For andre gang siden han ble innsatt for åtte måneder siden overlevet Perus president Pedro Castillo et forsøk fra kongressen på å avsette ham. Grunnlaget om at han er «permanent moralsk inkapabel» er juridisk tvilsomt.
I Peru velges både presidenten og kongressen for en periode på fem år. Landet er vanskelig å styre fordi kongressen ofte er nokså politisk fragmentert, med mange partier representert. Natt til tirsdag gjorde kongressen nok et forsøk på å få avsatt den venstreekstreme presidenten som ble innsatt på tohundreårsdagen for Perus selvstendighet; 28.juli 2021. 55 representanter stemte for, 54 mot, mens 19 var avholdende. Det var nødvendig med 87 stemmer for få grunnlovsmessig flertall for å avsette presidenten.
Ifølge El Comercio var det tre partier som stemte for; ultrakonservative Renovación Popular, sentrumhøyre-orienterte Avanza País og høyreautoritære Fuerza Popular som stemte for å avsette Castillo. Fuerza Popular er for øvrig partiet til Keiko Fujimori, som tapte presidentvalget mot Castillo i fjor. De som stemte mot å avsette Castillo var Perú Libre, Perú Democrático og Juntos por el Perú. Flere partier var delt. Også Al Jazeera har skrevet om saken.
I andre runde presidentvalget i Peru i fjor kunne sammenlignes med om du hadde hatt stemmerett ved et valg i 1933, og kandidatene var Hitler og Stalin. Hvem hadde du stemt på? I Peru valgte et meget knapt flertall (50,13%) venstreekstreme Pedro Castillo, sannsynligvis i frykt for at høyreautoritære Keiko Fujimori skulle føre sin fars politikk. Fujimori tok en Trump-manøver, og forsøkte å få underkjent stemmene i flere valgkretser.
Castillo hadde ingen erfaring fra nasjonal politikk i Peru, og hans korte presidentperiode har vært preget av skandaler og til nå fire regjeringsskifter. En av hans statsministre holdt bare i tre dager. Hans parti er langt unna flertall i kongressen, og Castillo har heller ikke klart å samarbeide med kongressens mange partier for å få gjennomført sin politiske agenda.
Kongressen forsøker å bruke en bestemmelse i grunnloven om at presidenten er «permanent moralsk inkapabel» til å inneha presidentvervet. Men spørsmålet er om kongressen misbruker denne bestemmelsen, som kan sammenlignes med den amerikanske grunnlovens tillegg nr 25; at den er ment å brukes dersom presidenten er for syk eller på annen måte ute av stand til å skjøtte sitt verv. Kongressen som ble valgt i 2021 forsøker derimot å avsette presidenten på grunn av politisk uenighet. Det samme skjedde i forrige periode, da president Vizcarra forsøkte å bekjempe korrupsjonen i landet. Vizcarra ble til slutt avsatt, noe som førte til flere presidentskifter i løpet av en ukes tid.
Presidenten har mistet mye støtte, men folk i Peru er lei korrupsjon og vanstyre. Selv om mange ønsker at Castillo skal gå av, er det også et ønske om å bli kvitt hele kongressen. I de mer enn 20 årene siden Alberto Fujimori ble avsatt for sitt forsøk på å jukse seg til en tredje presidentperiode har kongressen kun hatt én periode med et avklart flertall (av ett parti), og det var fra 2016 – 2021. Det resulterte imidlertid i en maktkamp mellom presidenten og kongressen, som førte til at Peru hadde fire presidenter i løpet av valgperioden. Den valgte presidenten trakk seg, visepresidenten ble avsatt av kongressen, den tredje trakk seg efter få dager på grunn av politiske uroligheter. Kun den fjerde (Sagasti) fikk sitte ut perioden. Han lovet å ikke stille opp i 2021-valget.
Perus skadeskutte president Castillo vakler videre. Han kan oppløse kongressen og utlyse nyvalg. Det er imidlertid små sjanser for at han får øket støtte i en ny kongress. Dermed er det mest sannsynlige at maktkampen mellom den lovgivende og den utøvende makten i Peru fortsetter.
