Kjernen i norsk statlig budsjettdisiplin har blitt utgjort av handlingsregelen. Kan det tenkes at denne regelen er destabiliserende. Altså at myndighetene kan drive norsk økonomi ut i ustabilitet samtidig som de følger handlingsregelens bokstav?
Hensikten med handlingsregelen er å fordele petroleumsformuen over flere generasjoner ved å fylle opp statsbudsjettet med en antatt permanentinntekt fra Oljefondet. Regelen sier at tre prosent av fondsverdien kan disponeres over statsbudsjettet. Det har i og for seg fungert til nå ved at politikerne ikke har brukt opp fondet. Støre ville sikkert ha sagt at regelen har tjent oss godt.
En grunn til dette kan rett og slett være at offentlig sektor fortrenger privat sektor og svekker økonomisk frihet i Norge. Utlendinger vil rimeligvis legge merke til at investeringer i Norge vil virke mindre attraktive. Enda mere relevant: de vil unngå å holde norske kroner fordi de tror at det er en søppelvaluta som svekker seg hele tiden. Det er som tyrkiske lire bare uten høye renter. Faktisk er rentene lavere enn i dollar. Mange finansielle aktører vil sikkert selge kroner og kjøpe dollar så lenge dagen er lang.
Kan det hende at handlingsregelen ikke vil tjene oss like godt i fremtiden? Kronesvekkelsen som har skjedd de siste par årene har vært en overraskelse for mange. En effekt av svekkelsen er at statsbudsjettet vokser. Kan det tenkes at det finnes en feedback loop som gjør at kronen svekker seg når statsbudsjettet vokser?
La oss se på kronekursen. Har den egentlig svekket seg noe særlig? Figuren under viser utviklingen i Norges Banks handelsvektede valutakursindeks (høyre akse, høyere indeksnivå betyr svakere krone). Figuren viser også valutakursutviklingen for NOK mot hhv USD og EUR (høyre akse). Målt mot den handelsvektede indeksen har kronekursen svekket seg over de siste 35 år. Svekkelsen har vært særlig markant de siste ti årene. Kronesvekkelsen mot indeksens bunnpunkt i 2013 er nærmere 50 prosent enn 40.
Kronesvekkelsen slår ut i fondsverdien. Figuren under, med data fra nbims nettside. Det gule feltet viser hvordan verdsettelsen av Oljefondet er påvirket av valutakursen. Figuren viser at 20 % av fondsverdien skyldes at kronekursen er lavere. Med andre ord: Oljefondet ser ut som om det har steget mye, målt i kroner, men for disse 20 prosentene er det ikke mulig å kjøpe flere iPhoner. Innskudd på fondet kjøper iPhoner, avkastning på fondet kjøper iPhoner (bortsett fra en interaksjonseffekt), men svakere krone kjøper ingen nye iPhoner.
sss
Nå tror jeg ikke at myndighetene er i ferd med å slippe norsk økonomi ned i et ukontrollert spin. Hvis situasjonen skulle bli dramatisk, så vil det selvsagt komme en respons. Det er heller ikke slik at det er vanskelig å peke på løsninger. Å erstatte handlingsregelen med en regel som begrenser veksten i offentlig sektor, vil ikke gi den ubalansen som jeg omtaler her.
Kanskje er ikke denne situasjonen først og fremst et problem. Kanskje er den først og fremst en mulighet for å trekke Norge, og norsk statlig pengebruk, i liberalistisk retning.
