Ukategorisert

Epostkampanjen – en måned efter

Idag er det én måned siden Liberaleren startet sin epostkampanje mot at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov. Vi gjør opp status.

Artikkelen som startet det hele ble publisert 13.januar, men vi skrev om direktivet allerede 25.november 2005.

Foranledningen til epostkampanjen var denne bloggposten og oppropet til Vox Populi, en lederartikkel i Minerva av Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen, og en artikkel i Dagbladet.

For å gjøre kampanjen synlig har vi laget et rødt felt øverst til høyre, over Kort Sagt-spalten, med lenke til kampanjeartikkelen.

For Liberaleren er denne saken mer enn godt stoff. Den inkluderer klassiske liberalistiske problemstillinger som å sette grenser for statens makt, retten til privatliv, personvern, og hver enkelts mulighet til å markere overfor myndighetene (mellom valg) sitt syn på én konkret sak. For Liberaleren er det utenkelig ikke å bidra med opplysning om og motstand mot EUs datalagringsdirektiv.

Svarene vi har mottatt
Det er naturligvis ikke lett å måle effekten av en epostkampanje. For å måle en direkte effekt har redaksjonens medlemmer sendt inn epost til stortingsrepresentantene fra sine fylker, i første omgang Finnmark og Akershus. Fra Akershus har Dagfinn Sundsbø, Sonja Sjøli og André Oktay Dahl svart. Fra Finnmark har Olav Gunnar Ballo svart. Redaksjonen tar gjerne imot eksempler på svar fra enkeltrepresentanter,partigrupper eller statsråder.

Av statsrådene er det kun fornyelsesminister Hedi Grande Røis som har svart på vår henvendelse – som ble sendt henne på selveste personverndagen.

Hvis andre får like dårlig svarprosent på sine henvendelser som Liberaleren har til nå, vil ikke kampanjen ha effekt. Da må vi gå ut i media og efterlyse svar. Lokale medier der du som innbygger og velger efterlyser svar kan jo ha effekt. Efterhvert som henvendelsene dekker hele Stortinget kan vi lage en statistikk over de enkelte partienes (manglende) svar, og selge inn dette til riksmedia.

Omtale og intervjuer om kampanjen
Liberalerens redaktør er blitt intervjuet om kampanjen i Klassekampen, Teknisk Ukeblad og iNorden. Det har også vært omtale i Digi.no og på iNorden.

Personvernkommisjonen har på sin hjemmeside et mediearkiv, og der er nå artikkelen om epostkampanjen. Vår omtale her.

Vi har bidratt til omtale ved å nevne kampanjen og stille spørsmål om den mest effektive motstanden, blant annet på nettmøter som Dagens Næringsliv og Aftenposten har hatt om direktivet. Datatilsynet stilte hos DN, personvernkommisjonen hos Aftenposten.

Lenker til kampanjen
Vi har bedt flere om å lenke til kampanjen, slik at den blir synlig og tilgjengelig også for publikum som vanligvis ikke leser Liberaleren jevnlig. Organisasjoner som Nei til EU lenker, det samme gjør partiet Venstre og flere fylkeslag. Kristelig Folkepartis Ungdom lenker, det samme gjør Unge Høyre og Unge Høyres leder har omtalt kampanjen kort i en bloggpost.

Det finnes flere Facebook-grupper mot direktivet, og den største av dem har over 16000 medlemmer. Denne gruppen lenker både til oppropet Vox Populi har startet, og til Liberalerens kampanje. Drømmen hadde vært at disse 16000 hadde sendt epost til samtlige stortingsrepresentanter i sitt fylke. Da ville mengden henvendelser vært umulig for Stortinget å ignorere.

Vi vil synliggjøre den brede motstanden
mot direktivet. Vi omtaler derfor både hvilke aviser, partier, organisasjoner og enkeltpersoner som tar stilling for eller mot direktivet, og hva som gjøres for å stanse direktivet.

Vi omtaler når lokal- og fylkeslag av partier vedtar årsmøteresolusjoner mot direktivet.

Av Venstres fylkeslag har Nordland, Hordaland, Rogaland og Akershus vedtatt årsmøteresolusjoner. Av lokallag har vi foreløbig registrert Eidsvoll Venstre.

Av Fremskrittspartiets fylkeslag har vi fått melding om at Hordaland har vedtatt årsmøteresolusjon. Her var bl.a stortingsrepresentant Arne Sortevik initiativtager.

Vi har gjort oppmerksom på at Venstres landsstyre tok avstand fra direktivet i mars 2006, at Norsk Presseforbund advarte mot direktivet i januar 2007, blant annet på grunn av faren direktivet utgjør for personvernet. Liberaleren har fått lov til å gjengi brevet som ble sendt til myndighetene. Også Dagbladet har i en artikkel skrevet om direktivet og pressens kildevern. Det har også Nettavisens Gunnar Stavrum.

Leder i Civita og tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet er mot direktivet, og tilhenger av veto om nødvendig.

Flere aviser har på lederplass tatt avstand fra direktivet, deriblant Dagbladet. Bergens Tidende har uttrykt bekymring for personvernets status. Også Le Monde Diplomatique har oppsummert motstanden så langt.

Flere er igang med aksjoner mot direktivet. Deriblant Ungdom mot EU, i Møre og Romsdal. En gruppe enkeltpersoner har satt opp en egen nettside for å informere om direktivet.

Gjesteskribenter – om direktivet
Liberaleren har lenge hatt en tradisjon med å invitere gjesteskribenter. Både Venstres nestleder Trine Skei Grande og leder i Kristelig Folkepartis Ungdom Kjell Ingolf Ropstad har skrevet om direktivet på Liberaleren.

Også flere har fått invitasjon til å skrive, men de har ikke svart.

Den eneste som er invitert i full offentlighet, og som har svart at han kan tenke seg å skrive, er SVs nestleder Audun Lysbakken. Men først ble han utfordret av Liberaleren.

Hvilken strategi er den beste?
På årsmøtet i Akershus Venstre sist helg ble det en diskusjon om man bør benytte veto – som er det mest drastiske virkemiddelet, eller bare la være å implementere direktivet, i påvente av EUs interne rettsprosesser. Det var enighet om ikke å avskrive noe virkemiddel.

Også i Samferdelsdepartementet, som har ansvaret for en eventuell implementering, vil nå gi inntrykk av at de ikke ser det som tvingende nødvendig å måtte legge ned veto som det eneste alternativ til implementering. Redningen kan bli at direktivet ikke anses som EØS-relevant. Da kan man unngå direktivet, og la hansken ligge hos EU.

Hvorfor gjør vi dette?
EØS-avtalen er også blitt karakterisert som et faxdemokrati. Norge har økonomisk medlemskap i EU, uten stemmerett. Nye lover og regler kommer på fax fra Brüssel, og Stortinget innlemmer dette i lovboken nærmest på samlebånd.

Er det mulig å vekke stortingspolitikerne til å sette ned foten? Til å bruke det sterkeste – og hittil ubenyttede – virkemiddelet som finnes? Reservasjonsretten.

Kanskje finnes det andre muligheter. For eksempel å la være å innlemme direktivet i norsk lov. Vi vet ikke hva som vil være lurest. Men vi vil ikke avskrive noe virkemiddel.

Uansett er det viktigste nå å vekke både Stortinget og folk flest. Derfor må det informasjon til, som gir grunnlag for stillingstagen.

Liberaleren er opptatt av å få den enkelte beslutningstager (spesielt på Stortinget) til å bli bevisst på hva direktivet innebærer så tidlig som mulig i prosessen, ta stilling (helst mot), og derefter gå ut i krigen mot direktivet. Derfor tror vi på daglige eposter til stortingsrepresentantene – fra flere og flere. Dette er en sak det ikke skal gå an å vente til desember med å uttale seg om. Når regjeringsapparatet har lagt alle premisser. Slaget står ikke i desember. Slaget står hver dag i hele 2008.

Det er altfor tidlig å konkludere. Det er altfor tidlig å gi seg.

Liberaleren fortsetter epostkampanjen mot at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov.

Delta du også!

0 0 vurdering
Vurdering
3 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Time
Time
12 years ago

Jeg regner med at Liberalerens redaktør, samt våre “allierte” i Venstre og andre organisasjoner, er kompromissløse på at datalagringsdirektivet i ingen form skal innføres i Norge. Følgende uttalelse fra Lars Sponheim inngir ikke akkurat tillit:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=515617

Anbefaler følgende artikkel for dem som er tilhengere av Venstres forslag om å gjøre EUs minstekrav til våre maksimumskrav: “De små skritts tyranni” av Vox populi (http://voxpopulinor.blogspot.com/2008/01/de-sm-skritts-tyranni.html)

trackback
12 years ago

[…] bedre måte å markere at det er to måneder siden Liberalerens epostkampanje startet, enn å delta på dagens høring i Stortinget om nettopp […]

trackback
12 years ago

[…] 15.juni 14.mai 14.april 13.mars 13.februar […]