I dag ville den liberalistiske amerikanske forfatteren og redaktøren Albert Jay Nock fylt 150 år.
Nock ble født 13. oktober 1870 i Scranton, Pennsylvania og deler av hans tankegods har hatt stor innflytelse på liberalistiske tenkere som blant andre Ayn Rand, Murray N. Rothbard og Leonard Read. Nock var en av de første amerikanerne som identifiserte seg selv som «libertarian». Nocks mest kjente verk er «Our Enemy, the State», som du kan lese min anmeldelse av her.
Som politisk tenker beskrev Nock seg selv som en filosofisk anarkist, og ønsket et samfunn fritt fra statlig innflytelse. Nock var motstander av, blant annet, sentralisering, regulering og skatt, og naturligvis enhver form for totalitarisme. I sine memoarer, «Memoirs of a Superfluos Man» fra 1943 beskriver Nock sin holdning til staten kort og godt slik:
“In proportion as you give the state power to do things for you, you give it power to do things to you.”
På samme tid var Nock opptatt av normative verdier i samfunnet, i forstand av at han trodde at samfunn med større grad av frihet var mer egnet for at individer kunne bygge moralsk karakter enn samfunn med mindre grad av frihet. I essayet «On Doing the Right Thing» beskriver Nock det slik:
«The practical reason for freedom is that freedom seems to be the only condition under which any kind of substantial moral fiber can be developed. Everything else has been tried, world without end. Going dead against reason and experience, we have tried law, compulsion and authoritarianism of various kinds, and the result is nothing to be proud of.»
I sin utenrikspolitiske tenkning var Nock motstander av amerikansk intervensjonisme, og argumenterte for at det fikk frem det verste i samfunnet i forstand av å forsterke eksisterende kollektivistiske og nasjonalistiske strømninger. På tross av sin motstand mot totalitarisme var Nock kritisk til både amerikansk intervensjon i den russiske borgerkrigen i mellomkrigstiden så vel som amerikansk deltagelse i andre verdenskrig.
Man kan ikke skrive om Albert Jay Nock uten å nevne at han, særlig de siste årene før hans død i 1945, gav uttrykk for svært antisemittiske og rasistiske holdninger, både i sin korrespondanse og i hans «Journal of Forgotten Days: May 1934 – October 1935», som ble publisert etter hans død. I 1941 skrev Nock et todelt essay i «The Atlantic Monthly» med tittelen «The Jewish problem in America», hvor han argumenterte for raseteori. Slike holdninger er fullstendig uakseptable for enhver liberalist, og stiller Nock i et vesentlig mer negativt lys enn hans liberalistiske tekster fortjener.
