En krone for en fabrikk?

av | 31. juli 2005 kl. 20.41 | 1 kommentar

Sosialistene vil med loven i hånd beholde fortidens bedrifter. Men hvordan skal dette kunne gjøres i praksis?

Norske Skog vil legge ned sin fabrikk i Skien. Fabrikken går med overskudd, og de sosialistiske politikerene er i harnisk. SV og AP vurderer nå å gjennom lovverket gjøre det vanskeligere å legge ned lønnsomme bedrifter.

I følge artikkelen i Aftenposten vurderer de følgende tiltak:
– Å lovfeste dyrere etterlønnsordninger når lønnsomme bedrifter sier opp ansatte.
– Å gjeninnføre konsesjonslovgivningen
– Å kreve at lønnsomme bedrifter som legger ned, skal betale penger til et statlig næringsfond.

SV vil gå enda lenger og vil «gjøre det vanskelig å legge ned bedrifter som går med overskudd. I tillegg må vi sørge for et regelverk slik at ansatte får lov å ta over bedriften ved nedleggelse, sier Henriette Westhrin, nestleder i SV».

Et av mange spørsmål til disse forslagene er hvordan dette skal kunne gjøres i praksis. Alle som har vært i nærheten av en bedrift eller i det minste brukt 10 minutter til å tenke på økonomi og næringsliv vet at det er svært svært enkelt å få en bedrift til å gå med underskudd – reelt eller fiktivt. Det er enkelt for eiere å «skape» et underskudd, og dermed «få lov til» å legge ned bedriften.

Det er heller ikke klart hvordan man skal kunne lovfeste at de ansatte skal få ta over bedriften. Til hvilken pris skal dette skje? Hvem skal bestemme prisen? Skal et konsern bli tvunget til å selge en fabrikk verdt hundrevis av millioner til de ansatte for en krone?

De prinsipielle argumentene mot slike regler er åpenbare – dette er nok et overgrep mot eiendomsretten. Jeg vil også legge til at slike regler ikke akkurat gjør det mer attraktivt å starte virksomhet i Norge. (Dette bekymrer vel neppe SV, de tror jo at mennesket kan overleve alene av «felleskap og samhold») Det hadde likevel vært interessant å få vite hvordan noe slikt skulle ha blitt gjennomført i praksis. Har noen av Liberalerens lesere ideer?

Les forresten også Kåre Valebrokks kommentar i Aftenposten i dag om samme sak.


Kommentarer

  1. thor egil braadland, SV | 18. desember 2006 kl 19.39

    Hei, noen korte svar:

    «Alle som har vært i nærheten av en bedrift eller i det minste brukt 10 minutter til å tenke på økonomi og næringsliv vet at det er svært svært enkelt å få en bedrift til å gå med underskudd – reelt eller fiktivt».

    – Dette er ulovlig ihht styrets ansvar under aksjeloven. At noen gjør det er jeg selvsagt ikke i tvil om, men at en statlig regulering MÅ føre til lovbrudd, som du impliserer, er jo nesten som å si at innføring av 60 km grense tvinger de som kjører i åtti til å bli lovbrytere.

    «Det er heller ikke klart hvordan man skal kunne lovfeste at de ansatte skal få ta over bedriften. Til hvilken pris skal dette skje? Hvem skal bestemme prisen?»
    – Teknisk takst. Dette danner jo grunnlag for de fleste huskjøp/salg i dag.

    «Skal et konsern bli tvunget til å selge en fabrikk verdt hundrevis av millioner til de ansatte for en krone?»
    – Se svar over

    «De prinsipielle argumentene mot slike regler er åpenbare – dette er nok et overgrep mot eiendomsretten».
    – Det samme er konkurranseloven, uten at noen på høyresida ser ut til å problematisere dette høyt.

    «Jeg vil også legge til at slike regler ikke akkurat gjør det mer attraktivt å starte virksomhet i Norge».
    – Norge hadde liknende regler helt fram til 2004, da Bondevik-regjeringen fjernet den såkalte ervervsloven. Ervervsloven dreide seg om en lov hvor regjeringen kunne sette foten ned for et oppkjøp, med mindre kjøper (erverver) oppga industrielle, langsiktige intensjoner med oppkjøpet. Det er ikke påvist at dette førte til at det ble mindre attraktivt å drive næringsvirksomhet i Norge.

  • Dagens sitat

    When you choose the lesser of two evils, always remember that it is still an evil.

    — Max Lerner
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter