Magasin

Presidentvalg i Peru: Lykkes Keiko Fujimori i tredje forsøk?

Igjen blir det Keiko Fujimori, datter av den fengslede ekspresidenten Alberto Fujimori som går videre til andre runde av presidentvalget i Peru. Vil hun lykkes i sitt tredje forsøk på å bli president?

Søndag 11.april ble første runde av presidentvalget avholdt, med hele 18 kandidater. Årets valg er derfor blitt døpt det mest fragmenterte valget i Perus historie. Til tross for at det er obligatorisk å stemme, sank valgdeltagelsen til ca 71% – mot ca 82% i 2016.

Venstresidekandidaten Pedro Castillo vant overraskende første runde av årets valg, med 19,11%, mot 13,36% for Keiko Fujimori. Det blir dermed disse to som går videre til 2.runde. Det er forbudt å publisere meningsmålinger en viss tid før valget, derfor ble ikke Castillos fremgang fanget opp. Andre runde av presidentvalget foregår 6. juni. Ny president innsettes på Perus nasjonaldag 28.juli. I år er det ekstra spesielt, fordi det også er tohundreårsjubileum for landets uavhengighetserklæring. 

Financial Times skriver at velgerne i andre runde vil få et klart ideologisk valg, mellom en Castro-beundrer som har varslet nasjonalisering av viktig industri og en datter som vil videreføre arven fra sin høyreautoritære far; tidligere president Alberto Fujimori.

Det blir tredje gang Keiko Fujimori går til andre runde av et presidentvalg. I 2011 fikk Keiko 23,55% i første runde, mens venstrenasjonalisten og Hugo Chavez-eleven Ollanta Humala fikk 31,70%, I andre runde vant han med 51,45% mot 48,55% for Keiko. I 2016 vant Keiko første runde med 39,86% mens den moderate høyresidekandidaten Pedro Pablo Kuczynski fikk 21,05%. En uhyre jevn 2.runde ble avgjort ved at Kuczynski fikk 50,12%, mens Keiko fikk 49,88%. Selv om Keiko tapte presidentvalget fikk partiet hennes rent flertall ved valget til kongressen. Det førte til en stillingskrig mellom landets lovgivende og utøvende makt.

Kaotisk periode; forsøk på parlamentarisk kupp

På grunn av anklager om korrupsjon i forbindelse med Odebrechtskandalen trakk Kuczynski fikk seg som president i mars 2018. Hans visepresident Martin Vizcarra rykket opp, og i et forsøk på å bekjempe korrupsjonen oppløste han kongressen og skrev ut nyvalg til en spesialkongress der premisset var at den kun skulle sitte til neste ordinære valg, som altså var nå søndag. Flertallet i kongressen var lite interessert i Vizcarras forsøk på å bekjempe korrupsjonen. Kongressen utropte en av sine egne (Manuel Merino) til president. I Peru er det klar maktfordeling mellom statsmaktene, og dette forsøket på parlamentarisk kupp skapte sterke reaksjoner. Merino trakk seg efter noen dager, og Peru fikk dermed den fjerde presidenten i løpet av én valgperiode; Fransisco Sagasti. Han stilte i årets valg som kandidat til posten som 2.visepresident for sitt parti; Partido Morado. Vizcarra stilte for øvrig til valg til kongressen, og var den kandidaten som ble valgt fra Lima med flest stemmer.

Odebrechtskandalen har rammet Peru. Tidligere president Alan Garcia (1985 – 90/2006 – 11) skjøt seg selv da politiet skulle hente ham til avhør i 2019 i forbindelse med korrupsjonsskandalen, og døde av skadene. Alberto Fujimori (1990 – 2000) ble dømt for brudd på menneskerettighetene. Det er utstedt arrestordre på Alejandro Toledo (2001 – 2006) for korrupsjon. Pedro Pablo Kuczynski (valgt 2016) måtte som nevnt trekke seg, og hans efterfølger Martin Vizcarra ble avsatt av kongressen.  Også venstrenasjonalisten Ollanta Humala (2011 – 2016) ble arrestert og anklaget for innblanding i Odebrecht-korrupsjonen. Han var den eneste tidligere presidenten som stilte i årets valg, men han fikk minimal oppslutning.

Det politiske kaoset som har vært mer eller mindre permanent siden valget i 2016 har skapt en stor mistillit til landets styrende organer, og da spesielt kongressen. Korrupsjonen er utbredt, og landet er hardt rammet av koronaepidemien. Dødstallene pr døgn som ble offentliggjort på valgdagen var de høyeste siden pandemien startet. Peru har dødstall på 170,9 pr 100 000 innbyggere, det høyeste i Latin-Amerika. Pandemien har skadet økonomien voldsomt. Ifjor sank BNP med 11%.

Keiko Fujimori. (CC BY 2.0)

Keiko; sin fars datter

Av de to kandidatene som går videre til neste runde er Keiko Fujimori den mest kjente. Hun er datter av tidligere president Alberto Fujimori. Han vant overraskende valget i 1990, mot forfatteren Mario Vargas Llosa. Han fant Peru så vanskelig å styre at han avsatte kongressen, skrev ny grunnlov og utløste valg. Han gjennomførte en økonomisk politikk («Fujisjokk») med omfattende dereguleringer og liberaliseringer av økonomien, og bekjempet de to terroristgruppene Sendero Luminoso og MRTA, som hadde skapt store problemer i landet. Gjenvalget i 1995 var opplagt, men ut over i perioden ble han anklaget for menneskerettighetsbrudd i kampen mot terrorismen. I 2000 forsøkte han å jukse seg til en tredje periode, i strid med grunnloven. Opposisjonen boikottet valget. Da han var på statsbesøk i foreldrenes hjemland Japan i 2001 sendte han en fax om at han trakk seg. Dette ble avslått av kongressen, som vedtok å avsette ham isteden. Han ble senere utlevert av Chile, og fikk en dom for brudd på menneskerettighetene. Blant dem som sørget for bevisene var hans tidligere sikkerhetssjef Vladimiro Montesinos, som hadde mengder av videoopptak av bestikkelser av blant annet representanter i kongressen, de såkalte vladi-videos. Keiko har lovet å benåde faren, hvis hun blir valgt.

Mange i Peru er redde for at Keiko skal ta opp arven efter faren, og bli en autoritær leder. Samme dag som hennes presidentkampanje ble lansert ble det offentliggjort en meningsmåling som viste at 63% av peruanerne uansett ikke vil stemme på henne. Resultatet av første valgrunde var også langt dårligere enn i 2011 og 2016. I mars var andelen velgere som ikke vil stemme på henne sunket til 27%.  Hun har i valgkampen uttrykt at farens 10 år ved makten ikke var noe diktatur, til tross «for noen autoritære tendenser».

Men i kongressvalget som ble avholdt samtidig med presidentvalget ser det ut til at ca 10 partier blir representert, og det er langt unna flertall for Keikos parti. Uansett hvem som blir valgt vil det bli store utfordringer i å få til en styringsdyktig koalisjon. Politisk blir Keiko beskrevet som høyrepopulist med en oppfatning om at demokratiet må støttes opp av autoritet som politisk prinsipp. Også Keiko skal være innblandet i korrupsjonsskandalen rundt det brasilianske selskapet Odebrecht.

Castillo – venstrepopulist eller venstreekstrem?

Pedro Castillo vant første runde av valget, men så vidt over 19% av velgerne. Han har ingen nasjonal politisk erfaring, men var leder for fagforeningen for lærere. I 2017 ledet han en streik blant lærere mot president Kuczynski. Han ble nominert til presidentkandidat for partiet Peru Libre i desember 2020. I valgkampen lovet Castillo å benåde tidligere president Ollanta Humalas bror Antauro, som ble dømt til 19 års fengsel for opprør og kuppforsøk. Han har lovet å beholde lønnen som lærer hvis han blir valgt til president, og redusere lønnen til regjeringsmedlemmer og kongressrepresentanter med 50%. Børsen reagerte negativt på hans overraskende seier i første runde, og kursen på valutaen hadde sitt største fall siden korrupsjonssaken mot Kuczynski i desember 2017.

Castillo oppfattes som en venstrepopulist, men spørsmålet er om han ideologisk ligger lenger til venstre. I valgkampen ble det kjent at han hadde hatt møter med personer tilknyttet den politiske fløyen (Movadef) til den maoistiske geriljagruppen Sendero Luminoso. I typiske verdispørsmål skiller han seg lite fra de andre kandidatene ved årets valg, ved å være svært konservativ. Han er mot selvbestemt abort, homofile ekteskap, aktiv dødshjelp og at det undervises om likestilling mellom kjønnene i skoleverket.

Hvem vil støtte hvem før 2.runde?

Selv om venstresidekandidaten Castillo vant med 19% var det tre kandidater fra nokså ulike deler av høyresiden som tok de neste plassene, med en samlet oppslutning på nesten 37%. Den ultrakonservative (og medlem av Opus Dei) Rafael Lopez Aliaga ble nr 3, og den markedsliberale økonomen Hernando de Soto ble nr 4. Først på femteplass kom nok en venstrepopulist; Yonhy Lescano, med en mer klassisk venstresidekandidat, Veronika Mendoza som nr 6.

De to kandidatene som møtes “i finalen” må jakte på støtte fra de øvrige presidentkandidatene. Men forskjellene mellom både høyresidens og venstresidens mange kandidater er ikke små. Ukene fremover vil vise hvem som gir sin støtte til henholdsvis Pedro Castillo og Keiko Fujimori.

Svært splittet kongress

Det store antallet kandidater gjenspeiler også antallet partier som stilte til valg til kongressen. Kongressen har 130 representanter. Valgresultatet vil sannsynligvis gi kongressen en slik sammensetning de neste fem årene (presidentkandidaten i parentes), antall kongressrepresentanter, oppslutning ved kongressvalget, og i parentes (presidentkandidatens oppslutning i presidentvalget):

Peru Libre (Castillo), 37 mandater, 14,01% (19,11) – venstrepopulistisk parti

Fuerza Popular (Fujimori), 24 mandater, 11,12% (13,36) – høyreautoritært parti

Accion Popular (Lescano), 17 mandater, 9,23% (9,12) – sentrumvenstreparti

Allianza para el Progreso (Acuña), 15 mandater, 7,63% (6,05)

Renovacion Popular (Lopez Aliaga), 13 mandater, 9,07% (11,67) – ultrakonservativt parti

Avanza País (de Soto), 7 mandater 7,42% (11,60) – sentrumhøyreparti

Podemos Peru (Urresti), 5 mandater, 5,76% (5,64) – høyreorientert parti

Juntos por el Peru (Mendoza), 5 mandater, 6,62% (7,85) – sosialistisk parti

Somos Peru (Salaverry), 4 mandater, 6,04% (1,66) – sentrumhøyreparti – Vizcarra valgt til kongressen for dette partiet

Partido Morado (Guzman), 3 mandater, 5,3% (2,25) – sentrumsorientert parti, president Sagasti representerer dette partiet

5 5 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet