Magasin

Simen Velles viktige poeng

Det er tøffere å være en av gutta på gølvet nå en noen gang før. Og det er ikke likestilling som er problemet.

Norge er et hypermoderne land. Vi er tiår foran mange av våre ikke-skandinaviske europeiske venner når det gjelder elbiler. Vi er så avanserte innen kontantløs betaling at mange andre knapt skjønner hvordan det går. Det er forventet at folk betaler regninger og bestiller legetimer digitalt. Vi er så langt foran at vi nesten glemmer hvem som sitter igjen med svarteper. 

Skoletrette blir lønnstapere

Fram til og med 1980-tallet var det ikke uvanlig at noen kunne hoppe av under ungdomsskolen og likevel kunne ordne seg en god jobb. Nå er det svært vanskelig å komme seg inn på jobbmarkedet uten fullført videregående. SSB studerte to kohorter, 2008-09-kohorten og 2015-16-kohorten. Studien viste at antall menn med videregående utdannelse gikk ned fra 56 % sysselsatte i første kohort til 48 % i andre. Altså under halvparten. Fullført videregående lå på rundt 80 %, og fullført høyere utdannelse lå på rundt 90 %.  Og det i en arbeidsledighet på 2,5 % på landsnivå.

Langt verre er forventningene. En person uten videregående utdannelse kan ifølge SSB forvente seg en månedslønn på 24 600 (medianlønn for 2023), mens en med videregående skole tjener betydelig mer, hele 46 810. Har du bachelor, skal du visstnok ligge på en median på 53 000 kroner, eller en årslønn på 636 000 før skatt. Har du master, er tallet svimlende 64 310 (årslønn på 771 720). Kort sagt, dersom du er heldig nok til å få deg jobb med bare 10. klasse å vise til, så har du en bruttolønn på  52,5 % av en med videregående utdannelse. Og selv den er et godt stykke bak de som har sikret seg en bachelor.

Verden blir vanskeligere

For en akademiker er det fristende å konkludere med at det lureste rett og slett er å bite tennene sammen og fullføre videregående. Imidlertid er dette ikke lett for de skoletrette, de med forskjellige utfordringer som påvirker utdannelsen og de som av andre årsaker ikke greier å forestille seg et eneste sekund mer med diktanalyse, derivering eller mellomkrigskonjunkturer. 

Før fantes det flere muligheter for de som ønsket å få seg praktisk jobb. Problemet er at nå er for eksempel biler så avanserte at du ikke slipper til uten fullført yrkesfaglig videregående, og selv da er det anbefalt å ta fagskole innen bilteknikk. Og man er på ingen måte trygg på å slippe unna derivering og diktanalyse på videregående heller. Mye av det samme stemmer for elektrikere, murere, rørleggere og en rekke andre utdannelser. På en måte er det gode nyheter. Strengere krav til bygg og anlegg gjør at det er blitt slik. Men det skaper altså tapere.

Verden mot dem

Det er i denne sammenhengen vi må forstå den velmente, men klossede kommentaren til FpU-leder Simen Velle. For unge menn med lav inntekt og lav utdannelse er taperne. Gud forby at de er under 180 cm. Men handler dette om at likestillingen har gått for langt?

Nei, selv om det kan virke slik. Det er ikke kvinners skyld at menn dropper ut tidligere. Skolen er lagt opp til at folk som er flinke til å huske ting i et par dager og skrive det ned på en prøve greier seg fint. De de som sliter med dette og heller vil mekke eller fikse på noe har en mye lengre vei å gå. Jenter, som tradisjonelt modner raskere, passer også derfor mye bedre i skolen. Men dette er på ingen måte en kvinnekamp. Skolen har alltid belønnet en oppførsel som passer bedre til jenters hormonelle utvikling enn gutters. 

Problemet er jo at dette er vanskelig å se. Når unge menn opplever at verden er imot dem, er det langt mer fristende å skape en egen fortelling. I denne fortellingen er samfunnet imot dem. Av unge menn med lav utdannelse stemte bare 54 % i 2017-valget. Det er heller ikke et unntak. For hvorfor skal man stemme på noen som hittil ikke har gjort noe som helst med deres muligheter i samfunnet?

Problemet er at det ikke er så enkelt å vite hva man skal gjøre. Samfunnet går fremover, og de som ikke kan skaffe seg den kunnskapen som kreves i stadig større grad kommer til å fortsette å falle utenfor. Utenforskapet kan føre til at populisme på begge sider vokser. Det er ingen tjent med 

Dette er grunnen til at de bør tas på alvor. De fortjener bedre behandling, og de er blant de viktigste velgermassene som finnes.

Mest lest

Arrangementer