blir for snevert.

    På individnivå bidrar forbudet til en kriminalisering av livsstil, fordømmelsen bidrar til et liv på samfunnets ytterkant, og for mange betyr dette i tillegg å livnære seg gjennom vinningstyverier etc for å finansiere et forbruk som er dyrt pga at forbudet presser prisene i været.

    På samfunnsnivå er konsekvensene et enormt ressursbruk for å kontrollere noe som prinsippielt sett burde være lovlig. Globalt sett bidrar det til et enormt aktivt nettverk av skruppelløse bakmenn som tjener store penger på at forbudet presser prisene i været.

    Men for meg så er altså det viktigste spørsmålet: dersom jeg ønsker å bruke..hasj, E, kokain etc OG du ønsker å selge det til meg, så er det ingen som har rett til å nekte oss å gjennomføre dette.

    Jeg kunne skrevet så langt og lenge om dette – la meg ta et annet poeng; når vi debatterer narkotika så diskuterer vi oftest narkotikamisbrukere/narkomane – ikke narkotikabrukere. Folka på Plata med knekk i knærne og klippekort hos både politi og sosialmyndigheter. Dette miljøet er velkjent i Oslo, og det er kanskje 50-100 mennesker i miljøet – og så kan vi slenge på 100 eller 200 til i utkanten av miljøet. Mest for å være grei med deg, det er ikke så mange.

    Narko-baronene i Norge lever ikke av 300 harde brukere alene. Eller si at det er 1000, 2000 eller 3000 harde brukere i Norge. De aller fleste brukerne er relativt normale mennesker som røyker joint, knipser e’er (eller – vet ikke om man driver med det lenger?) og drar kokain. Alt fra taxisjåfører på speed til vellykket vestkantungdom. Disse skikker seg vel, jobber og lever normalt. Så hva er bakgrunnen for å kriminalisere dem? At de KAN havne på Plata? Neppe – den sosiale profilen er veldig forskjellig. Vi havner i bunn å grunn på å forby eller fordømme rus i seg selv – og i forlengelsen av det – livsstil.

    Hva er den prinsippielle grunnen for å forby narkotika? Den er skadelig? Vel – nevner følgende; alkohol og tobakk er kjent – hva med sukker, fett, kniver, biler etc. Livet ER farlig, vi dør til slutt av det alle sammen. Spørsmålet er om vi i mellomtiden har fått leve slik vi selv ville. Hvilke begrensninger har du rett til å sette på mitt liv? Og for å være helt sikker her; jeg har røykt hasj og marihuana – og kunne tenke meg å bruke det oftere, men gjør det ikke på grunn av forbudet. Det irriterer meg. Gjør det livet mitt mindre helhetlig etc ? Sikkert ikke veldig. Men så har vi skjenketider, røykelov, og nå kommer snart begrensninger på sukker og fett. Hvor langt er vi villige til å gå for at staten skal passe på meg som menneske?

    Vi har en stat som ønsker å ta bedre vare på oss som enkeltindivider enn det vi er villige til selv. For meg er det svært bekymringsfullt.

    Hvordan skal legaliseringen foregå? Vel, vet du hva? Som liberalist har jeg tro på at markedet klarer å finne en løsning på det også. Kanskje norske bønder for en gang skyld kunne bli lønnsomme – hasjdrivhus i Mjøndalen? 😉

  • Dagens sitat

    By the time a man realizes that maybe his father was right, he usually has a son who thinks he’s wrong.

    — Charles Wadsworth
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter