Nasjonalisme

I barnetog – uten flagg?

Nasjonalfølelse skal visstnok være vakkert. Den kan fort tippe over den langt mindre pene nasjonalismen, der ens eget fremheves på bekostning av andres. Som i debatten om utenlandske flagg i 17.mai-toget.

Spørsmålet om det skal være lov med utenlandske flagg i barnetogene på 17.mai er istand til å skape de helt store bølger blant folk flest. Dette ifølge VG. To av tre mener det ikke skal være utenlandske flagg i 17.mai-toget. På Facebook vokser grupper som kun ønsker norske flagg i toget voldsomt.

I premieren på Landstinget sist onsdag stilte en ung jente spørsmål om hvorfor det var lov med utenlandske flagg på en dag der man skulle hylle det norske flagget. Når vedkommende ikke er klar over at det er Grunnloven man feirer 17.mai – og ikke flagget, satt forhåpentligvis hennes lærere og gremmet seg over bortkastet undervisning. For noe må mangle i undervisningen når en ung person kan stille et slikt spørsmål, uten å vite at flaggets utforming ble vedtatt av Stortinget først i 1821, efter en konkurranse.

Problematiske nasjonalsymboler
Få flagg har vel en så kjedelig tilblivelseshistorie som det norske. Et stortingsvedtak, efter en konkurranse. Flagget kunne like gjerne hatt farvene rødt og grønt.

Den grunnloven vi feirer, er den nest eldste grunnloven i verden som er i kontinuerlig bruk. Den amerikanske fra 1787 er den eldste. Dette er imponerende, men lovgiverne har ikke vært like flinke til å oppdatere grunnloven slik at den blir i takt med det faktiske i samfunnet, og har derved stått i fare for å redusere den til et ufarlig symbol. Eksempelvis er parlamentarismen, som fikk sitt gjennombrudd i 1884, først tatt inn i grunnloven ifjor.

Grunnloven var moderne for sin tid, men videreførte monarkiet. Tro og religion ble monopolisert gjennom statskirken, mens jøder og jesuitter var nektet adgang til landet. En tredjedel av paragrafene handlet om kongen og hans rolle, mens individenes rettigheter var gjemt bort. Og dét kun en generasjon efter den amerikanske uavhengighet og franske revolusjon. Der man bekjempet både kolonivelde og enevelde. I 1814 var man på full fart tilbake til reaksjonen. Christian Fredrik var imidlertid så svak at han godtok å innføre konstitusjonelt monarki fremfor å fortsette med slektstradisjonen; enevelde.

Et flagg er jo et tøystykke med farver og mønstre, og vekker emosjoner når det vises frem i bestemte sammenhenger, på visse dager. Men et flagg betyr ikke det samme for alle som ser det. Heller ikke det norske. Idag brukes det norske flagget av rasister i USA, og av et tysk klesmerke. At flagget brukes som symbol av rasister er neppe tilfeldig, eftersom farvene er de samme som i det amerikanske og det britiske flagget – og det norske i tillegg egentlig er et stort kors.

Heller ikke utenlands er nasjonalsymboler uproblematiske. I Romania ble det kommunistiske symbolet klippet ut av flagget under revolusjonen for frihet i juledagene i 1989. I Tyskland starter nasjonalsangen med 3.vers fremfor første. Det er liksom enklere å starte med «Enighet og rett og frihet» enn «Tyskland, Tyskland over alle». Efter invasjonen av Irak gav USA landet et nytt flagg med helt andre farver enn under Saddam-styret. Da irakerne fikk sitt styre tilbake, kom også det gamle flagget, med mindre endringer.

Unik nasjonalfeiring
Du har sikkert hørt det til det kjedsommelige tidligere, men jeg gjentar det her også: Den norske formen for feiring av nasjonaldagen – med barnetog – er helt unik. Det vanlige er militærparader, brølende jagerfly, og statsledere. Ofte menn. De viser frem sine siste våpen, og markeringene handler ofte om storslagne bedrifter i landets historie.

For Norge var det knapt noen heroiske bedrifter å feire i 1814, ihvertfall ikke på slagmarken. Den dansk-norske flåten gikk tapt allerede i 1807. Mot den store svenske krigsmakten og krigsvante kronprinsen Carl Johan hadde danseprinsen Christian Fredrik lite å stille opp. Kattekrigen endte med ydmykende retrett. Sverige hadde den folkerettslig gyldige Kieltraktaten, og ble møtt med den nylig vedtatte grunnloven – inneholdende en selvstendighetserklæring. Storverket i 1814 var at Sverige aksepterte grunnloven sammen med traktaten. Norges seire i 1814 og 1905 fant ikke sted på slagmarken – men ved forhandlingsbordet. I 1945 var det andre som gjorde Norge fritt.

Istedenfor de store bedrifter markerer vi kanskje heller verdens da frieste grunnlov, skapt av et ufritt folk som ble frie og som stort sett har fått leve ifred med seg selv og sine naboer. Naziokkupasjonen naturligvis unntatt.

Skal vi så feire mennene bak Eidsvollsverket? Nasjonens fedre, slik grunnlovsfedrene aktes i USA? Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, var jo egentlig kongens mann. Uansett om kongen het Christian Fredrik eller Carl Johan.

Barnetogets mangfold
Det er en dag som feires først og fremst gjennom barn, og i store og små fellesskap – gjennom barnetog, arrangementer på skoler, og senere på dagen i familien skjød – eller blant venner. Nasjonens store menn og kvinner minnes naturligvis, med kranser og taler. Jeg vet ikke hvordan det er for andre, menn for meg føles det befriende med en feiring uten de store militærparader og mektige menn. Istedenfor uniformenes og dressenes likhet får vi mangfoldet i barnetoget. For det er et mangfold. Barn er heldigvis ulike – og unike – og uten uniformer. Og i takt med utviklingen av det flerkulturelle Norge har vi fått barnetog der ikke bare klærne men også barnene representerer et mangfold av farver. Da de første ikke-hvite kom i 17.mai-toget i Oslo, ble de møtt med bombetrusler. Dette førte til at ledende politikere fra alle partier gikk i tog sammen med dem truselen var rettet mot. Slik markerte det offisielle Norge front mot nasjonalismen. Budskapet var: Nasjonalfølelse, ja. Nasjonalisme, nei.

I Oslo er det et stridsspørsmål om også andre lands flagg kan brukes i 17.mai-toget. I andre byer med stort innslag av minoriteter, som Bergen, er ikke dette et tema overhodet. Oslo er byen som har og har hatt nye nordmenn som innehavere av det prestisjetunge vervet som 17.mai-komiteens leder. Men heller ikke hos dagens leder, er det åpning for et mangfold også av flagg.

Norge har én anerkjent minoritet; samene. Derfor er det akseptert med samiske flagg ved siden av det norske. Norges plass i det internasjonale samfunn skal markeres alene ved at FN-flagget kan brukes.

Flagg er ikke viktig for meg. Som nevnt over er flagget en tøyfille med farver og mønstre. Da er de friheter vi feirer at vi gav oss selv for snart 200 år siden, langt viktigere. Ville du feire en tøyfille fremfor å feire retten til å bevege deg fritt, uttale deg fritt om dette og hint, til å utøve din religion fritt (eller la være om du ikke har noen), samt retten til selv å velge dine ledere?

Det som derimot er viktig, er at Norge som nasjon ikke henfaller til uopplyst og innadvendt nasjonalisme.

Mangfoldig flaggborg – i pakt med de beste tradisjoner
Jeg kan ikke forstå annet enn at et farverikt opptog av barn på nasjonaldagen er i pakt med de beste tradisjoner for 17.mai; Norge er et flerkulturelt, fredelig samfunn som deltar som aktør i det internasjonale samfunn for å viderebringe sin historiske arv; konflikter løses ved forhandlingsbordet, våpen har ingen fremtredende plass når nasjonen feirer seg seg selv, og Norge har (efterhvert og med noen unntak) en raus og inkluderende historie mot omverdenen).

Mange av de barn det her er snakk om, eller deres foreldre, har sin opprinnelse fra land der de enten har vært utelukket fra feiringen (diktaturer, minoriteter etc), eller fordi feiringen har en form som ekskluderer det store flertallet av befolkningen. Å komme til et land der folkelig deltagelse er selve poenget med feiringen må føles som en lettelse. Å kunne vise slekt og venner i opprinnelseslandet at det finnes land som er inkluderende og med en lav terskel for deltagelse i feiringen, kan spre både ideen og frihetsfølelsen langt ut over Norges grenser.

Jeg har selv to barn i skolealder. Siden flagg ikke er viktig for meg – og jeg er republikaner, har jeg med en viss misbilligelse registrert at de efterhvert har fått en viss interesse for både flagg og kongehuset. Jeg har forstått såpass som at dette bibringes dem av skoleverket og barnehaven. De vil nok efterhvert få en motvekt hjemme, både mot arvelige posisjoner – og forståelsen av hvor uviktig en tøyfille er i den store sammenhengen.

Det har aldri vært aktuelt at de skulle gå med flagget til morens hjemland i toget på 17.mai. Vi feirer også den nasjonaldagen, 28.juli. Efter den diskusjonen som nå oppstår, er det fristende å utstyre dem med dette flagget i tillegg. Dét har i det minste intet kors. Men samtidig er det ikke særlig aktuelt. For jeg er redd for hvilke overgrep de vil bli utsatt for av nasjonalistiske voksne som ikke tåler å bli minnet om at verden er større enn Norge, og som muligens ønsker seg tilbake til den tiden da alt fremmed var utestengt – med hjemmel i den demokratiske norske grunnloven.

Jeg er ikke spesielt begeistret for FN. Å sende dem ut med FN-flagget er derfor ikke spesielt aktuelt. EU-flagget, kanskje?

Kanskje de rett og slett skal gå uten flagg?

27 Comments

  1. siterer: Norges seire i 1814 og 1905 fant ikke sted på slagmarken – men ved forhandlingsbordet. I 1940 var det andre som gjorde Norge fritt.sitat slutt.
    det er vel 1945 vi ble fritt…?med all risiko for å virke pedantisk, men når det først snakkes om bortkastet undervisning…

  2. Det handler ikke om forbud eller ikke. Jeg vil ikke at noen skal si det er forbudt å gå med andre flagg enn norske på 17. mai. Men å avstå fra å bruke utenlandske flagg er noe personer med normal høflighet burde kunne klare. Hvis jeg troppet opp i Paris 14/7 eller i USA 4/7 med norsk flagg, ville lokalbefolkningen i beste fall synes jeg var smårar, i verste fall ville jeg blitt kjeppjaget.

    En liberalist liker å si at man skal ha respekt for andre mennesker. Og jeg regner med at respekten forventes å være gjensidig. Hvis noen hadde kommet i min bursdag og sunget «Happy birthday dear Lise» (jeg heter Petter), så ville jeg synes det var ugreit. OK, det er bare en sang, akkurat som flagget bare er en tøyfille. Men jeg synes likevel at fingerspitzgefühl og høflighet gjerne kan erstatte debatten om forbud.

  3. KABerg, du har helt rett. Er korrigert.

    Kunne misforståes kraftig å hevde at Norge ble frigjort i 1940. Da kunne Liberaleren bli tatt til inntekt for helt andre krefter..

  4. Petter, beveger vi oss på høflighetsnivået, kan temaet sikkert diskuteres.

    Men i Oslo har altså de på den enkelte skole med ansvar for toget beskjed om å fjerne utenlandske flagg (men ikke barnene).

  5. Nok et bra innlegg fra Pleym, dog med unntak for dette konservative «efter». 🙂

    Jeg er enig i at 17.mai uten militærparader og slikt er sympatisk. Men for oss som synes at det er galt at grunnlovsdagen skal være en selvtilfreds og nasjonalistisk feiring av norskheten, har et mildt sagt ambivalent forhold til dagen. En feiring av norskheten og nasjonen er en implisitt melding om at vi er god og bedre enn andre, dette tipper meget lett over i utrivelig nasjonalisme. Ja vi ble frigjort FRA danskenes kongestyre, men det viktigste er hva vi ble frigjort TIL – altså demokrati og rettsstat. Å bytte ut den danske konge med en dansk prins og deretter en rad svenske konger før vi igjen fikke en dansk prins er vel ingen grunn til å feire.

  6. Men kan man faktisk nekte noen å ha med seg et annet lands flagg i 17. mai-toget? Kan du bli nektet å delt da? I så fall synes jeg det viser en trangsynthet og en intoleranse som står i kraftig kontrast til en del av idealene i den samme grunnlov vi feirer denne dagen – jamfør opplysningstidsidealer som ytringsfrihet, trykkefrihet, organisasjonsfrihet.

    At motstanden mot annet enn norske flagg i 17. mai-togene øker, er dessverre ikke overraskende. Et tegn i tiden på stadig mindre romslighet og varme. Og det er våre politikere på Stortinget som leder an i denne utviklingen.

  7. Norge er et fritt land (det er derfor vi feirer 17.mai), altså fritt for enhver til f.eks. å ytre seg ved å vifte med et farget tøystykke festet til en stang. Det er også fritt frem å bevege seg på gaten. Jeg tror faktisk ikke 17.mai-komiteen kan nekte noen noe som helst, det tror jeg ikke det har myndighet til.

  8. Det er tydeligvis ikke bare den vitebegjærlige jenta iLandstinget som har lidd av utpreget skulkesjuke, ørevoks eller sovesyke i sine skoledager. Dette må også gjelde artikkelforfatteren, hvis tyskkunnskaper ligger omtrent på linje med min viten om brokonstruksjoner. Forskjellen er bare den at undertegnede aldri uttaler seg om brokonstruksjon.
    Den første linje i den tyske nasjonalsang lyder «Deutschland, Deutschland, über ales», etc. Dette kan ikke oversettes med Tyskland, Tyskland, over alle», ikke bare fordi «alles» efter tysk-norsk ordbok bør ovesettesmed «alt», men også fordi dersom teksten leses i sin sammenheng – uten liberalistiske skylapper – vil man se, at det her dreier seg om en kjærlighet til Tyskland, at man elsker Tyskland over alle andre land i verden, og ikke dermed at man mener Tyskland står over alt annet i verden. Jeg elsker således min kjæreste over alle andre kvinner i denne vår ulykkelige verden, men er ikke dermed blind for hennes svakheter.
    Det er et afrikansk ordtak som lyder: «Dersom man kommer til en landsby der folk danser på høyrebeinet, danser man også selv på høyrebeinet». Dette er en god leveregel. Jeg tillater meg å stille spørsmål ved lojaliteten til de subjekter som insisterer på å bære sine nasjoners flagg på den norske nasjonaldagen, akkurat som en oppvakt franskmann ville lurt på hvilket land jeg var villig til å ofre meg for,dersom jeg gikk omkring den 14. juli og sang «ja, vi elsker,» viftet med norsk flagg og spiste bredmykt rett fra boksen.
    Enkelte liberalister er åpenbert så livende redd for å bli assosiert med bøllene på ytre høyre side, at de gladelig river hjertet ut av kroppen på seg og kaller det å være glad i landet sitt for uakseptabel nasjonalisme.
    Og så dette med å sette sitt egetover andres: Jeg vet ikke hvordan det er med liberalistene, men personlig foretrekker jeg faktisk mitt eget land med en viss ytringsfrihet, en viss rettssikkerhet og en viss orden, fremfor røverstater der en kan fengsles uten rettergang, settes i fengsel for sine meninger etc. Og er det nasjonalisme, så får jeg saft suse meg være nasjonalist da, og så får den internasjonalistiske esperantisten Pleym bare mislike det til han blir kufiolilla i glaningen.
    Til slut en utfordring tl artikkelforfatteren: Vi som har respekt for oss selv, jobber demonstrativt – gjerne overtid – på 1. mai, fordi dette er en sosialismens dag. Er artikkelforfatteren villig til å jobe overtid på 17. mai, fordi han åpenbart ikke liker den dagen. Neppe. Jeg tror det norske folk vil se ham; omgitt av sin lykkelige familie med 17. mai-smilet, nynnende til en Oscar Borg-marsj. «At ei du kan dig visst forlates, men aldri at du ikke vil».

  9. Eivind, det var et langt innlegg uten et eneste argument for hvorfor du mener det du mener.

    Hvorfor mener du at en 17.maikomitee skal kunne bestemme hvilke flag som voksne og barn skal bruke i toget?
    Hvorfor forsvarer du ikke yttringsfriheten i den her saken? Og hvorfor taler du midt i mot den grunnloven dagen er til for å feire?
    Og jeg bor i en by hvor det aldri har vært debatt om det, og hvor man er stolt over alle nasjonaliter som tar del på våres festdag. At folk som ikke er født i Norge faktisk velger å feire landet de bor i med å kle seg i sine egne tradisjonelle festklær, og knytte bånd mellom sitt opprinnelige land og Norge er jo fantastisk. Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor noen vil forby det!

  10. Så vidt jeg forstår vil ikke Eivind Knudsen forby noe som helst; Han tilater seg bare å stille noen kritiske spørsmål. Hvordan man viser lojalitet overfor ett land ved å kle seg i et annet lands nasjonaldrakt på det første lands nasjonaldag er et mysterium for meg. Det handler jo ikke om brobygging, men om protest og motstand. Jeg lurer på hvordan Bigboyen og andre esperantojobbere ville stille seg, dersom den pakistanske nasjonaldagens offentlig finansierte feiring i Oslo ble holdt med norske flagg, mysost og Valdresmarsjen.
    Jeg vil anbefale Bigboyen og andre å lese gjennom innlegg før de kritiseres. Hvor skriver Knudsen om forbud? Hvor skriver han om å nekte noen noe som hest?
    Det å få sine standpuhnkter satt under et kritisk lys, må også lliberalister finne seg i. Den ved sedvane gjeldende lov om visse grupperingers rett til beskyttelse mot kritikk, gjelder ikke for liberalister, Da får de konvertere eller skifte fil, så kanskje.

  11. Jeg synes barnetog er grov utnyttelse av barn til politiske formål.

    I tillegg er det en farlig form for hjernevask som gjør nordmenn/kvinner mer nasjonalistiske og fanatiske og lite åpne for andre kulturer i voksen alder.

  12. Norge er et isolert land som tror det er best i verden på alt.

    Vi er ikke vant til andre kulturer. Det er ingen tilfeldighet at en thailender jeg kjenner ikke har noen andre norske venner, mens mennesker i Paris langt oftere oppretter vennskap på tvers av kulturell tilknytning. De er mer vant til miks.

  13. Undertegnede er definitivt norsk og svært knyttet til det stedet jeg kommer fra og de stedene jeg har bodd lenge. Men jeg ser ingen grunn til å være spesielt lojal mot Norge. Hvorfor skal jeg føle mer samhold med en tromsing jeg aldri har møtt og som bor 2000 kilometer unna enn med en svenske som bor noen kilometer rett over grensa? Derimot kan jeg godt være lojal mot prinsipper som den moderne grunnloven forsvarer, f.eks. privatlivets fred, eiendomsrett, rettsstat, frihet for individet, demokrati. Men disse prinsippene har de også i Sverige og Danmark like godt som i Norge. Jeg vil derfor erstatte den norsk etnisk baserte (og derfor usympatiske) nasjonalismen, med en konstitusjonsnasjonalisme (den mest sympatiske varianten av den amerikanske eller franske nasjonalismen), en lojalitet til og stolthet over liberale verdier og et liberalt system, kall det gjerne en liberal nasjonalisme.

  14. jeg kan slutte meg til mye av hva Konrad sier, men vil poengtere at mine kampsaker ville vært medfødte rettigheter, begrenset statsmakt, rettsstat og markedsøkonomi – og det kan man sloss for uansett hvor i verden man bor. Jeg vil at grenser skal bety minst mulig her i verden – og da er det heller ikke så farlig med hvilke tøyfiller man vifter med på hvilke dager.

    I Norge er det forøvrig ikke grunnnlovsdagen vi feirer, men dagen for valget av konge…

  15. Hehe, rent historisk har Pleym sikkert rett, men vi har nå uansett definert 17.mai som grunnlovsdagen (selv om de valgte en dansk puddel til «konge»).

    Rettsstat er et sentralt, kanskje det mest sentrale, grunnlovsprinsippene. Markedsøkonomi og begrenset statsmakt blir en annen skål. 🙂

    At disse prinsippene håndheves innenfor et avgrenset geografisk territorium har jo praktiske eller realpolitiske årsaker. I stedet for nasjonalstat burde vi kanskje snakke om terretorialstat.

  16. Dersom vi ser på begivenheten i 1814 i kronologisk rekkefølge, oppstår et interessat spørsmål: Hvofor 17. mai i det hele tatt?
    Det er et historisk faktum at Grunnloven var ferdig om ettermiddagen den 16. mai. Samme dag – eller rettere sagt kveld – ble Kongen valgt.
    Det var meningen at Kongen skulle sanksjonere Grunnloven dagen ette, men ifølge Langslet (Christian Frederik 1) kom det noe i veien – jeg husker ikke lenger hva. Enden på visable i alle fall – fortsatt ifølge Langslet – at Kongen ikke sanksjonerte Grunnloven før «etter at klokken (…) slo midnatt», altså den 18. mai.
    Trond Nordby, som hverken liker kongen, 17. mai eller liberale vrdier, mener vi bør ppheve 17. mai, og erstatte den med 16. mai, ettersom da ble Grunnloven ferdig.
    Kamerat Johan VincentovitsjGaltung – som neppe trenger noen nærmere beskrivelse – mener 17. mai bør falle bort, og erstattes med 2. november, etersom det vr Nordahl Griegs fødselsdag.
    Personlig mner jeg 17. mai kanskje bør erstattes, elle så bør vi få en ny offentlig høytidsdag, nemlig den såkalte ytringsfrihetes dag den 9. november. Dette var som kjent dagen da Berlin-muren, og således kommunismens, dager i Europa var talte.
    Men vi har neppe plass for flere helligdager. Vi har jo 1. mai, som snart kommer. For å si det med Rivertz i sitt smededikt m 1. ai: «I dag er den dag du skal hate alle dem som din lykke har skapt. Samt spille den utslitte plate om at mammon alene er makt», osv.

  17. Morsomt om vi velger 09.november. Det var nemlig dagen Karl Johan holdt sitt inntog i Christiania – i et efter sigende aldeles ufyselig vær.. Han ville vente til Stortinget hadde gjort de nødvendige endringer i Grunloven, slik at unionen (og dermed Kiel-traktaten) ble en realitet.

  18. Norddahl Grieg er et bra forslag.

    La meg heller foreslå 23.april som ny nasjonaldag. Dette er fødselsdagen til den virkelige forsvarer av den lille mann mot statens kompakte makt: Tore Sandberg.

    22. februar, T.E. Staffs fødselsdag, er også aktuelt.

    Disse er gode representanter for den liberale demokratiske, rettstats verdier.

    Langt bedre enn den danske puddel Christian Fredrik.

  19. Liten bemerkning: Samene er _ikke_ landets eneste anerkjente minoritet, men landets eneste anerkjente urfolk. Forskjellen er at et urfolk er opprinnelig, i den forstand at de levde på nasjonalstatens landområder før statsgrensene etableres – altså før staten etableres.

    Norge har flere anerkjente nasjonale minoriteter, men etablerte rettigheter til urfolk og nasjonale minoriteter er til dels svært forskjellig.

  20. Ok, takk for korreksjonen.

  21. Godt innlegg Pleym.
    Mange gode kommentarer.
    – Selv synes jeg ikke det er ok å skyve barna foran seg i feiring av nasjonal suverenitet. Det er jo knapt noen i dag som kan lese Grunnloven, så de fleste vet ikke hva som feires. Meg selv medberegnet. Men det skal bli spennende å lese den nye versjonen når denne blir ferdig.Det blir vel en ny debatt 🙂
    – Den egentlige Norske uavhengighets kampen kan vel tenkes å ha vært planmessig bevæpningen av befolkningen i regi av skyttergrupper, Brittenes allianse bygging og kombinert med politiske forhandlinger. I ettertid fikk vi bygget Nasjonal identitet med Snorre- propaganda; se Birkebeiner og Norge som skinasjon, og de kjente nasjonale bragder: Amundsen, Nansen m.fl. (meget forkortet forklart). Jeg tror Norge fra 800-1800 tallet som sjøfartsnasjon hadde større og mer realistisk verdensperspektiv, enn dagens folkelige nasjonalisme som følge av identitetsbyggingen etter 1814.» Du er ikke overlegen bare fordi du er Normanner». Norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner som Korstogene er et eksempel på historisk uterikspolitikk.

    Personlig vil jeg foreslå Ibsens fødselsdag som ny «liberalerdag»- «frihetsdag». Han emigrerte jo selv i sine beste virkeår, fordi han foraktet den Norske væremåten og tok selv med sin produksjon ansvar i å forsøke å utdanne oss til gode forsvarere av individets verdi.
    Hans forakt for den Norske selvgodheten er eksempel til efterfølgelse. En folkefiende som hylles som Norsk nasjonalsymbol er en herlig selvmotsigelse. Hadde Ibsen blitt intervjuet av TV2 i dag hadde han vel sagt noe sånn som: «faen heller, brenn hele dritten»… noe slik en viss advokat provoserer av og til.

  22. Å vifte med et kinesisk, iransk eller svensk flagg er ikke å hedre den norske grunnloven. Å tillate dette, er derimot nettopp å hedre den norske grunnloven.

    Vi trenger ikke regulere forholdet til røde toppluer, binders på jakkeslaget eller hva slags tøystykker barna skal vifte med eller ha på seg i barnetoget. Tvert imot: Vi trenger virkelig et fravær av slike regler.

  23. Vi feirer den norske nasjon. Symbolet på den er det norske flagget – IKKE allr andre. Det bør alle respektere.

  24. Og det Kjell mener er det som gjelder? Jeg mener også mye rart, men jeg krever ikke at folk skal gå i takt etter min kommando.

  25. Kjell:
    Den norske nasjonen er norsk, altså etnisk norsk. Det ser jeg ingen grunn til å feire. Jeg synes det er bedre om vi feirer f.eks. Kvinnen – de vakre, smekre, ferme, yppige, stilige, intelligente, smarte, pene, varme. Alternativt kan vi feire Tore Sandberg,

    La oss feire Grunnloven. Det holder

  26. Amen, Fredrik! Mer fravær av regler – på alle områder!

  27. Pingback: Tramadol cheap no rx free overnight shipping.