Kommentar

Bibliotek er framtidas institusjoner

Formålet med bibliotek er ikke å låne ut papirbøker. Hvis det var slik, vil bibliotekene ende på historiens skraphaug på samme måte som Kodak som trodde at deres forretningside var å selge analog film, mens den egentlig var å hjelpe folk å ta vare på viktige øyeblikk i livet – det som før i tida ble kalt Kodak-øyeblikk. Formålet med bibliotek er å sette folk i stand til å skaffe seg nødvendig kunnskap på en måte som er god for den enkelte og effektiv for samfunnet. Derfor er bibliotek mer viktig enn noensinne. Bibliotekene har gjennom sin årtusener lange historie vist seg svært tilpasningsdyktige til teknologiske endringer, så også i dag.

Redaktør i Liberaleren, Bent Johan Mosfjell, er en av de som ikke har skjønt ideen bak bibliotek. Bibliotek er ikke lenger nødvendig, for selv de fattige har råd til å kjøpe bøker som nesten ikke koster noe på Finn eller på loppemarked, skriver han.

Lars Egeland. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen CC.BY.SA.
Lars Egeland er bibliotekdirektør ved Universitetsbiblioteket OsloMet og medlem i hovedstyret i Norsk Bibliotekforening. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen CC.BY.SA.

Da de moderne folkebibliotekene ble skapt som en følge av den amerikanske revolusjonen, var ideen at selvstendige mennesker måtte ha mulighet til å skape sin egen suksess og det betinget en lik mulighet for tilgang til å tilegne seg kunnskap. Et demokrati var avhengig av opplyste folk. Derfor trengte USA biblioteker med tilgang for den brede allmennheten. Har dette forandret seg vesentlig?

I dag lever i et samfunn hvor kunnskapsutvikling er viktigere enn noensinne.  Ulikhet i tilgang til kunnskap er alle ulikheters mor. Manglende bruk av kunnskap er til hinder for utvikling av samfunnet. Kunnskap som vare har noen spesielle kjennetegn: Du vet ikke verdien av varen før du har kjøpt den, og da er den allerede betalt. Det betyr at en høy markedspris på kunnskap vil føre til et underforbruk av kunnskapen. At flere får tilgang til kunnskap, reduserer ikke varens verdi for den enkelte. Det vil si at samfunnet har interesse av at forskningsresultater som ofte er utvikla for offentlige midler, blir delt og gjort tilgjengelige for mange. Dette er i stort ideen bak et allment undervisningssystem og et allment biblioteksystem.

Jeg har selv bakgrunn fra fagbibliotek – men dette er generelle ideer som omfatter både folke og fagbibliotek. Bibliotek er en sektor, det lar seg ikke gjøre å lage et skarpt skille mellom fag- og folkebibliotek. Mange studenter bruker folkebibliotekene. Mange vanlige innbyggere kommer til fagbibliotekene med spesialiserte spørsmål som folkebiblioteket ikke kan svare på.

Mosfjell har rett i at bøker er lett tilgjengelig og forholdsvis billige. Hvis det var slik at hvis du var ute etter en bok, så kunne du klare deg med hvilken som helst bok. Men slik er det ikke. Du vil ofte være ute etter en spesiell bok av en spesiell forfatter, eller om et spesielt emne. Det kommersielle bokmarkedet i et land som Norge er nå slik at nye bøker kun er tilgjengelig i meget kort tid i bokhandelen. For de fleste bøkenes vedkommende, må du gå til biblioteket som er stedet der bøker gjøres tilgjengelig over år. Derfor er det slik at hver annen bok som leses i Norge kommer fra et bibliotek.

Jeg skrev nylig en artikkel der jeg prøvde å oppsummere hva kostnadene ville bli om jeg ikke hadde biblioteket, men måtte kjøpe tilgang til de artiklene som jeg brukte som kilder i skrivingen min. Prisen kom på over 3000 kr, i tillegg kommer selvsagt alt arbeidet jeg måtte gjøre for å kjøpe hver enkelt artikkel. Det er gjort mange slike undersøkelser om såkalt return on investment for bibliotek. Det betyr at man undersøker alternativ-kostnadene hvis man ikke hadde biblioteket. Konklusjonen er oftest at samfunnet tjener inn sine kostnader opp til tre ganger, ved å bruke bibliotek framfor å overlate kostnadene til hver enkelt. Som ansatt i et universitet, kunne jeg bedt arbeidsgiver dekke kostnadene. Eller jeg kunne selvsagt bedt avisa som trykte artikkelen om å dekke kostnadene for mine artikler. Mosfjell mener muligens at det er rimelig at en vanlig folkebibliotekbruker skulle betalt selv. Det vil selvfølgelig føre til mindre bruk av kunnskapen, og høyere enhetspris fordi færre brukere skal dekke kostnadene ved å gjøre artikler tilgjengelig. Men det viser at det er helt feil når Mosfjell mener at bibliotek ikke trengs mer fordi det de tilbyr nå er så billig at det kan skaffes på andre måter. Tvert i mot har prisene på kunnskap økt mye mer enn andre varer – fordi kunnskap er en så viktig produksjonsfaktor i samfunnet. Så hvis biblioteket var viktig tidligere for å gi fattige tilgang til bøker, er de enda viktigere nå for å gi alle tilgang til kunnskap.

Mosfjell har rett i at ikke alle bibliotek har alle bøker tilgjengelige. Men fordi bibliotekene samarbeider har vi et unikt system som gjør at nær sagt alle verdens bøker kan skaffes via bibliotekene.

I forlagsbransjen ser vi at salget av papirbøker går ned eller stagnerer. Nye fagbøker på smale områder har nesten ikke noe salg utover til bibliotek. Forlagene satser på e-bøker og lydbøker som brukerne vil ha. Derfor er det viktig at bibliotekene også får tilgang til å låne ut e-bøker og lydbøker og ikke blir sittende med den gamle teknologien som forlagene ikke lenger tjener penger på. Vi ser en stadig sterkere digitalisering i bibliotekene. I fagbibliotekene er den i stor grad dominerende. Det lånes ut minst ti ganger så mye digitale utlån som utlån av papirbøker. Denne utviklingen vil også komme i folkebibliotekene. Kunnskapsmengden er så stor at det er behov for at noen organiserer og gir veiledning i å finne fram i informasjonsmengden. Det kan bibliotekarene.

Overgang til netthandel utarmer byene. Det er behov for et ikke-kommersielt møtested der mennesker kan treffes på tvers av generasjoner, sosial tilhørighet, kjønn og rase. Et sted for en offentlig samtale. Derfor er det slik at den byen og tettstedet som ikke har et moderne og attraktivt bibliotek, må se å skaffe seg det før byen har dødd ut. Det ser vi at stadig flere gjør. Det bygges bibliotek som aldri før. Aldri før har så mange mennesker brukt bibliotekene som i dag. Bibliotek er en institusjon som er helt nødvendig for et samfunn der det er hensiktsmessig å dele informasjon og kunnskap slik at flest mulig får tilgang, og der man ønsker også å ha fysiske treffsteder som bidrar til by og tettstedsutvikling. Det er framtidas institusjon.

4.5 11 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet